Hopp til hovedinnholdet

Fiskeslam har variabel effekt som nitrogengjødsel

Salmar_TKH_cropped

Som et rensetiltak, er fiskeoppdrettere med anlegg på land pålagt å samle opp fiskeslammet sitt før vannet fra anleggene kan slippes ut i fjorden. Fiskeslam er rikt på fosfor og nitrogen. Forskerne undersøker derfor om fiskeslam kan erstatte mineralgjødsel i landbruket. Karene på bildet er fra SalMars anlegg på Follafoss. Foto: Trond Knapp Haraldsen

Ny forskning viser at fiskeslam har mer variabel gjødseleffekt enn tidligere antatt. Det gjelder også for fiskeslam fra samme settefiskanlegg. For å kunne utnytte de verdifulle avfallsressursene fra oppdrettsnæringen best mulig, er det viktig at man først får klargjort hvilken kvalitet slammet har.

Som et rensetiltak, er fiskeoppdrettere med anlegg på land pålagt å samle opp fiskeslammet sitt før vannet fra anleggene kan slippes ut i fjorden. Fiskeslammet, som består av fôrrester og ekskrementer, utgjør et stort avfallsproblem for landbaserte oppdrettsanlegg.

Fordi fiskeslam er rikt på de livsviktige næringsstoffene fosfor og nitrogen, har forskere undersøkt om slammet kan erstatte mineralgjødsel i landbruket.  Det viser seg imidlertid at gjødseleffekten til fiskeslam fra settefiskanlegg er variabel, ettersom nitrogenet i slammet ikke alltid er i en form som er direkte tilgjengelig for plantene.

– For å kunne utnytte fiskeslam som gjødsel, er det viktig at vi først undersøker slammets nitrogeneffekt, forklarer NIBIO-forsker Eva Brod.

– Når effekten er kjent, vil vi ha kunnskap om hvordan ressursene i slammet kan utnyttes i jordbruket.

Feltforsøk_AFØ_cropped.jpg
Selv om fiskeslam inneholder mange næringsstoffer, viser ny forskning at gjødseleffekten er variabel. Det skyldes at nitrogenet som slammet inneholder, ikke alltid er i en form plantene som er direkte tilgjengelig for plantene. Fiskeslam er likevel verdt å satse på, ettersom det tilfører jorda organisk materiale, og kan erstatte en stor eller mindre del av mineralgjødselen alt etter hvilken kvalitet det har. Foto: Anne Falk Øgaard

Gjødseleffekten varierer tross lik behandlingsteknologi

I prosjektet FishBash, har Brod analysert seks fiskeslamprodukter som har vært gjennom ulike behandlinger for å redusere lukt og for å gjøre det flytende slammet lettere å håndtere. Fire av produktene er avvannet og tørket, ett består av flytende biorest etter biogassproduksjon, mens det siste er avvannet og tørket biorest.

– I utgangspunktet tenkte vi at de forskjellige teknologiene som blir brukt for å behandle fiskeslammet virket inn på gjødselkvaliteten til sluttproduktet, ettersom nitrogen tapes til luft ved høye temperaturer, sier Brod.

Forskerne fant imidlertid ut at opptil 70 prosent av det nitrogenet som er direkte tilgjengelig for plantene forsvinner ut med vannet allerede under avvanning på settefiskanlegget, altså før tørkeprosessen i det hele tatt har startet. Det meste av nitrogenet som er igjen, er lite tilgjengelig for plantene og har variabel effekt.

– Resultatene fra felt- og laboratorieforsøkene våre viser altså at gjødseleffekten av tørket fiskeslam i større grad bestemmes av noe annet enn bare behandlingsteknologien, sier forskeren.

Fiskeslamprøver.jpg
Fiskeslam i sedimentert form med 4-5 prosent tørrstoff (t.v.), fiskeslam i avvannet form med 25-35 prosent tørrstoff (i midten) og fiskeslam etter tørking med over 90 prosent tørrstoff. Foto: Eva Brod

God gjødseleffekt kan skyldes fôrrester

Andelen av fôrrester versus fiskeekskrementer i slammet kan være én av flere faktorer som påvirker i hvilken grad tørket fiskeslam egner seg som nitrogengjødsel.

– Det er mye som tyder på at det kan være fôrrestene i sluttproduktet, og ikke fiskens ekskrementer, som har betydning for god gjødseleffekt, forteller Brod.

Forskeren tror dette kan skyldes at fôret til settefisken består av lett nedbrytbare proteiner som inneholder organisk nitrogen, mens ekskrementer er dannet av fôr som har gått gjennom en fordøyelseskanal der lett tilgjengelig nitrogen allerede er tatt opp av fisken.  

– Teorien min er at det som kommer ut i andre enden av fisken, er såpass tungt nedbrytbart at fisken ikke har klart å nyttiggjøre seg det, som kan tilsi at det heller ikke er så tilgjengelig for plantene, sier Brod.

– Jeg tenker at hvis andel fôrrester, altså fôr som fisken av én eller annen grunn ikke har spist, er høy, så vil fiskeslammet ha en god gjødselkvalitet. Dette fordi slam med høyt innhold av proteiner vil være lett for organismene i jorda å bryte ned, og nitrogenet frigjøres til en form som plantene kan dra nytte av.

 

Fiskeslam tilfører jorda organisk materiale

NIBIO-forsker Eva Brod presiserer at det uansett er ønskelig med minst mulig spill av fôr i produksjonen av settefisk.

– Hvis gjødseleffekten til slammet er lav, må vi heller se om effekten kan økes gjennom etterbehandling, eventuelt om slammet kan brukes sammen med mineralgjødsel, sier hun.

Selv i tilfeller der slammet i utgangspunktet har lav gjødselkvalitet, er det ifølge forskeren fortsatt verdifullt og bør utnyttes.

– Fiskeslam tilfører jorda organisk materiale, sier Brod.

– Sett fra et sirkulærøkonomisk perspektiv, bør vi absolutt ta det i bruk som en erstatning for en større eller mindre del av mineralgjødselen, avhengig av hvilken kvalitet fiskeslammet har.

14-15.jpg
Kartlegger gjødseleffekten til fiskeslamprodukter

I post.doc.-prosjektet Fra blått avfall til grønn ressurs: Fiskeslam som gjødsel i jordbruket (FishBash) studerer NIBIO-forsker Eva Brod hvilken effekt ulike behandlingsteknologier har på innholdet av næringsstoffer og tungmetaller i fiskeslam. Målet med prosjektet er å bidra til utviklingen av resirkulerings-gjødsel basert på fiskeslam som kan erstatte en del av mineralgjødselen i jordbruket.

Brod har gjennomført feltforsøk to steder for å klarlegge kvaliteten til fiskeslam som nitrogengjødsel og effekten på plantetilgjengelig fosfor i jord. I tillegg har to demonstrasjonsfelt bli anlagt. Gjødseleffekten til fiskeslam blir sammenlignet med nitrogenkvaliteten studert med bruk av ulike metoder i laboratorium.

FishBash er finansiert av Forskningsrådet gjennom Havbruk2-programmet.

Organisk avfall som gjødsel
Viktige næringsstoffer går tapt

Tap av næringsstoffer til fjordene gjør dagens oppdrettsnæring lite bærekraftig. Næringstapet kan reduseres dersom fôrrester og fiskens avføring (fiskeslam) brukes som gjødsel i jordbruket, og næringssyklusen lukkes.

Frem til nå har behandlingsteknologier for fiskeslam blitt utviklet med et mål om å holde kostnadene nede og å redusere lukt. Produksjonen av høy-kvalitets gjødselprodukter har derimot ikke vært i fokus. Den nye gjødselvareforskriften som per i dag er under revidering vil sannsynligvis øke behovet for å transportere fiskeslam for å unngå at fosfor hoper seg opp i landbruksjord på Vestlandet og i Nord-Norge. Både oppdrettsnæringen, landbruket og beslutningstakere trenger derfor mer kunnskap for å utvikle resirkuleringsgjødsel basert på fiskeslam som kan erstatte mineralgjødsel i jordbruket.

Eva i felt - AF Øgaard_cropped.jpeg
NIBIO-forsker Eva Brod. Foto: Anne Falk Øgaard

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Fiskeslam fra fem settefiskanlegg for smolt ble analysert i både 2019 og 2020: Fire produkter som var tørket med ulik teknologi, en flytende biorest og en tørket biorest. Gjødselkvaliteten til fiskeslam var mer variabel enn tidligere antatt, også for fiskeslam fra samme settefiskanlegg. De fleste produkter var i kvalitetsklasse II pga. sink og/eller kadmium. Næringsstoffsammensetningen var ubalansert, med lavt nitrogen/fosfor forhold og lavt kaliuminnhold. Bioresten viste god nitrogeneffekt, men tørking reduserte nitrogenkvaliteten. I tørket fiskeslam forelå nitrogen hovedsakelig som tungt tilgjengelig organisk nitrogen, uavhengig av type behandlingsteknologi. Inkuberingsforsøk er et relativt rimelig verktøy som kan gi en god indikasjon på nitrogenkvaliteten i fiskeslam...