Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Undervegetasjonens artssammensetning er undersøkt i 150 prøveflater á 1 m2 i 11 gransumpskogslokaliteter i Østmarka naturreservat, Akershus. 53 miljøvariabler er registrert i tilknytning til hver prøveflate. Det ble funnet to hovedgradienter i artssammensetning i sumpskogene. Begge kunne relateres til økologiske hovedkompleksgradienter; jordas (og grunnvannets) nærings- og surhetsstatus, og dybden til det mediane grunnvannsspeilet. En rekke arter har klare fordelingsmønstre langs disse gradientene og kan derfor nyttes som indikatorer på ulike voksestedsforhold. Variasjonen langs de to hovedkompleksgradientene blir lagt til grunn for beskrivelse av seks voksestedstyper i gransumpskog.. Det blir vist at grensa mellom sumpskog og granskog på fastmark er relativt skarp, og at artsmangfoldet i sumpskoger er høyt, både på grunn av høyt nisjemangfold og på grunn av høyt antall mindre vanlige arter. Fordi artsinventaret i sumpskogene bare i begrenset grad kan forutsies på grunnlag av økologiske forhold anbefales at man, dersom man ønsker å ta vare på det biologiske mangfoldet i skog, sikrer alle intakte sumpskoger på næringsrik grunn og et representativt utvalg av øvrige sumpskoger mot grøfting og andre irreversible inngrep.
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold med vekt på kulturlandskapet er foretatt i Inderøy kommune. Til sammen 145 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 20 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene naturbeitemark, kalkrike strandberg, dammer, parklandskap og strandeng. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 46 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 74 er rangert som viktige mens 25 kun har lokal verdi. En høy andel rike edelløvskoger ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt.
Forfattere
Jogeir N. StoklandSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold med vekt på kulturlandskapet er foretatt i Ski kommune. Til sammen 181 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 19 ulike naturtyper. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 51 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 45 er rangert som viktige mens 81 kun har lokal verdi (4 lokaliteter ble ikke klassifisert). En høy andel dammer ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt. Denne omfatter 3 direkte truede arter, 12 sårbare arter, 17 hensynskrevende arter, 2 overvåkingsarter og 17 sjeldne arter.
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Ås kommune. Tilsammen 123 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 17 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene rik edelløvskog, dammer, store gamle trær og hagemark. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Tilsammen 43 lokaliteter er gitt verdien sværtviktig, 48 er rangert som viktige mens 35 kun har lokal verdi. En høy andel dammer ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt.
Forfattere
Daniel V. Hagan E Hassold B Kynde Ryszard Szadziewski Karl Thunes John Skartveit WL GroganSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Steinar DraglandSammendrag
Blomkål som produkt har hatt en rivende utvikling siden de første blomkålhodene så dagens lys for noen hundre år siden. For å holde seg oppdatert på blomkål i dag, burde en helst kunne spansk, italiensk, fransk eller indisk. Det er nemlig her mye av produksjonen foregår. Norge blir liksom i utkanten av blomkålens sentrum. Det er likevel to gode nyheter å gripe fatt i. Den første er at blomkålplanta liker seg godt i Norge og at det kanskje bare er sløvhet som gjør at vi ikke dyrker og spiser mer blomkål. Den andre gode nyheten er at vi har en del kunnskap om blomkål allerede. Denne rapporten søker å samle noe av den kunnskapen som finnes om blomkål. En fullstendig oversikt over all litteratur som gjelder blomkål, ville vært en umulig oppgave. Det er mange forhold som har generell betydning for vekst av planter, og dermed også for blomkål. På samme måte kan kunnskap om blomkål brukes til å utrede mer grunnleggende mekanismer. Den største utfordringen blir derfor å avgrense seg. Vi har valgt å gå mest i dybden på følgende tre forhold; (I) gjødsling og vanning, (II) vekst og utvikling og (III) produktkvalitet.Oversikten er utarbeidet av Planteforsk Kise med faglig bidrag fra Norsk senter for økologisk landbruk.