Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Blum Bernard Solveig Haukeland Ralf-Udo Ehlers Heikki Hokkanen Kirsten Jung Ulli Kuhlmann Ingeborg Menzler-Hokkanen Willhem Ravensberg Herman Strasser P Warrior Michael WilsonSammendrag
Artikkelen omhandler spesielt regulering og risikovurdering for bruk av nyttenematoder i biologisk bekjempelse av skadedyr.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Rapporten gir eit oversyn over kva sortar innan slekta Ribes som bør bevarast i Norge, og kva strategiar som bør nyttast i bevaringa.
Forfattere
Francis Nwilene May-Guri Saethre Olusegun OkhidievbieSammendrag
African rice gall midge (AfRGM), Orseolia oryzivora Harris & Gagné (Diptera: Cecidomyiidae), is a serious insect pest of rainfed and irrigated lowland rice in West Africa. Several AfRGM management strategies have been advocated. Of these, host plant resistance and biological control appear as environmentally friendly options, compatible with other non-disruptive pest control methods. Most of the Oryza sativa rice varieties resistant to the closely related Asian gall midge are moderately to highly susceptible to the AfRGM in West Africa. As of today, no O. sativa with high levels of resistance to AfRGM is available. However, high levels of resistance to AfRGM exist among Oryza glaberrima varieties. The difficulty in identifying source material with stable resistance to AfRGM may be due to rice genotypes differing in their reaction to genetically diverse pest populations. Combined effects of AfRGM parasitoids "endoparasitoid Platygaster diplosisae Risbec (Hymenoptera: Platygasteridae) and the solitary ectoparasitoid Aprostocetus procerae Risbec (Hymenoptera: Eulophidae) may result in up to 80% parasitization of AfRGM late in the growing season. Unfortunately, this high level of parasitization does not necessarily mean effective control of AfRGM, but it does show that the parasitoids have potential for the control of AfRGM and, if well manipulated, will provide effective control of AfRGM. Given that considerable progress has been made in identifying sources of resistance to AfRGM, but that levels of resistance are very low, can AfRGM parasitoid activity be interfaced with low levels of resistance for more efficient control of this pest? To optimize the benefits from integrating the breeding for resistance to AfRGM and biological control, four rice varieties showing different levels of resistance were used to determine whether these differences in resistance affected parasitism of P. diplosisae and A. procerae under no-choice conditions. It is desirable that these management options be either complementary or synergistic and not antagonistic, disruptive and complex. Knowledge of such interactions should be explored by plant breeders and chemical ecologists aiming at producing rice varieties possessing appreciable levels of resistance to AfRGM and able to encourage parasitoid activity in rice-based ecosystems.
Forfattere
May-Guri Saethre Francis Nwilene Olusegun OkhidievbieSammendrag
African rice gall midge (AfRGM), Orseolia oryzivora Harris & Gagné (Diptera: Cecidomyiidae), is a major constraint to rainfed and irrigated lowland rice production areas in the Guinea savanna, derived savanna and humid forest agro-ecological zones of West Africa. The two most important natural enemies of AfRGM are the indigenous parasitoids Platygaster diplosisae Risbec (Hymenoptera: Platygastridae), and Aprostocetus procereae Risbec (Hymenoptera: Eulophidae). A promising strategy to control AfRGM is the combination of host plant resistance (HPR) and biological control (natural enemies). Both of these approaches are uniquely suited to low-input insect pest control systems. However, the results of combining biological control and HPR in a new integrated pest management system is unpredictable, and their potential interactions not understood. The awareness of plant effects up the tritrophic system is essential in integrating plant breeding and biological control: the effects of resistance factors in the rice varieties on the developing midge larvae are likely to be exhibited on the next trophic level of association, i.e. on the AfRGM parasitoids. A joint project between WARDA and the Norwegian Crop Research Institute (NCRI) is focusing on the interactions of HPR and biological control of AfRGM. The present study highlights possible effects of ten rice varieties on biological parameters of P. diplosisae and A. procerae. The parasitoids" functional response in relation to prey density (percent parasitism), and their numerical response (reproduction) were investigated under no-choice conditions of rice varieties in individual cages and under multi-choice conditions of rice varieties in a paddy screenhouse. Preliminary results from the cage-experiments showed synergistic effects between the different rice varieties and A. procerae on AfRGM suppression.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Ugras fra IVAR- kompost
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
God overvintring er avgjørende for å lykkes med dyrking av høsthvete (Triticum aestivum L.). Risiko beregninger for dyrking av høsthvete i et klima i endring og på nye steder avhenger mye av tilgang på overvintringsmodeller som kan kvantifisere forhold mellom ulike klimatiske faktorer og plantenes evne til å overleve vinteren. Feltforsøk ble anlagt vinteren 2002/03 på tre steder, Stjørdal (63°29"N, 10°52"E, 26 moh ), Selbu (63°20"N, 11°01"E, 165 moh) and Oppdal (62°34"N, 9°40"E, 590 moh), med to høsthvete-sorter, Bjørke og Portal. Alle plantene ble sådd i kasser og herdet ute under naturlige forhold i Stjørdal. I november ble de så distribuert til de tre feltene. En gang i måneden fra november til april ble planter hentet inn fra feltene og testet for frost toleranse, vekstpotensial og innhold av karbohydrater. Resultater fra disse feltforsøkene vil bli brukt i det videre arbeidet med å utvikle en overvintringsmodell for høsthvete.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Sluttrapport til oppdragsgjevar Felleskjøpet Fôrutvikling
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. RosselandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Isesjø har hatt en meget dårlig vannkvalitetsutvikling de siste årene med bl.a. Algeoppblomstring, noe som skaper bekymring med tanke på at Isesjø er drikkevannskilde. Oppblomstringen av alger kan også ha helsemessige effekter for badende. Fosfortilførselen er hovedproblemet og det er aktuelt med tiltak mot avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruksarealer i nedbørfeltet. Det er gjennomført kvalitetsundersøkelse av alle separate avløpsanlegg og fosforutslipp er beregnet. For landbruket er data om faktisk arealbruk sammenholdt med kart over erosjonsrisiko og erosjon og fosforavrenning er beregnet. Husdyrgjødselproduksjonen er beregnet og det er estimert et tap av fosfor til Isesjø fra husdyr. Det er aktuelt med tiltak mot avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruksarealer i nedbørfeltet. Fosforregnskapet indikerer at det kan være en betydelig egengjødsling fra sedimenter. For avløp er det foreslått tiltak som vil redusere fosforutslippet fra ca 85 til ca 35 kg fosfor per år. For landbruksarealene er det foreslått endrede driftsformer som etter beregningen vil redusere fosforutslippet fra ca 260 til 90 kg fosfor per år. Bruk av fosforresponsmodeller på overvåkingsdata indikerer en fosfortilførsel til Isesjø tilsvarende ca 2300 kg P/år. Modellene indikerer at ca 980 kg må fjernes for å gi Isesjø en total fosfor konsentrasjon lavere enn 10ug P/l. I forbindelse med fosforresponsmidelleringen ble det avdekket at den søndre delen av Isesjø er en meget mer sårbar resipient enn den nordre. Det kan være grunnlag for differntiert forvaltningspraksis. Kommunen anbefales å løse spredt avløp etter en helhetlig plan for alle anlegg i området. Kommunen bør vurdere å iverksette videre undersøkelse av interngjødslingsproblematikken. Det er knyttet betydelig usikkerhet til beregningene, men etter vår vurdering bør resultatene kunne benyttes som beslutningsgrunnlag for tiltak. Kommunen anbefales å føre en restriktiv politikk for alle mulige fosforkilder i nedbørsfeltet, og ta i bruk de virkemidler som kommunen har bl.a gjenom drikkevannsklausulering om nødvendig for å få en rask reduksjon av tilførslene. Etter vår vurdering vil det være muligheter for ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra landbruket. Forholdene krever videre undersøkelser i felt.