Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
S.M. Vansemb Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Overvåking av avrenning av pesticider fra golfbanene Oppegård og Vestfold ble gjennomført fra våren 2002 til vår/sommer 2003. Bruken av pesticider på golfbanene ble registrert og vannprøver tatt ut i episoder med mye nedbør og avrenning. I tillegg ble det i 2002 utført et avrenningsforsøk på en forsøksgreen på Gjennestad gartnerskole. Undersøkelsene har hatt spesiell fokus på bruk av fungicider (soppmidler) på greener, da disse er mest risikoutsatt. På greenene ble det sprøytet med de aktive stoffene iprodion (Rovreal Akva), prokloraz og cyprokonazol (Sportak EW og Sportak Sigma). Det ble påvist fire fungicider i avrenningsvannet fra golfgreene: iprodion, prokloraz, cyprokonazol og tebukonazol. Av de preparat som ble brukt og påvist, pekte iprodion seg ut som et potensielt problematisk middel med hensyn på persistens (lang nedbrytningstid), potensiale for utvasking og giftighet for vannlevende organismer. Stoffet bør derfor følges opp med videre undersøkelser. Bruk av prokloraz og cyprokonazol vurderes som mindre risikofylt. Tebukonazol er ikke lenger godkjent og vurderes som uaktuelt for videre bruk.Total sett var bruken av herbicider på golfbanene på Oppegård og Vestfold relativt liten, sammenlignet med vanlig bruk på jordbruksarealer. Bruken av herbicider på rough og fairway vurderes som relativt lite risikofylt i det omfang som har vært benyttet på de undersøkte banene. Risikoen ved bruk av herbicider på golfbaner er imidlertid knyttet til hvilke herbicid og doser som brukes. Alle aktuelle herbicider er ikke vurdert i denne undersøkelsen. De herbicidene som var brukt på de to banene, ble vurdert til å ha liten risiko for å gi skadelige effekter på organismer i vannet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
K.R. RobertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. Holen Øistein VetheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Turtumøygard Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Leira har i dag dårlig vannkvalitet, med stor transport av partikulært materiale. Erosjon fra landbruksarealene er en betydelig forurensningskilde. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har derfor tatt initiativ til å identifisere og iverksette tiltak mot erosjon og arealavrenning i Leiras nedbørfelt. Man ønsker særlig å sette fokus på gjenstående potensiale ved å legge det mest erosjonsutsatte arealet i stubb. For å få en helhetlig oversikt over eksisterende driftspraksis og beregne effekter av alternative tiltak har man valgt å benytte erosjonsmodellen GIS avrenning i samarbeid med Jordforsk. GIS avrenning sammenligner potensiell erosjonsrisiko for flateeerosjon ved ulike driftsformer. Data hentes fra erosjonsrisikokart og stønadsregistre hos Fylkesmannen og Statens Landbruksforvaltning. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 49% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen reduseres ytterligere, til ca 28% sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Rapporten gir også en generell omtale av andre tiltak for å redusere erosjon som hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Erosjonsberegningene er utført for Leiras fire delnedbørfelt. En aktuell videreføring kan være å også foreta en kommunevis fordeling av tilførslene innenfor det enkelte delnedbørfelt.
Forfattere
K. R. RobertsenSammendrag
Synnfjell og Dokkfløy utmarkslag planlegger etablering av 400 hytter innenfor planområde Synnfjell Øst i Nordre Land kommune. På oppdrag for Prevista AS har Jordforsk utarbeidet en overordnet plan for vann- og avløpsløsninger for eksisterende og planlagte hytter, basert på geologi, resipientforhold og brukerinteresser.Det er påvist flere grusforekomster som vurderes egnet for uttak av grunnvann. Fire forekomster foreslås regu-lert til vannforsyningsformål, og anbefales undersøkt videre med georadar, prøveboring og prøvepumping. Vannforsyningen bør baseres på grunnvann fra løsmasser, med supplering fra oppkommet ved Nordrumssetra.Avløpsvann fra de fleste hyttene innenfor planområde Synnfjell Øst bør primært overføres til et sentralt rense-anlegg i sørlige deler av planområdet, nær inntaksdammen til Dokkfløymagasinet. Dette fordi resipienten i området er sårbar for utslipp av næringssalter. Sekundært foreslås det etablert 3 kjemiske eller kjemisk biolo-giske renseanlegg med etterpolering i lokale grusavsetninger. For planområde R 8 kan avløpet renses med lokale infiltrasjonsanlegg. Innenfor planområde R 9 bør av-løpsvannet ledes til et felles renseanlegg med etterpolering før utslipp til myrområder.
Forfattere
Stine Vandsemb (permisjon) Rut SkjevdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag