NO EN

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

Filtrér

1999

Rapport – Bestandsuavhengig bonitering og konsekvenser

Tron Eid, Petter Økseter

Rapport fra skogforskningen, 8/99 1999. 23 s.

Forfattere

Tron Eid Petter Økseter

Sammendrag

Nåverdigevinster, fordi en gjennom et opplegg med bestandsuavhengig bonitering bedrer mulighetene til å ta riktige beslutninger for skogbehandling, er beregnet for to områder i Sør-Odal og et område i Søndre Land. Beregningene tar utgangspunkt i referansekart som er basert på data fra intensive prøveflatetakster. Referansekartene er også sammenlignet med bonitetskart utarbeidet av Glommen- og Drammens-distriktets skogeierforeninger, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), og med bonitetskart fra Økonomisk kartverk (ØK), og det er beregnet nåverditap som følge av de systematiske og tilfeldige feil disse kartene har. Bonitet er et viktig beslutningsgrunnlag for skogbehandlinga. Resultatene av beregningene for de aktuelle områdene viser at det kan ligge betydelige økonomiske gevinster på grunn av riktigere beslutninger for skogbehandling dersom bonitets-informasjonen er god. Samtidig er det både vanskelig og ressurskrevende å innhente god bonitetsinformasjon.Med utgangspunkt i dagens nivå for intensitet ved registreringer av bonitet i skogbruksplanlegginga er det grunn til å anta at nytten i de fleste tilfeller vil være større enn kostnaden dersom boniteringene ble intensivert. I et opplegg med bestandsuavhengig bonitering er det viktig at det legges stor vekt på nøyaktighet i de kartene som etableres.Med en tilfredsstillende nøyaktighet i slike kart er det liten tvil om at det vil være økonomiske gevinster på grunn av bedre beslutninger for skogbehandlingen når en sammenligner med dagens opplegg, der en bruker gjennomsnittsbonitet innen bestand som beslutningsgrunnlag. Fordi levetida på dataene i et bonitetskart er lang, vil en også over en viss tidsperiode kunne gjøre innsparinger i forhold til dagens opplegg når det gjelder registreringskostnader. Den lange levetida for bonitetskartet er imidlertid også en fare ved et opplegg med bestandsuavhengig bonitering fordi konsekvensene av eventuelle feil vil bli større siden feilene vil få innvirkning over en svært lang tidsperiode. Dersom det må prioriteres når det gjelder etablering av nye bonitetskart, og en som alternativ tar i bruk allerede eksisterende kart fra ØK, bør dette gjøres for arealer klassifisert som «lav» bonitet. Konsekvensene av feil er mindre for svake boniteter enn for gode.Arealer klassifisert som «lav» bonitet på ØK utgjør betydelige arealer, og en vil følgelig kunne gjøre store innsparinger når det gjelder registreringer. Før en gjennomfører en slik bruk av kart fra ØK bør imidlertid disse kvalitetssikres. Resultatene fra den foreliggende rapporten viser at en også for arealer klassifisert som «lav» bonitet på ØK kan få store tap som følge av bonitetsfeil som er på slike arealer.

Rapport – Bestandsuavhengig bonitering og nøyaktighet

Tron Eid, Svein Ola Moum

Rapport fra skogforskningen, 7/99 1999. 25 s.

Forfattere

Tron Eid Svein Ola Moum

Sammendrag

Nøyaktigheten for ulike bonitetskart er vurdert. Bonitetskart utarbeidet av Glommen- og Drammensdistriktets skogeierforeninger, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), og bonitetskart fra Økonomisk karverk (ØK) har vært sammenlignet med referansedata fra intensive systematiske prøveflatetakster. I tillegg er det gjort sammenligninger med vanlige bestandskart. Undersøkelsen omfatter to områder i Sør-Odal og et område i Søndre Land med et samlet areal på litt under 150 hektar. Bonitet som fenomen er vanskelig å registrere, innslagene av skjønn i registreringsarbeidet er relativt store, og det vil kunne forekomme forholdsvis store feil selv med intensive registreringer. Ut fra den foreliggende undersøkelsen er det imidlertid ikke noe som tyder på at det er forskjeller i nøyaktighet som kan tilbakeføres til om det er gjennomført tradisjonelle bestandsboniteringer eller boniteringer uavhengig av bestand. Dersom en sammenligner bestandskart med bonitetskart fra NIJOS, har bestandskartene minst systematisk feil, den tilfeldige feilen er omtrent den samme, mens samsvaret med referansedataene er best for bonitetskartene fra NIJOS. Av alle bonitetskartene gir ØK dårligst resultater med størst gjennomsnittlig systematisk feil, størst tilfeldig feil og lavest samsvar. De ulike bonitetskartene er klart bedre enn bestandskartet med hensyn på å avgrense områder med ensartede bonitetsforhold. Til tross for større figurer, er variasjonene innen figurer mindre for referansekartet enn for bestandskartet, og omtrent den samme når en sammenligner bonitetskartene fra planinstitusjonene og NIJOS med bestandskartet. For ØK er figurstørrelsen omtrent det firedobbelte når en sammenligner med bestandskartene, mens variasjonskoeffisienten er litt over 21% høyere (øker fra 21.3% i bestandskartet til 25,8% for ØK). Dette viser at en også for ØK har lyktes relativt godt med å skille ut områder som er ensartede. Jo bedre en klarer å skille ut figurer som er ensartede med hensyn på bonitet, og jo nøyaktigere bonitet innefor disse figurene registreres, jo større vil de potensielle gevinstene ved et opplegg med bestandsuavhengig bonitering være. En kvantifisering av disse gevinstene i et slikt perspektiv er nødvendig for en nærmere vurdering av hvor mye ressurser som kan legges ned i å etablere bestandsuavhengige bonitetskart for bruk i skogbruksplanlegginga.

Populærvitenskapelig – Binding av CO2 i skog og Kyoto-protokollen

Post	Postboks 115 NO-1431 Ås
Telefon	+ 47 406 04 100
E-post	post@nibio.no