Hopp til hovedinnholdet

Har kartlagt organiske miljøgifter i fiskeslam

mg202304_DSC_2179

– Analyseresultatene tilsier at konsentrasjonen av organiske miljøgifter i samtlige fiskeslamprodukter var lavere enn gjennomsnittskonsentrasjonen av de samme stoffgruppene i avløpsslam, forteller NIBIO-forsker Eva Brod. Foto: Morten Günther

For første gang har forskerne kartlagt et utvalg organiske miljøgifter i fiskeslam. Alle fiskeslamprøvene som ble analysert inneholdt organiske miljøgifter, men i lavere konsentrasjoner enn det som er gjennomsnittet for norsk avløpsslam.

Fiskeslam fra oppdrettsanlegg består av fôrrester og ekskrementer. Som en del av en større studie for å finne ut om fiskeslam kan egne seg som gjødsel i landbruket, har det svært næringsrike slammet nå blitt analysert for et utvalg av organiske miljøgifter og tungmetaller.

Analyseresultater av elleve fiskeslamprodukter bekrefter funn av tungmetallene sink og kadmium, stort sett i konsentrasjoner som tillater bruk i norsk jordbruk med opptil 200 kg tørrstoff per dekar per år.

Når det gjelder de organiske miljøgiftene som er kartlagt i de analyserte produktene, forekommer disse i lavere konsentrasjoner enn gjennomsnittlig konsentrasjon av de samme stoffgruppene i norsk avløpsslam.

Laks i resirkuleringsanlegg på Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra. Foto: Terje Aamodt/Nofima
Laks i resirkuleringsanlegg på Nofimas forskningsstasjon på Sunndalsøra. Foto: Terje Aamodt/Nofima

Fiskeslam som gjødselalternativ

Miljøgifter er samlebetegnelsen for kjemiske forbindelser som er giftige. De er lite nedbrytbare og kan dermed svært lett hope seg opp i levende organismer.

Gjødselforskriften setter begrensninger for spredning av organisk materiale som inneholder uorganiske miljøgifter, det vil si tungmetaller. Det betyr at mengden fiskeslam det er lov å spre på kornåkeren, avhenger av hvor mye sink og/eller kadmium slammet inneholder. Jo høyere innhold av tungmetaller, desto lavere mengde fiskeslam kan man bruke. For innholdet av organiske miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer, er det aktsomhetsplikt hos produsenten som gjelder. Denne sier at fiskeslammet ikke skal inneholde organiske miljøgifter i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.

Så langt har det imidlertid vært lite kunnskap om innhold av organiske miljøgifter i fiskeslam. Særlig Mattilsynet har vært opptatt av at dette blir kartlagt.  

– Fiskeslam som gjødselalternativ er et nytt produkt, og frem til nå er det ikke gjort systematiske undersøkelser av slammets innhold av organiske miljøgifter. Man har derfor ikke visst hvorvidt organiske miljøgifter i fiskeslam faktisk utgjør et problem, forteller NIBIO-forsker og fiskeslamekspert Eva Brod.

I forbindelse med sitt postdoktor-prosjekt, FishBash, har Brod funnet ut at gjødseleffekten til fiskeslam fra settefiskanlegg er variabel, ettersom nitrogenet i slammet ikke alltid er i en form som er direkte tilgjengelig for plantene. 

– Nå som vi også har fått kartlagt en rekke uønskede organiske miljøgifter i fiskeslam, er vi ett skritt nærmere å finne ut hva som må til for å kunne utnytte denne næringsrike avfallsressursen på en trygg, miljøvennlig og effektiv måte i landbrukssammenheng, sier hun.

Slamproduktene som ble analysert stammer fra fem landbaserte settefiskeanlegg. Åtte produkter var tørket, én var flytende biorest etter biogassproduksjon og de to siste var tørket biorest. Her vises ett av de tørkede fiskeslamproduktene. Foto: Eva Brod
Selv om fiskeslam inneholder mye næringsstoffer, er gjødseleffekten variabel. Det skyldes at nitrogenet som slammet inneholder, ikke alltid er i en form som er direkte tilgjengelig for plantene. Fiskeslam er likevel verdt å satse på, ettersom det tilfører jorda organisk materiale, og kan erstatte en stor eller mindre del av mineralgjødselen alt etter hvilken kvalitet det har. Slamproduktene som ble analysert stammer fra fem landbaserte settefiskeanlegg. Åtte produkter var tørket, én var flytende biorest etter biogassproduksjon og de to siste var tørket biorest. Her vises ett av de tørkede fiskeslamproduktene. Foto: Eva Brod

Har testet for de samme miljøgiftene i fiskeslam som for fet fisk

Det er Havforskningsinstituttet som har analysert fiskeslamprøvene for NIBIO. De organiske miljøgiftene de testet for, er de samme som de tester for på fet fisk for å sikre god mattrygghet.

– Analyseresultatene tilsier at konsentrasjonen av organiske miljøgifter i samtlige fiskeslamprodukter var lavere enn gjennomsnittskonsentrasjonen av de samme stoffgruppene i avløpsslam, forteller Brod.

I dag er det lov, og vanlig, å bruke avløpsslam på norske jorder, riktignok med flere års mellomrom. Selv om innholdet av miljøgifter i norsk avløpsslam har gått nedover, tillater nemlig ikke Gjødselforskriften bruk av mer enn to eller fire tonn slamtørrstoff per dekar på et jorde i løpet av en tiårsperiode, avhengig av slammets tungmetallinnhold. Bruken forutsetter også at innholdet av andre helse- og miljøfarlige stoffer er såpass lavt at det ikke utgjør skade på helse eller miljø ved bruk.

– Det samme gjelder for fiskeslam når det brukes som gjødsel. Brukes det i henhold til Gjødselforskriften, mener vi det kan være et godt og effektivt gjødselalternativ uten at risikoen for opphopning av tungmetaller eller organiske miljøgifter i jord blir for stor, sier Brod.

Forskeren begrunner dette med at fiskeslam inneholder mye fosfor, et næringsstoff som er nødvendig for alt liv.

– Ved forsvarlig bruk av fiskeslam som gjødsel, sørger vi for at det livsviktige fosforet det inneholder ikke går tapt. Fiskeslam tilfører dessuten organisk materiale til jorda, noe som kan bidra til økt karbonbinding og bedre jordkvalitet, sier hun.

– Det er imidlertid viktig å opprettholde overvåkingen av fiskeslam over tid og teste det for flere organiske miljøgifter. Slik sikrer vi at miljøgifter i fiskeslam ikke byr på problemer for helse og miljø på sikt, legger hun til.

14-15 Hav.jpg

 

Organiske miljøgifter og tungmetaller i fiskeslam

De ikke-nedbrytbare organiske miljøgiftene som ble kartlagt i elleve fiskeslamprodukter er stoffgruppene PCB7, PBDE7 og dioksiner og dioksinliknende PCB. Slamproduktene stammer fra fem landbaserte settefiskeanlegg. Åtte produkter var tørket, én var flytende biorest etter biogassproduksjon og de to siste var tørket biorest. Kadmium- og sink-konsentrasjonene i alle produktene bortsett fra den flytende bioresten tilsier at fiskeslammet kan brukes i mengder opp til 400 eller 200 kg tørrstoff per år etter Gjødselvareforskriften.

Finansieringskilde: Nærings- og Fiskeridepartementet

Gjødselforskriften

Formålet med Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (Gjødselvareforskriften) er å sikre tilfredsstillende kvalitet på produkter som omfattes av forskriften, forebygge forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer, mv. av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.

I henhold til Gjødselvareforskriften, er det innholdet av tungmetaller som styrer bruken av gjødselvarer mv. av organisk opphav. Når det gjelder innhold av organiske miljøgifter, er det aktsomhetsplikt som gjelder. Bruken av fiskeslam styres stort sett av sink-innholdet i slammet, og noen ganger innholdet av kadmium.

Gjødselvareforskriften har vært under revidering siden 2010.

Gjødselvareforskriften: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-07-04-951

Kartlegger gjødseleffekten til fiskeslamprodukter

I postdoktor.-prosjektet Fra blått avfall til grønn ressurs: Fiskeslam som gjødsel i jordbruket (FishBash) studerer NIBIO-forsker Eva Brod hvilken effekt ulike behandlingsteknologier har på innholdet av næringsstoffer og tungmetaller i fiskeslam. Målet med prosjektet er å bidra til utviklingen av resirkulerings-gjødsel basert på fiskeslam som kan erstatte en del av mineralgjødselen i jordbruket.

Brod har gjennomført feltforsøk to steder for å klarlegge kvaliteten til fiskeslam som nitrogengjødsel og effekten på plantetilgjengelig fosfor i jord. Gjødseleffekten til fiskeslam blir sammenlignet med mineralgjødsel og med nitrogenkvaliteten studert med bruk av ulike metoder i laboratorium.

FishBash er finansiert av Forskningsrådet gjennom Havbruk2-programmet.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.