Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Introduction: The objectives of the present study were to monitor H. annosum colonization rate (Hietala et al., 2003) and expression of host chitinases in clonal Norway spruce material with differing resistances. Transcript levels of three chitinases, representing classes I, II and IV, were monitored with real-time PCR.Material and MethodsInoculation experiment: Ramets of two 32 -year-old clones differing in resistance were employed as host material. Inoculation and wounding was performed. A rectangular strip containing phloem and cambium, with the inoculation site in the middle, was removed 3, 7 and 14 days after inoculation.Quantification of fungal colonizationMultiplex real-time PCR detection of host and pathogen DNA was performed (Hietala et al., 2003). Quantification of gene expression: Chitinase levels were monitored with Singleplex real-time PCR.Results and ConclusionsThe colonization profiles provided by the quantitative multiplex real-time PCR procedure (Hietala et al., 2003), when combined with spatial and temporal transcript profiling of 3 chitinases, provide a useful basis for identifying defense related genes, and for assessing their impact on pathogen colonization rates.Three days after inoculation, comparable colonization levels were observed in both clones in the area immediately adjacent to inoculation. Fourteen days after infection, pathogen colonization was restricted to the area immediately adjacent to the site of inoculation for the strong clone (589), but had progressed further into the host tissue in the weak (409) clone.Transcript levels of the class II and IV chitinases increased following wounding or inoculation, while the transcript level of the class I chitinase declined following these treatments. Transcript levels of the class II and class IV chitinases were higher in areas immediately adjacent to the inoculation site in 589 than in similar sites in 409 three days after inoculation, suggesting that the clones differ in the rate of chitinase-related signalperception.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder Gjerdrum Olav Albert HøibøSammendrag
Automatic heartwood detection will improve the ability to produce timber of prescribed properties and increase sawmill revenues. In fresh crosscuts, evaporation cools the surface more in the moist sapwood than in the drier heartwood areas.In this semi-industrial investigation, infrared exposures of 180 pine sawlogs were analysed. An algorithm was established to determine the heartwood diameter fraction in a digital temperature profile through the crosscut. Top end heartwood diameter could then be computed automatically by multiplying top end diameter (measured by a traditional log scanner) with the heartwood fraction calculated from an infrared exposure taken at an arbitrary end.The temperature gradient between the heart- and sapwood indicated the accuracy of the method. A promising application would be to use the heartwood fraction to estimate mean annual ring width and other related wood properties, and to use the temperature gradient to indicate the log freshness.
Forfattere
Vegard Gundersen Kari BentdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Artikkelen er et forsøk på å bevege seg inn i et landskap som i forbindelse med tverrvitenskapelighet er relativt nytt og uprøvd: det estetiske som en dimensjon i skog- og miljøforvaltningen i Norge. Jeg har gjort dette ved å trekke frem ulike fag med `det estetiske` som tema, men som i liten grad har vært diskutert i forhold til hverandre eller i konkrete forvaltningssituasjoner. Jeg har vist at det vil være vanskelig å identifisere allmenngyldige og objektive svar på hva estetikk i skog og landskap innbefatter. I moderne tid har det vært en `leting` etter objektive kriterier for `god smak` innenfor flere fag, som har vært viktige for spesifisering av flerbrukshensyn og generelle retningslinjer i skogforvaltningen. Denne positivistiske betraktningsmåten har gitt noen vanlige forvaltningsråd å følge: skogen skal ha et naturlig preg, den skal være variert, og den skal kunne innby til et mangfold av aktiviteter og opplevelser. Dette har opplagt medført et lavere konfliktnivå mellom befolkningen og skogbruksaktiviteter. På den annen side opplever mange forvaltere at de generelle retningslinjer er utilstrekkelige i `sin` skog. Denne distinksjonen mellom det generelle og det konkrete diskuteres inngående i artikkelen. Det er nesten alltid slik at løsninger knyttet til estetikk i skog, tar utgangspunkt i det konkrete. Det er i den enkelte skog, i en kjent natur-sosio-historisk kontekst, at det kreative og nyskapende konseptformulerende får utspille seg. Alle forvalterne rundt omkring i landet sitter på en verdifull erfaring og ressurs til hvordan gode skoger for befolkningen kan skapes. Forskning som gir grunnlag for generelle retningslinjer vil ikke kunne gi fullgode svar på hva som bør gjøres i den enkelte situasjon. En fremheving av eksemplet som et verdifullt bidrag til diskusjon knyttet til skogestetikk, vil motvirke den abstraksjonen og distansen som har foregått i tidligere