Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
E. SkaarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. Darvas M. Skuhravá Arild AndersenSammendrag
Utbredelse, vertplanter, betydning, symptomer, morfologi, livssyklus og naturlige fiender for alle skadedyr blant tovinger i jordbruket i palaearktis
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn Kristian Lileng Øystein DaleSammendrag
Taubanedriftene har de senere åra ikke holdt følge med de helmekaniserte driftsmetodene med tanke på effektivisering, da andelen med manuelt arbeid fortsatt er stor, og maskinutnyttelsen lav. Dette gir store mannskaps- og kapitalkostnader sett i forhold til produktiviteten. Lønnsomheten av å drive i det vanskelige terrenget forverres dermed i forhold til områder der helmekaniserte driftsmetoder kan benyttes. Rapporten starter med å beskrive tilskuddsordningen til drift i vanskelig terreng fra den ble gjort gjeldende i 1977, og frem til i dag, samt avvirkningsaktiviteten i vanskelig terreng basert på statistisk materiale. Hovedproblemstillingen var å analysere aktivitetsnivået i vanskelig terreng på eiendoms- og landsnivå, og vurdere om driftsforholdene vil bli vanskeligere i fremtiden dersom dagens avvirkningsnivå skal opprettholdes. Tilskuddsordningen til drifter i det vanskelige terrenget er stadig blitt forandret, og hovedendringene kom i årene 1981, 1985, 1994 og 1995. Resultatene fra det statistiske materialet viser at aktiviteten i vanskelig terreng har sunket raskere enn den totale avvirkningen. Den forholdsvis sterke nedgangen av aktiviteten i det vanskelige terrenget kan dermed ikke alene forklares ut i fra den generelt synkende avvirkningen. Materialet viser også at verdiøkningen av tilskuddsutbetalingene ikke har kompensert for den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Det er ut i fra det statistiske materialet vanskelig å finne entydige forklaringer på den synkende avvirkningen innenfor driftene i det vanskelige terrenget. Forhold som redusert veibygging, lavere tømmerpris, økt mekanisering og skjerping av helningskravene fra 1993 samt en generell svekket interesse for skogbruk, kan være medvirkende årsaker til den lave aktiviteten i det vanskelige terrenget. Aktiviteten på landsnivåTall fra Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) viser at skogområdene med over 20% terrenghelning klassifisert som li, utgjør omtrent 16% av det totale produktive skogarealet i Norge. Li klassifiseres som områder med lilengder over 50 m.I tidligere undersøkelser er det funnet at vinsj og taubaneterreng med over 33% helning utgjorde 25% av det produktive skogarealet i Norge, der vestlandsfylkene og områdene nord for den sørlige delen av Nordland ikke var med i undersøkelsen. Datamaterialet fra NIJOS viser også at andelen av hogstmoden skog stiger med økende lihelning, og at det i fremtiden vil være et potensiale for å øke avvirkningen i det vanskelige terrenget.Driftsveilengdene for den gjenstående hogstmodne skogen er opp mot det dobbelte av hva den er for bestandene som er sluttavvirket de siste 25 årene. Dette indikerer at det lettest tilgjengelige terrenget avvirkes for intensivt slik at aktiviteten i fremtiden må rettes mot vanskeligere terreng med lengre driftsveilengde. Traktorveiene har stor betydning for å drive ut tømmeret i de marginale skogområdene. Resultatene viser at bestand med traktorveiløsninger har en høyere andel av sluttavvirkning enn områdene uten traktorveier. Tidligere studier konkluderer med at mesteparten av kubikkmassen innenfor traktorveienes dekningsområde, ikke vil bli avvirket uten bygging av traktorveier. Aktiviteten på eiendomsnivå Analysene på eiendomsnivå bygger på forutsetningen om at avvirkningsnivået i den utførte (1990-98) og fremtidige (1999-07) perioden skulle være det samme, og at det ikke bygges nye skogsbilveier. Resultatene fra analysene på eiendomsnivå er ikke representative som et gjennomsnitt for hele landet. Det antas at undersøkelsen på eiendomsnivå er representativ for skogområdene i landet med høy andel av vanskelig terreng. Dersom avvirkningen i fremtiden (1999-07) skal opprettholdes på dagens nivå viser undersøkelsen på eiendomsnivå at det forventes en økning av aktiviteten i det vanskelige terrenget. Tallene fra de utvalgte eiendommene viser at forventet avvirkning i terreng med over 40% helning må økes med 34% i perioden 1999-07 for at dagens avvirkningsnivå ikke skal reduseres. For å opprettholde avvirkningskvantumet innenfor eiendommene i undersøkelsen forventes det også at de fremtidige driftsveilengdene vil øke innenfor alle helningklassene over 20%, da med forutsetning om at det ikke bygges nye skogsbilveier. Den største økningen forventes å komme innenfor den bratteste helningsklassen (>60%) med 474 m (162%). For å gjennomføre denne økningen i det vanskeligste terrenget vil det være nødvendig med en større taubaneaktivitet i fremtiden.
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
L.O. BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag