Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Svein Olav HolienSammendrag
Antall bruk som driver samdrift i melkeproduksjon, har økt betydelig i den siste 5-årsperioden. Fra 146 samdrifter i 1996 har antallet nå passert 600. Økonomien for samdrifter ble behandlet i flere undersøkelser på 1970-tallet. Senere har det i liten grad vært utført undersøkelser som spesielt tar for seg økonomien for samdrifter. Norges Bondelag ba i januar i år NILF om å foreta en utredning av økonomien for samdrifter i melkeproduksjon og gjøre en sammenligning med enkeltbruk av tilsvarende størrelse. Datagrunnlaget i dette notatet er i stor grad hentet grad fra deltakerbruk i Driftsgranskingene for 1999. Tilskuddene er beregnet etter satsene for avtaleåret 2000/2001 i jordbruksavtalen. […]
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis er med ca 1 000 gårdsregnskap hvert år. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Det er betydelig interesse for lokale tall fra driftsgranskingene. Tidligere har NILF`s distriktskontor i Bodø sendt kopi av datalister med slike tall til landbruksforvaltningen på fylke- og kommunenivå og til andre med interesse for slike lokale tall. En tabellsamling med lokale tall for de siste fem år har en dominerende plass i dette notatet. Årets notat har også et kapittel som belyser utviklingen i produksjonsinntekter og kostnader og sammenligning av økonomiske resultatmål i perioden 1991–1999 for de dominerende driftsformene i nordnorsk landbruk. I et eget kapittel belyses også forskjeller mellom melkeproduksjonsbruk med godt og dårlig regnskapsresultat. I tillegg er det et kort kapittel med gjennomgang av de tydeligste utviklingstrekk som regnskapene viser for 1999.
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår om lag 1 000 bruk frå heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande og mange data på distriktsnivå er ikkje mogleg å få med i den landsdekkjande publikasjonen. Tidlegare år er det utgjeve regionale publikasjonar for Nord-Noreg, Trøndelag og Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal), men dette er første gong eit tilsvarande notat vert publisert med data for økonomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka. Eitt av måla med å gje ut dette notatet, er å gjere tal for kvart fylke og for dei to områda «Jæren» og «Andre bygder» tilgjengelege. Tabellsamlinga med tal for fylke og område for 1995–1999 utgjer hovuddelen av notatet, men det er også med ein kort tekst- og grafikkdel der ein omtaler trendar og hovudtrekk i utviklinga i denne perioden, og ei kort omtale av utviklinga i 1999. Tala som er nytta i tabellane, er nominelle kroner for kvart år, medan tala som er nytta som bakgrunn for tekst og grafikk, er deflaterte etter konsumprisindeksen. Det vert kvart år skifta ut ein del bruk i driftsgranskingane, men kontinuiteten er god, og trendane gjev god oversikt over den økonomiske utviklinga over tid. Likevel kan utskifting av bruk og gardsoverdraging til yngre generasjonar gje utslag i enkeltår.
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med ca 1 000 gardsregnskap hvert år. I hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen er det ikke mulig å gå detaljert inn på forholdene på distriktsnivå. Fra distriktskontoret i Trondheim er det derfor sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag helt siden kontoret ble opprettet. Oversiktene har vært sendt til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forsøksringer, skoler med undervisning i landbruksfag og andre interesserte. I regnskapsundersøkelsene har Trøndelag de siste årene vært representert med 150 bruk. Forskjellene mellom fylkene har tradisjonelt vært uvesentlige, og en har derfor slått sammen tallene fra begge fylkene. Det gir bedre muligheter til å publisere tall fra enkeltproduksjoner som korn, korn/svin og sauehold. Det har også gitt muligheten til å dele Trøndelag inn i 3 bygdetyper etter klimatiske forhold (kystbygder, indre bygder og fjellbygder) når det gjelder melkeproduksjon. Ved siden av regnskapsdataene fra jordbruket er det også lagt vekt på å få med totaløkonomien for bruket. De brukene som har stor nok tilvekst på skogen er også med i en spesiell skogbruksgransking. I denne sammenhengen er det tall for Midt-Norge (Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden i tillegg til Trøndelag) som er tatt med.
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår omlag 1 000 bruk over heile landet kvart år. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkjande publikasjonen. I tillegg er det stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet samtidig som det er ei målsetjing for NILF å gjere dataene lettare tilgjengelege. Notatet kom før første gang ut med talmateriale basert på 1997- rekneskap. Denne utgåva inneheld mykje av det samme stoffet. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I denne perioden har det delteke omlag 60 bruk frå kvart av fylka i granskinga. Dei økonomiske dataene i 10-årstrendane i kapittel tre er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktane i tabellsamlinga inneheld nominelle kroner frå kvart av åra. Nokre av gruppene er små og vil variere noko mellom år på grunn av dette. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5–10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg er totaløkonomien på bruka godt dokumentert.
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis er med ca 1 000 gårdsregnskap hvert år. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende, og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Tidligere år har det vært utgitt regionale publikasjoner for Nord-Norge, Trøndelag og Vestlandet, men dette er første gang en tilsvarende rapport blir utgitt for økonomien i jordbruket på Østlandet. Ett av formålene ved å utgi denne publikasjonen er å gjøre tall for enkeltproduksjoner og for fylker enkeltvis tilgjengelig. En tabellsamling med tall for enkeltproduksjoner og fylker for 1997–99 har en dominerende plass i notatet. Notatet inneholder en kortfattet tekstdel som diskuterer og framhever trender i utviklingen i økonomien i jordbruket de siste ti år generelt, og utviklingen i 1999 spesielt. Tallene brukt i tiårsoversiktene er deflaterte etter konsumprisindeksen, mens tallene som er brukt i tabellsamlingen er nominelle kroner for hvert år. Det er noe utskifting av deltakerne i driftsgranskingene fra år til år, men kontinuiteten er god, og derfor vil trendene over ti år gi en god oversikt over den økonomiske utviklingen i jordbruket i landsdelen. I tillegg er totaløkonomien på brukene godt dokumentert.
2000
Forfattere
Lars Nesheim Astrid JohansenSammendrag
Føremålet med dette innlegget er å drøfte korleis ein i framtida skal klare å skaffe fram det grovfôret (type, mengd, kvalitet) mjølkekyrne har behov for ved ulike avdråttsnivå, og kva utfordringar dette kan gi planteforedling og forsking.
Forfattere
T.S Aamlid G. Hommen Å. SusortSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M. Finne A. Rognli Ivar SchjelderupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M. Finne A. Rognli Ivar SchjelderupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag