Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Marit Almvik Jens Kværner Tore Sveistrup Marie-Paule Charnay Pierre BenoitSammendrag
Riktig bruk av plantevernmidler i landbruket er spesielt viktig i kalde, nordlige deler av verden, hvor klimaforholdene ikke er optimale for nedbrytning av restkonsentrasjoner av plantevernmidler i jorda. I Norge er også landbruksarealene ofte små og ligger i nær tilknytning til vannkilder. Plantevernmiddelrester er funnet i overflate-, drens- og grunnvann ved prøvetaking i regi av jordsmonnsovervåkingsprogrammet for Norge (JOVA), som drives av Jordforsk og Planteforsk Plantevernet. De fleste av funnene ligger imidlertid under de tillatte grenseverdier for drikkevann. Det foreligger lite forskningsresultater som beskriver nedbrytningen av plantevernmidler i jord under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av lave temperaturer og fryse-tine prosesser. Laboratorieforsøk viser at nedbrytningen av glyfosat i jord øker med økt generell mikrobiell aktivitet - også ved lave temperaturer og gjennom perioder med skiftende temperatur med frysing og tining av jorda. Jord tatt fra ulike klimatiske soner viser ulik effekt av temperatur på nedbrytningen av glyfosat, noe som trolig henger sammen med forskjeller i det mikrobielle samfunnet i jorda samt forskjeller i biotilgjengeligheten av glyfosat. Under vinterforhold har totalt antall frostfrie dager større betydning for total mengde glyfosat mineralisert, enn hvor hyppig temperatursvingningene forekommer.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av pesticider har som formål å gjennomføre en tiltaks- og kildeorientert overvåking av dagens bruk av pesticider i jordbruket. Det har vært betydelige endringer i bruken av pesticider i Norge de siste ti årene. Dette har gitt en positiv utvikling med hensyn til gjenfinning i bekker og elver. resultatene viser imidlertid store årlige variasjoner knyttet til nedbørsforhold og store forskjeller mellom enkeltpesticid med hensyn til gjenfinning og giftighet.
Forfattere
Jens Kværner Tore Sveistrup Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Espen HauglandSammendrag
I det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet" studeres transportprosesser og betingelser for transport av plantevernmidler i elveavsetninger i Grue i Solør og Målselv i Troms. Resultatene viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. Både i Målselv og Grue har vann og bromid blitt transportert gjennom øvere del av elveavsetningene under vårsmeltingsperioden. I Målselv har også glyfosat blitt transportert nedover i jordprofilet. Både vinter- og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is endres jordas hydrauliske egenskaper, og nedbør og smeltevann vil kunne samles i lokale terrengforsenkdninger med påfølgende infiltrasjon og rask vannedstrømning gjennom jorda. Slike forsenkninger vil kunne være særlig utsatt for plantevernmiddelutlekking. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås.
Forfattere
Marit Almvik Ole Martin Eklo Randi Bolli Marianne Stenrød Christophe Moni Jens Kværner Tore Sveistrup Espen HauglandSammendrag
Glyfosat er det mest brukte ugrasmiddelet i Norge. I 2003 ble det omsatt over 200 tonn glyfosat her til lands og bruken er økende. Glyfosat brukes hovedsakelig mot løvtrær i skogbruket og mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Tradisjonelt har glyfosat blitt regnet som lite miljøskadelig sammenlignet med andre sprøytemidler, fordi det brytes raskt ned og fordi det binder seg hardt til jordpartiklene. En har hatt den oppfatning at glyfosat ikke havner i vassdragene. I takt med utviklingen av bedre analysemetoder, har glyfosat de senere årene blitt påvist i grunnvannet i flere europeiske land (Tyskland, Wales, Spania, Hellas og Danmark). Danmark henter 99% av drikkevannet sitt fra grunnvann og har nå innført forbud mot sprøyting med glyfosat på leirjord i soner nær vassdrag og risikoutsatte områder. I Norge bruker vi nesten bare overflatevann som drikkevann. Statens næringsmiddeltilsyn initierte i 1997 en undersøkelse av overflatevann som benyttes til drikkevann i Norge. Lave konsentrasjoner av glyfosat og AMPA ble da påvist i 6 drikkevannskilder (Fonahn 2002). Glyfosat er altså mer mobilt enn man hittil har trodd. I prosjektet "Plantevernmidler i miljøet - Strategisk instituttprogram for redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler" har vi undersøkt hvordan klimaet påvirker nedbrytning og transport av glyfosat her til lands. Feltforsøk med glyfosat har blitt utført på to felt: Grue i Hedmark og Målselv i Troms. Resultatene fra disse feltforsøkene hjelper oss å avdekke hvilke mekanismer som styrer skjebnen til glyfosat i norsk jord.
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Artikkelen er et sammendrag av erfaringer og resultater fra flere delprosjekter i Vietnam knyttet til bruk av risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ). I hovedsak er det forsøkt å gi svar på spørsmål om anvendeligheten av risikoindikatormodeller. Kan risikoindikatormodeller tas i bruk som verktøy i bistandsprosjekter for å måle effekter av innføring av nye strategier innen jordbruksproduksjon f.eks. Integrert Plantevern (IPV)? Kan slike verktøy brukes av bøndene for å redusere miljøbelastningen? Erfaringene fra Vietnam-prosjektet viste at slike modeller er godt egnet til å måle effekter av nye strategier innen jordb ruksproduksjon. Dette er underbygget gjennom to hovedoppgaver ved Norges Landbrukshøgskole samt data innsamlet gjennom flere års arbeid fra Agricultural Development Denmark Asia (ADDA). Erfaringer viste også at enkle modeller er mulig å bruke ute blant bønder i bistandsarbeidet for å redusere miljøbelastningen. Dette bygger på erfaring med rådgivere i landbruket samt resultatene fra introduksjon av EIQ blant bønder i fire provinser i Nord-Vietnam.
Forfattere
Maria Herrero Arild SlettenSammendrag
I 1993 ble det oppdaget en ny Phytophthora-art i Nederland og Tyskland. Denne arten var årsak til problemer i Rhododendron. Den angrep greiner og blad, og kunne i noen tilfeller drepe planter. I 2001 fikk patogenet det vitenskapelig navnet P. ramorum. I 1995 var det i California (USA) stor dødelighet i noen typer amerikansk eik (Lithocarpus densiflorus) og diverse Quercus spp. Problemet fikk epidemiske dimensjoner, og tusenvis av trær døde de følgende årene. Sykdommen ble kalt sudden oak death (SOD). Først i 2000 ble det klart at problemene i de Californiske skogene var foråsaket av P. ramorum. Etter at dette var klarlagt har P. ramorum vært vurdert som en potensiell fare for skog også i Europa, og underlagt bekjempelse av plantehelsemyngidhetene i de enkelte land. Patogenet er allerede utbredt i mange områder i Europa. Hittil er det hovedsakelig et problem i planteskoler. De mest utsatte vertplantene er arter i slektene Rhododendron og Vibrunun. Det er funnet også i parker, og noen trær er drept av patogenet. I Norge ble P. ramorum opåvist for første gang høsten 2002. Til nå er den funnet i 11 fylker, hovedsakelig på importerte Rhododendron, men også på Pieris og Kalmia.
Sammendrag
Det presenteres her resultater fra andre sesong i det fireårige prosjektet "Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering". Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og med bidrag og støtte fra hele potetnæringen. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter, spesielt modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte. Her fokuseres det på årets resultater fra vekstavslutningens betydning for størrelsesfordeling, tørrstoff og flasseegenskaper. Forskjellene i avmodning, målt som friskt ris, tørrstoffinnhold og flassing, er relativt store mellom felt og mellom sorter. Vekstavslutning ser ut til å ha større betydning på avmodning enn det lysgroing har. Nedsviing 14 dager før høsting ga normalt en noe bedre skallfasthet enn høsting på "grønt" ris, men forskjellene var ikke store i disse forsøkene. Bruk av Torquemeter ser ut til å være en lovende og relativt objektiv og reproduserbar metode for å måle skallfasthet.
Sammendrag
På landsbasis kjem berre 50-60 % av alle tre som vert plante til juletre, ut på marknaden. Noko av svinnet skuldast bruk av planteartar eller proveniensar som ikkje er tilpassa klimaet på veksestaden, men hovudårsaka til utgang/utsortering har synt seg å vera ulike soppsjukdomar. Nokre soppar er aggressive at dei kan infisera plantene på eiga hand. Andre soppar kan berre koma inn gjennom vev som er skadd av til dømes vind, frost, insekt og midd. I denne artikkelen er det fyrst eit avsnitt som soppsjukdomar som angrip nåler og skot. Deretter vert sjukjdomar som går på rothals og røter, omtala. Under omtalen av kvar skadegjerar er det vist til artiklar/faktaark som er utarbeidde ved Plantevernet og publiserte i Grønn kunnskap e. Her vil ein finna symptombilete og meir utfyllande tekst om vertplanter, biologi og tiltak. Før konklusjonen er det med eit avsnitt om generelle tiltak for å få høgast mogleg avkasting frå felta. Edelgra (Abies spp.) utgjer i dag 80 % av alle trea som vert planta til juletre. Denne artikkelen fokuserar difor mest på soppsjukdomar som er funne på ulike edelgranartar, men der desse soppane også angrip ulike granartar (Picea spp.) vil det vera nemnt.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Skadedyr på bartrær i grøntanlegg tilhører gruppene pattedyr, nematoder, insekter og midd. Det er de to sistnevnte gruppene som omtales her. Angrep av spinnmidd, gallmidd, bladlus, skjoldlus, biller, barveps og sommerfugler kan gi skade på trærne som medfører nedsatt prydverdi og tilvekst. De kan også være plagsomme for brukere av grøntanlegget. Sprøyting med kjemiske sprøytemidler er ofte ikke ønskelig. Det er derfor svært viktig å forebygge eventuelle angrep av skadedyr. Planting av friske træ, god anleggsjord, godt vedlikehold, samt overvåking av trærne har stor betydning for å unngå angrep. Man bør sørge for sikker identifisering av skadegjørerne før man iverksetter eventuelle tiltak.
Forfattere
Brita Toppe Maria HerreroSammendrag
Rosemjøldogg (Podosphaera pannosa) og agurkmjøldogg (Podosphaera xanthii) er blant de økonomisk viktigste sjukdommer i norsk veksthusproduksjon av henholdsvis roser (Rosa x hybrida) og agurk (Cucumis sativus). Tilgangen på kjemiske mjøldoggmidler er begrenset, men middelprøving viser tilfredsstillende effekt av henholdsvis penkonazole (Topas 100 EC) i roser og imazalilsulfat (Fungaflor 100 EC) i agurk. Alternative midler som bakepulver, grønnsåpe, kalisåpe, neemekstrakt, mineral. og organiske oljer har vist signifikant reduksjon i angrepsgraden av mjøldogg i forhold til ubehandlet kontroll, men noe dårligere effekt enn de kjemiske fungicider. Unntaket er Florina Meldugg og Insektsfjernre konsentrat (mineralolje) som viser like god eller bedre effekt mot agurkmjøldogg enn referansemiddelet imazalilsulfat.