Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
presentation Sludge network meeting, 2025
Forfattere
Mélanie Spedener Gunnar Austrheim Alexandre Goudier Josh Hauer Juliette Helbert Marie Vestergaard Henriksen Remi Hérault Silje Maria Midthjell Høydal Sarah Lou Malick-Wahls Karen Marie Mathisen Mathijs Megens Anders Nielsen Franziska Veronika Schubert Morten Tofastrud Jenny Larsen Valaker Barbara ZimmermannSammendrag
Diskusjonen om husdyr på utmarksbeite i skog er sammensatt og går blant annet ut på hvordan det kan kombineres med skogdrift, rovviltforvaltning, og bevaring av biologisk mangfold. I dette forskningsprosjektet har vi undersøkt hvordan husdyr på sommerbeite i skog innenfor eller nær ulvesonen påvirker skogbruk og artsmangfold. Nærmere bestemt har vi studert effektene av sau innenfor rovviltavvisende gjerder og av frittgående storfe på granforyngelse og plante-pollinator samfunn i boreal produksjonsskog. Vi undersøkte hvorvidt beitedyrene gjorde skade på unge grantrær gjennom beiting og tråkk og hvorvidt de bidro til ungskogspleie ved å fjerne konkurrerende vegetasjon. I tillegg undersøkte vi hvordan beitedyr påvirket planter i feltsjiktet, blomsterressurser og pollinerende insekter. Hverken storfe eller sau førte til økte beite- og tråkkeskader på små grantrær. Både storfe og sau bidro til ungskogspleie ved å beite på løvtrær og ved å redusere høyden av feltsjiktvegetasjonen. Storfe førte til økt dødelighet hos gran, om så i svært begrenset omfang, mens sau førte til økt høydetilvekst. Både storfe og sau påvirket feltsjiktvegetasjonen, men storfe i større grad enn sau. Sau førte til redusert høyde av graminider, mens storfe førte til redusert høyde av graminider, lyng og urter, i tillegg til redusert mengde av graminider. Både storfe og sau påvirket blomsterressursene, og storfe hadde igjen større effekt enn sau. Mens sau førte til en nedgang i artsrikdom, førte storfe til nedgang i både artsrikdom og mengde av blomster. Både storfe og sau påvirket pollinerende insekter, og her førte begge til en nedgang i mengden av disse. Funnene våre tilsier at både sau innenfor rovviltavvisende gjerder og frittgående storfe godt kan kombineres med dagens skogbruk som har som hovedmål å produsere grantømmer ved bruk av flatehogst – i hvert fall når husdyrtetthetene er like lave som i våre studieområder. Vi var overrasket over at husdyrene hadde negative effekter på plante-pollinator samfunn. Dette er bekymringsfullt og bør tas hensyn til, særlig siden vi nesten utelukkende fant ville pollinatorer i studieområdene våre, som er av stor interesse i forhold til naturvern.
Sammendrag
Rosenort er en høyt verdsatt og populær urt i tradisjonell medisin. Det er en anerkjent medisinplante, verdsatt for sine svært aktive sekundære metabolitter. Globalt er det i dag et stort marked som etterspør ulike naturkost produkter. De viltvoksende bestandene av rosenrot kan derfor stå i fare for å bli overutnyttet og dyrking vil være nødvendig. I Russland som har lange tradisjoner for bruken av rosenrot, er arten rødlistet og planten ble i 2023 inkludert på CITES liste for handel med planter/plantemateriale (https://cites.org/sites/default/files/documents/E-CoP19-Prop-45.pdf). Det finnes relativt lite forskningsgrunnlag for dyrking. Forholdene ligger på flere områder til rette for at Norge kan bli en stor produsent av rosenrot og kvalitets produkter laget av rosenrot. Dyrking av planten er mulig (Dragland og Galambosi, 1996) men for å optimalisere dyrkingen er undersøkelser av forhold som oppal, gjødsling, vanning og etterbehandling etter høsting viktige. I denne dyrkingsveiledningen presenteres tidligere og nye resultater på en rekke undersøkelser som skal bidra til økt dyrking av rosenrot.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Payel Bhattacharjee YeonKyeong Lee Marcos Viejo Gareth Benjamin Gillard Simen Rød Sandve Torgeir Rhoden Hvidsten Brit Salbu Dag Anders Brede Jorunn Elisabeth OlsenSammendrag
Conifers are among the most radiosensitive plant species. Elevated, sublethal levels of ionising radiation result in reduced apical dominance in conifers, indicating a negative effect on shoot apical meristems (SAMs). The SAMs, harbouring the pluripotent stem cells, generate all the cells of the shoot, enabling growth and reproduction. However, knowledge on the effects of ionising radiation on such stem cells is scarce, but important for risk assessment and radioprotection of plants in contaminated ecosystems. Here, we assessed the sensitivity of in vitro-grown stem cells of Norway spruce to 144 h of gamma irradiation at 1–100 mGy h −1 , using such cells as a model for molecular toxicity of gamma radiation in conifers. Although there were no visible effects of the gamma irradiation on cell proliferation and subsequent embryo formation, dose rate-dependent DNA damage was observed at ≥ 10 mGy h −1 , and comprehensive organelle damage at all dose rates. Massive dose rate-dependent transcriptome changes occurred, with downregulation of a range of genes related to cell division, DNA repair and protein folding but upregulation of stress-related hormonal pathways and several antioxidant-related genes. The upregulation of such genes, survival and continued proliferation of at least a subset of cells and the post-irradiation normalisation of expression of DNA repair and protein-folding genes together with somatic embryo formation suggest that stem cells are able to recover from gamma-irradiation-induced stress. Collectively, regardless of cellular abnormalities after gamma irradiation, and huge transcriptomic shifts towards stress management pathways, the pluripotent stem cell cultures were able to retain their stemness.