Hopp til hovedinnholdet

Kan gjødsel basert på fiskeslam bli en fremtidig eksportartikkel?

mg202303_DSC00537

NIBIO-forskerne Eva Brod og Anne Falk Øgaard på omvisning hos Fredrikstad Seafoods. Foto: Morten Günther

Norge produserer store mengder fiskeslam som i stor grad «forsvinner» i havet. Nå undersøker forskerne hvordan man kan utnytte denne viktige ressursen bedre i fremtiden.

Nylig inviterte NIBIO til workshop om fiskeslam hos Fredrikstad Seafood ved Glommas utløp. Workshopen hadde om lag 50 deltagere. I tillegg til flere forskere deltok representanter fra både havbruksnæringa og gjødselnæringa.

Workshopen var en del av EU-prosjektet SEA2LAND som har pågått siden 2021. Prosjektet har 26 partnere i 11 land, inkludert Norge og Chile. Målet er å finne ut hvordan man kan lage gjødsel basert på restprodukter fra fiskeri og havbruk.

mg202303_DSC00498.jpg
Noen av deltagerne på workshopen hos Fredrikstad Seafoods. I tillegg deltok om lag 30 mennesker digitalt. Foto: Morten Günther

Testingen i full gang i Norge

– NIBIO er nærmest verdensledende når det gjelder forskning på fiskeslam som gjødsel, forteller forsker Bente Føreid.

– I SEA2LAND-prosjektet har vi allerede testet ut flere ulike gjødselprodukter i potteforsøk, forteller hun.

Her i Norge har Grønn Gjødsel AS i Rakkestad laget et pelletert produkt av tørket fiskeslam. Dessuten har Norsk Landbruksrådgiving Nord-Norge sett på hvordan man kan blande inn kompostert fiskeslam i torvfrie vekstmedier.

Oppsummert kan man si at fiskeslam har stort potensial som gjødsel. Det inneholder mye fosfor, en del nitrogen, men lite kalium. En utfordring med fiskeslam er at mye av de lettløselige næringsstoffene tapes til vannet allerede før man klarer å samle det opp. Dessverre er det disse lettløselige næringsstoffene som også er lettest tilgjengelige for plantene.

For å beholde så mye av næringsstoffene som mulig, er det viktig at slammet blir behandlet eller stabilisert på en eller annen måte. Forsøkene så langt viser at for mye fiskeslam kan være skadelig for plantene. Derfor er det viktig at slammet blandes med andre restprodukter og at mengden tilpasses plantenes behov for næringsstoffer.

– Forsøk viser at fiskeslam stimulerer til plantevekst i større grad enn man skulle tro ut fra fosforopptaket. Dette kan bety at slammet fungerer som en biostimulant, forteller Føreid.

– Vi må imidlertid gjøre flere undersøkelser for å finne ut av disse sammenhengene.

– Snart starter vi opp feltforsøk på fem ulike steder i Europa, forteller Føreid. Hensikten er å se om produktene oppfører seg på samme måte i felt som de gjør i potteforsøk. Tre ulike produkter skal testes i alle landene. Det er tørket fiskeslam fra Grønn Gjødsel AS, i tillegg til organisk gjødsel fra CATAR i Frankrike og gjødsel i væskeform fra FERTINAGRO i Spania. Dessuten skal hvert land teste et lokalt produkt.

Senere i prosjektet skal forskerne gjøre modellberegninger og livssyklusanalyser.

 

Store mengder fiskeslam tilgjengelig

– Hvert år produseres det mer enn 600 000 tonn fiskeslam i Norge, forteller seniorrådgiver Gjermund Bahr i NIBIO. Det meste meste produseres i åpne merder og lar seg vanskelig samle inn. Likevel, hvis vi kun fokuserer på landbaserte anlegg og settefiskanlegg, har vi fortsatt betydelige mengder slam tilgjengelig. Spørsmålet er hvordan vi kan utnytte denne ressursen.

– Vi ønsker å se på muligheten for å få fiskeslam godkjent som gjødselprodukt i EU, forteller Bente Føreid. Neste skritt blir å få det godkjent i økologisk jordbruk.

– EU har nylig åpnet for at man kan foreslå nye produkter til å bli vurdert inkludert i EU's positiv-liste over materialer som kan inngå i gjødselprodukter. Vi har foreslått fiskeslam, og vi har også bedt våre kontakter i SEA2LAND-prosjektet om å foreslå dette.

– Her i Norge har vi mye mer fiskeslam enn vi kan nyttiggjøre oss. Samtidig er gjødselbehovet økende i resten av verden. Dersom regelverket kommer på plass, ser vi for oss at norsk fiskeslam kan bli et viktig eksportprodukt i fremtiden.

mg202303_20230321_094401.jpg
NIBIO-forsker Bente Føreid forteller om EU-prosjektet SEA2LAND. Foto: Morten Günther

 

Fredrikstad Seafoods

Fredrikstad Seafoods er Norges første landbaserte anlegg for bærekraftig storskala lakseoppdrett. Anlegget har vært i drift siden 2019 og har levert laks til det europeiske markedet siden april 2020. Fredrikstad Seafoods har en produksjonskapasitet på 1 500 tonn pr. år.

For å øke fortjenesten har bedriften nylig besluttet å bygge om anlegget. I løpet av våren og sommeren vil laksen bli erstattet av Yellowtail Kingfish (Seriola lalandi) for det europeiske sushi-markedet.

mg202303_DSC00620.jpg
Laks fra Fredrikstad Seafoods. Snart må laksen vike når den nye arten, Yellowtail Kingfish, inntar anlegget. Foto: Morten Günther

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.