Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron Eid Kåre HobbelstadSammendrag
I løpet av 30 år med Edb-programmer for langsiktige analyser i skog har det vært en utvikling fra forholdsvis enkle modeller, med få muligheter til å endre forutsetninger og med rene kvantummessige prognoser, til modeller med store muligheter til å endre forutsetninger og der det kan gjøres både kvantumsmessige og økonomiske analyser.AVVIRK-2000 bygger på det tidligere utviklede programmet AVVIRK3. Foruten en del mindre endringer i ulike deler av modellen, har en i AVVIRK-2000 lagt vekt på å gjøre bruttoverdi- og driftskostnadsberegningene mer fleksible. Det er videre lagt opp til muligheter for «alternativ» skogbehandling utover det tradisjonelle «bestandsskogbruket». I tillegg er det lagt til rette for bruk av, og kommunikasjon med, eksisterende bestandsregistere. Foruten resultater på skognivå presenteres det nå etter en prognose med AVVIRK-2000 detaljerte opplysninger knyttet til utvikling, avvirkning og kontantstrøm i enkeltbestand. I en AVVIRK-2000 prognose vil det på basis av takstgrunnlaget, brukerdefinerte forutsetninger for skogbehandling og modellgrunnlaget bli beregnet utviklingsbaner for hvert enkelt bestand i en skog. Disse utviklingsbanene vil, sammen med den overordnede strategien for avvirkning i skogen, danne grunnlaget for den ferdige prognosen. Ut fra dette kan AVVIRK-2000 brukes til å:analysere sannsynlig og/eller potensiell avvirkning og kontantstrømanalysere sannsynlig og/eller potensiell investeringsintensitet i skogkulturanalysere sannsynlig og/eller potensiell utvikling av skogtilstandenkartlegge lønnsomheten av ulike investerings - og avvirkningsstrategier.
Forfattere
J YstaasSammendrag
Artikkelen gjev ei kort omtale av bakgrunnen for skipinga av Ullensvang Forsøksgard
Sammendrag
Ved Planteforsk Plantevernet har vi et treårig prosjekt med finanisering fra Norges forskningsråd og samarbeid med fire store gartnerier som bl.a. produserer begonia, undersøkt en rekke forhold som er av betydning for utvikling av bakterievisning.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
På grunnlag av jordanalysedata, grasdekkets tilstand, jordforhold, driftsopplysninger, klimaforhold og rotstudier er baneanlegget beskrevet, og det er utarbeidet forslag til tiltak for sikring, fornyelse og drift av grasarealer på Alfheim stadion i Tromsø.
Forfattere
Nina OpstadSammendrag
Sortsomtale av hageblåbærsorten "Hardyblue
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Undersøkelsene tok sikte på å undersøke virkningen av barklag i forskjellige tykkelser på eldre furutrær og av et 5 cm dekklag av råslam på unge planter, i begge tilfeller på næringsfattig, sedimentær jord. Slameffekten sammenlignes med effekten av fullgjødsel D. Registreringene dekker 19-24 vekstsesonger. Resultatene viste at det kan legges ut opptil 80 cm bark uten å skade trærne. Barklag med tykkelser på 40-80 cm ga størst vekstøkning, som startet 6-7 år etter utlegging. Det var i en periode tre ganger så rask vekst i barkruter som i ruten uten bark. Råslam ble brukt for å bedre vekstforholdene etter skogbrann på næringsfattig mark og ga en vedvarende rask vekst gjennom registreringsperioden. Plantehøyden økte 2,5 ganger i forhold til ubehandlet rute. Til tross for at vekstforholdene opprinnelig var dårligere, var veksten større i slamruten enn i ruter som var intensivt gjødslet med fullgjødsel i perioden 1983-1988. Det var liten påvirkning fra slamlaget på konsentrasjonen av andre grunnstoffer enn makronæringsstoffer i plantenes nåler, og det skjedde liten anrikning i utfellingslaget under slamdekningen. Gjødsling med fullgjødsel økte elgbeitingen på forsøksplanter.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
I Norge har vi fire naturlige bartreslag. Minst kjent av disse er barlind. Navnet barlind er særnorsk og uten kjente røtter. Utbredelse, vokstform, historisk bruk og mytologisk betydning er omtalt.
Forfattere
Geir I. Vestøl Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag