Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen N. Vagstad Lillian Øygarden Jan Netland Ole Martin Eklo Kirsten Tørresen J. MorkenSammendrag
Sammendrag: Rapporten er en del av TKU- utredningen i forbindelse med etablering av Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Den vurderer hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikeren. Det er spesielt fokusert på risiko for avrenning av pesticider, hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og avrenning av næringsstoffer. Hovedkonklusjonen er at dagens vannkvalitet er dokumentert å være god og det er derfor ikke behov for spesielle tiltak nå. Ut fra en føre-var strategi foreslås det en rekke miljøoptimaliseringstiltak for å redusere avrenning av pesticider og næringsstoffer samt å begrense hygienisk belastning fra husdyrgjødsel. Slike tiltak må detaljplanlegges på det enkelte bruk som en del av det obligatoriske miljøplanarbeidet framover. Av dette følger at det ikke er gjort anbefalinger om anskaffelse av spesielt utstyr for spredning av husdyrgjødsel eller pesticider nå. Som en del av føre-var strategien foreslås det jevnlige informasjonsmøter med dokumentasjon av utviklingen av vannkvalitet, endringer av driftsformer, utstyrsutvikling, lover, påbud og tilskuddsordninger, for bl.a å kunne sette i verk nødvendige tiltak dersom behovene skulle tilsi det. Rapporten diskuterer framtidige hypotetiske situasjoner med f.eks store endringer i husdyrhold og driftsstrukturer, og gir råd om bl.a husdyrgjødselhåndtering; lagring, arealer som bør unndras fra spredning og utstyr som kan brukes for hygienisering. For pesticider er det vurdert som viktig å bevare sikkerhetssoner mot vassdrag og ellers følge nøye opp generelle råd gitt ved autorisasjonskurset for bruk av pesticider, i tillegg til en størst mulig begrensning i bruksomfanget. Rapporten omhandler også forhold knyttet til avrenning i nedslagsfeltet oppstrøms Eikeren og gir råd om aktuelle tiltak og virkemidler knyttet til husdyrhold dersom det skulle bli behov for dette.
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund Braut Hans R. GislerødSammendrag
Luftfuktigheten spiller en avgjørende rolle når det gjelder melduggangrep i veksthus. Ved høy luftfuktigheter spirer melduggsporene best, og sporene spredes når luften blir tørr. Derfor vil høy luftfuktighet om natten og lav fuktighet om dagen , gi optimale forhold for melduggen. Derfor er det spesielt viktig å unngå høye luftfuktigheter om natten når det er solrike og tørre dager.
Forfattere
Mads SvennerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten presenterer en laboratoriemetode for bestemmelse av effekter på frysing og tining på aggregatstabilitet. Steg for steg prosedyrer for de ulike delene av behandlingen er beskrevet i detalj. Behandlingen omfatter uttak av jord, sikting av jord til ønsket aggregatstørrelse, pakking av jord i sylindre, innstilling av vanninnhold i prøvene, fryse-tine behandling under kontrollerte forhold, og stabilitetstester med regnsimulator og våtsikteapparat.
Sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder, og hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store og u-inngjerdede utmarksbeiter. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de seks ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales tre metoder benyttet under norske forhold: Vokterhunder på patrulje, vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauen går i flokk eller at hundene er sterkt sosialisert på sau, og er dermed tilpasset det norske beitebruket. De andre metodene krever en omlegging av saueholdet, men har imidlertid vist seg å ha en enda sterkere tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En punktvis beskrivelse over sosialiseringsopplegget sett i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er tidligere utviklet diameter-og høydefordelingsmodeller for ensaldret gran-og furuskog. Hensikten med det foreliggende arbeidet har vært å teste disse modellene på bestand med flere treslag, og som har ulik grad av variasjon med hensyn på trærnes størrelse og alder. Data fra 177 bestand i hogstklasse IV-V ble brukt i testene. Testingen av modellene ble gjort både ved direkte å vurdere de predikerte diameterfordelingene, og ved å vurdere verdiene for volum, bruttoverdi, driftskostnader og rånetto som ble avledet fra de predikerte fordelingene. Testene viste at modellene vil kunne gi betydelige systematiske og tilfeldige feil. Generelt er det derfor stor usikkerhet knyttet til bruk av modellene. Modellene anbefales ikke brukt som grunnlag for å beskrive starttilstanden ved framskrivninger i fleraldret skog. For slik skog bør det utvikles egne modeller. Modellene anbefales heller ikke brukt for verdsetting ved ekspropriasjon av skog. Modellene bør kunne brukes i skogbruksplansammenheng for å beregne dimensjonsfordelinger som grunnlag for vurderinger av tømmerkvalitet/sortimentsfordeling, og i prognoser der hensikten er å sammenligne ulike alternativer for skogbehandling. Dette betinger imidlertid at en gjør en klassifisering i bestand i form av tynnet/ikke tynnet og/eller fleraldret/ ensaldret slik at modellene brukes under skogforhold mest mulig lik det de er utviklet for.
Forfattere
Ann Kristin Petersen Birger SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerer denne våren en ny forsøksserie med avkom fra engelmannsgran (Picea engelmannii) fra Kaupanger frøplantasje i indre Sogn. Det er ingen interesse for engelmannsgran i skogbruket lenger, men juletredyrkere ønsker engelmannsgran fordi den er forholdsvis blå, symmetrisk og slank. Flere juletredyrkere på Vestlandet har også god erfaring med planter fra Kaupanger frøplantasje, og derfor har blant annet Vestnorsk Pyntegrøntlag vært pådriver for å få igang testing av kloner i denne plantasjen
Forfattere
Lars Nesheim Jørn Brønstad Birger VoldenSammendrag
I åra 1995 til 1996 vart det i alt lagt ut 28 forsøksfelt med fire sortar av engrapp (Poa pratensis L.) ved Planteforsk-einingane Kvithamar og Vågønes og i forsøksringar i store delar av landet. Målet med granskinga var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med tre mykje brukte sortar av engsvingel (Festuca pratensis Huds.), fleirårig raigras (Lolium perenne L.) og hundegras (Dactylis glomerata L.). Forsøksfelta vart anten slått 2-3 gonger (slåtteregime) eller 4-5 gonger (beiteregime). Sortane av engrapp hadde like god, eller betre, dekking om våren i alle forsøksåra i høve til målestokksortane av engsvingel og hundegras. "Tove" fleirårig raigras hadde klart dårlegare dekking enn dei andre sortane, og også mindre avling, med unnatak av første året. Der det vart hausta til slått gav engsvingel og hundegras klart større tørrstoffavling enn engrapp i dei to første åra, seinare var det ingen sikre skilnader. På felt med simulert beiting var produksjonen av engrapp like stor som for engsvingel og hundegras. I middel for alle felt var det ingen avlingsskilnader mellom engrappsortane, unntatt i fjerde året med simulert beiting, då "Balin" var noko dårlegare enn dei andre. Sterk gjødsling påverka ikkje prosent dekking av planter om våren i høve til moderat gjødsling. Avlingsutslaga for sterk gjødsling var statistisk sikre i andre slåtten, med unnatak av fjerde engår. Ved simulert beiting var det stort sett sikker avlingsauke etter sterkaste gjødsling ved dei fire første haustingane. Det var mest ingen sikre skilnader i nokon av fôrkvalitetsparametrane mellom dei fire sortane av engrapp. "Tove" raigras skilde seg ut ved klart lågare fiberinnhald (NDF), høgare innhald av vassløyselege karbohydrat (sukker), høgare meltegrad og høgare fôreiningskonsentrasjon enn dei andre artane. Ved 2-3 slåttar vart ikkje fôrkvaliteten påverka av sterk gjødsling, med unnatak av at innhaldet av råprotein auka med 1,3-2,2 prosenteiningar. Auke frå moderat til sterk gjødsling ved simulert beiting gav lågare sukkerinnhald og høgare oskeinnhald og innhaldet av råprotein auka med 1,1 til 2,2 prosenteiningar i første til tredje hausting.
Forfattere
Bjørn NielsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag