Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
We tested whether windthrow damage to Nordic conifer foreststands could be reliably detected as canopy height decreasebetween a pre-storm LiDAR (Light Detection and Ranging) digitalsurface model (DSM) and a photogrammetric DSM derived froma post-storm WorldView-3 stereo pair. The post-storm ground refer-ence data consisted of field and unmanned aerial vehicle (UAV)observations of windthrow combined with no-damage areas col-lected by visual interpretation of the available very high resolution(VHR) satellite imagery. We trained and tested a thresholding modelusing canopy height change as the sole predictor. We undertooka two-step accuracy assessment by (1) running k-fold cross-validation on the ground reference dataset and examining theeffect of the potential imperfections in the ground reference data,and (2) conducting rigorous accuracy assessment of the classifiedmap of the study area using an extended set of VHR imagery. Thethresholding model produced accurate windthrow maps in dense,productive forest stands with a sensitivity of 96%, specificity of 71%,and Matthews correlation coefficient (MCC) over 0.7. However, insparse and high elevation stands, the classification accuracy waspoor. Despite certain collection challenges during the wintermonths in the Nordic region, we consider VHR stereo satelliteimagery to be a viable source of forest canopy height informationand sufficiently accurate to map windthrow disturbance in foreststands of high to moderate density.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Forfattere
Sjur Sandgrind Xueyuan Li Emelie Ivarson Eu Sheng Wang Rui Guan Selvaraju Kanagarajan Li-Hua ZhuSammendrag
The wild species field cress ( Lepidium campestre ) has the potential to become a novel cover and oilseed crop for the Nordic climate. Its seed oil is however currently unsuitable for most food, feed, and industrial applications, due to the high contents of polyunsaturated fatty acids (PUFAs) and erucic acid (C22:1). As the biosynthesis of these undesirable fatty acids is controlled by a few well-known major dominant genes, knockout of these genes using CRISPR/Cas9 would thus be more effective in improving the seed oil quality. In order to increase the level of the desirable oleic acid (C18:1), and reduce the contents of PUFAs and C22:1, we targeted three important genes FATTY ACID ELONGASE1 ( FAE1 ), FATTY ACID DESATURASE2 ( FAD2 ), and REDUCED OLEATE DESATURASE1 (ROD1 ) using a protoplast-based CRISPR/Cas9 gene knockout system. By knocking out FAE1 , we obtained a mutated line with almost no C22:1, but an increase in C18:1 to 30% compared with 13% in the wild type. Knocking out ROD1 resulted in an increase of C18:1 to 23%, and a moderate, but significant, reduction of PUFAs. Knockout of FAD2 , in combination with heterozygous FAE1fae1 genotype, resulted in mutated lines with up to 66% C18:1, very low contents of PUFAs, and a significant reduction of C22:1. Our results clearly show the potential of CRISPR/Cas9 for rapid trait improvement of field cress which would speed up its domestication process. The mutated lines produced in this study can be used for further breeding to develop field cress into a viable crop.
Forfattere
Aasne Jordheim Lars Sandved Dalen Wenche Aale Hægermark Birgitte Kjos Fonn Vigdis Wie TorsteinssonSammendrag
En annonse for fagforfatterstudiet ved OsloMet lokket meg tilbake til skolebenken. Men etter hvert som fokuset skiftet fra skriveprosessen til journalistikk og metode, ble jeg frustrert. Jeg bestemte meg for å finne ut mer om studiet og hva andre tenkte om det.
Sammendrag
På 1940- og 50-tallet ble det plantet mye ny granskog i Nord-Norge. Nå begynner skogen å bli hogstmoden, og spørsmålet er om grantømmeret egner seg som
Sammendrag
På 1940- og 1950- tallet ble det plantet mye ny granskog i Nord- Norge. Nå begynner skogen å bli hogstmoden. Men egner den seg som trelast til bruk i bærende konstruksjoner?
Sammendrag
På 1940- og 1950-tallet ble det plantet mye ny granskog i Nord-Norge. Nå begynner skogen å bli hogstmoden. Men egner den seg som trelast til bruk i bærende konstruksjoner?
Sammendrag
På 1940- og 50-tallet ble det plantet mye ny granskog i Nord-Norge. Nå begynner skogen å bli hogstmoden, og spørsmålet er om grantømmeret egner seg som trelast til bruk i bærende konstruksjoner, skriver Lars Sandved Dalen i NIBIO.
Sammendrag
I hundrevis av år har havis fraktet med seg drivtømmer fra de store russiske skogene og presset dette i land på Finnmarkskysten. Forskere analysere nå stokkene for å finne ut hva de kan fortelle om klimaendringer.
Sammendrag
Over hele Europa registreres skogene for å måle hvor mye de har vokst og hvilke arter som vokser hvor. Gjennom EU-prosjektet PathFinder skal