forskning. Artikkelen viser med dette at forskning knyttet til estetikk kan i fremtiden erstattes av en mer situasjonsavhengig behandling. Landskapslaboratorium kan være et godt underlag for tverrvitenskapelige studier innen estetikk. Det er likevel vanskelig å arbeide tverrvitenskapelig, fordi hver og en disiplin opererer innenfor sine revirgrenser og sin forskningstradisjon. Det er derfor viktig å være klar over hva det vil si å arbeide tverrvitenskapelig. Artikkelen diskuterer noen aktuelle problemer knyttet til hvordan man kan arbeide tverrvitenskapelig og hvem tverrvitenskapelighet er egnet for. Dette handler i stor grad om hvilke spørsmål som stilles, og hvor stor erfaring forskeren har i sitt eget forskningshåndverk. Videre diskuterer artikkelen noen sentrale problemstillinger knyttet til design og planlegging av skog og landskap. Eksemplene som vises i landskapslaboratoriet, knyttet til utformingsprinsipper, kan inngå i en pedagogisk sammenheng der ulike disipliner kommer sammen og diskuterer det de ser. Dette kan både handle om hvorvidt det man ser er et godt eller dårlig eksempel, eller det kan være metodologiske diskusjoner av hvordan de ulike disiplinene har generert kunnskap av relevans for det man ser. Til sist kan man gjennomføre parallelle studier på samme areal i et landskapslaboratorium, og dermed standardisere konteksten, og gi et bedre grunnlag for å diskutere resultatene. I et landskapslaboratorium får det kreative spillerom, og man kan vise eksempler på hva som er mulig å skape med målrettet planlegging og design. Uansett, vil de prototypene man kommer frem til måtte tilpasses den sosiokulturelle og miljømessige situasjonen på stedet. For å få dette til vil skog- og miljøforvaltningen i fremtiden i større grad ta utgangspunkt i stedstilpassede løsninger. Metoder for å inkludere lokalbefolkning i slike beslutningsprosesser er høyaktuelle i dag, men er ikke viet mye plass i denne artikkelen.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Martin Bollandsås Hans Fredrik Hoen Anders LunnanSammendrag
Beregninger av nullområdenes omfang er sentrale i prognoser på langsiktig avvirkningspotensial. Driftskostnadene er den viktigste faktoren i beregninger av dette omfanget. Vanligvis er det overenskomsten (Anon 1996) som brukes som grunnlag for å beregne driftskostnader. Overenskomsten dekker imidlertid ikke mekaniserte drifter. I den forrige undersøkelsen av nullområder i Norge (NIJOS / NORSKOG 1999) ble driftskostnadene beregnet ved at de ble nedjusterte der en vurderte mekaniserte drift som aktuelt. Resultatene i denne rapporten indikerer at denne framgangsmåten ga en overvurdering av driftskostnadene, og følgelig også en overvurdering av nullområdenes omfang. I en undersøkelse på 302 flater fant vi en overvurdering på i gjennomsnitt 61 kr/m3. Dette tallet varierte med hvordan skogbrukslederne vurderte konkurransen på entreprenørmarkedet, overvurderingen var størst i distrikter med stor konkurranse. Ved første øyekast virker 61 kr/m3 som et høyt og kanskje usannsynlig tall, men ved nærmere analyse kan vi finne rimelige forklaringer. For det første er mekanisert drift mulig på størstedelen av skogarealet og dette gir i seg selv lave kostnadstall, for det andre ser det ut til at drifter i vanskelig terreng systematisk blir priset for lavt i markedet. Dette resultatet betyr at nullområdene er betydelig mindre enn tidligere undersøkelser har kommet fram til. I forhold til vern av skog kan nullområdene spille en betydelig rolle ved at kostnadene knyttet til vernet kan reduseres hvis nullområdene inneholder miljøelementer det er interessant å verne. Denne undersøkelsen har for lite materiale til at en kan trekke vidtgående undersøkelser om miljøverdier i nullområder. Undersøkelsen viser imidlertid at miljøverdiene i nullområdene øker med økende avstand til vei. Dette er ikke en bonitetseffekt, men transportavstand i seg selv viser seg å være en signifikant variabel. Dette indikerer at nullområdene er interessante i vernesammenheng, men det trengs flere undersøkelser for å kunne si noe mer konkret om dette.
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Number of years since death was estimated by dendrochronological cross-dating of 107 standing dead trees (snags) of Norway spruce [Picea abies (L.) Karst.] in a submountainous old-growth forest in south-central Norway. Snag characteristics (size, bark cover, branch order present and variables derived from tree-ring analyses) were used in stepwise linear regression procedures to identify variables that explained time since death.Number of branch orders present (where branches growing directly on the stem were branch order 1, branches growing on order 1 branches were order 2, and so on) explained two-thirds of the variation in time since death. Adding other significant variables, such as diameter, relative height of snags, percentage bark cover and average tree-ring width in the final years before death, increased model precision only moderately.The models were validated by the PRESS statistic, which showed that new observations were predicted fairly well with 65-69% of the variation explained.