Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
I forskar Harald Volden sitt føredrag på markdagen til Fureneset fagsenter vart det understreka kor viktig eit høgt grovfôropptak er når ein ynskjer høg yting på mjølkekyrne. Dei viktigaste faktorane som avgjer opptaket er tilgang på fôr (appetittfôring), smak, meltegrad, passasjehastigheit av fôret gjennom vomma, laktasjonssatadium og storleik på dyret. Det er no i gang ei revidering av fôrmiddelvurderinga og i denne skal ein ta inn innhaldet av fiber (NDF) i grovfôret. Innhaldet av NDF, samt umelteleg del av NDF, aukar med utsett haustetidspunkt og reduserer grovfôropptaket. Utnytting av melteleg NDF er avhengig av opphaldstida i vom og vert redusert hos dyr i høg yting som vert fôra sterkt. Når snittelengda på graset kjem ned i 1-2 cm vil mange partiklar gå umelta frå vomma til tarmen og fôret vert dårlegare utnytta. Bruk av tradisjonell fôrhaustar gir eit fôr med ideell struktur. Ved å bruke tilstrekkeleg med ensileringsmiddel kan ein avgrense gjæringa i vomma slik at det vert igjen sukker til mikroorganismane, dei veks ikkje på gjæringsprodukt. For høgt syreinnhald i silofôret er elles lite ynskjeleg både m.o.t. fôropptak og AAT-verdi. Auka tildeling av AAT tidleg i laktasjonen verkar mjølkedrivande og fører ikkje til høgare proteinprosent i mjølk. Ein må også auke tildelinga av stive. Å dele kraftfôret over fleire tildelingar har auka proteinprosenten, noko som har samanheng med betre vommiljø og betre utnytting av fôret. Generelt meinte Volden at å bruke meir enn 13-14 kg kraftfôr/dag ville redusere grovfôropptaket så mykje at vinninga gjekk opp i spinninga.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Landbrukspolitiske rammevilkår er i endring. Produktprisene synker, mens mengdeuavhengige tilskott øker sin andel av produksjonsinntektene. Formålet med dette notatet er å undersøke virkninger av endringer i priser og tilskott på faktorinnsats, produksjon og økonomisk resultat hos norske mjølkeproduksjonsbruk med en gitt mjølkekvote. LPmodeller, med korn og slakteokser som alternative produksjoner, utvikles til formålet. Ved basisforutsetningene (1999-priser) fylles mjølkekvoten av kyr med moderat til låg avdrått (6 000 til 6 600 kg mjølk per ku). Mjølkekyrne får surfôr etter appetitt. Tre slåtter er mer lønnsomt enn to slåtter. Gjødsling i eng er moderat (15 til 20 kg N per daa). Lite lønnsomme eller færre alternative produksjoner gjør lågtytende produksjonssystem mer lønnsomme. Knapphet på faste ressurser gjør høgtytende produksjonssystem og sterkere enggjødsling mer lønnsomt. Endra mjølkepris påvirker ikke tilpasningen. Hvis det bare kan dyrkes grovfôr, påvirker ikke økt arealtilskott til grovfôrvekster tilpasningen. Om korn også kan dyrkes og arealtilskott til grovfôrvekster øker, blir grovfôr relativt billigere og dyrkes over et større areal. Tilførselen av kraftfôr til kyrne blir mindre, grovfôropptaket øker og avdråtten synker. Mer støtte til mjølkekyr gir flere kyr og lågere avdrått, og enggjødsling kan bli sterkere. Reduserte produkt- og kraftfôrpriser kombinert med justeringer og utflating av tilskottsordninger gir flere kyr og lågere avdrått. Surfôr blir i større grad rasjonert ut, og kraftfôrforbruket blir til dels høgt. Arealbruken ekstensiveres. Innslaget av permanent beite kan bli betydelig, mens korn faller ut. Tre slåtter er mest lønnsomt, men to slåtter kommer bedre ut. Fortjenesten reduseres, men kan kompenseres med produksjonsnøytral støtte, som inntektsfradrag. […]
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
V. Alm O.A. Rognli Arild LarsenSammendrag
Målet med genkartlegginsprosjektet i engsvingel har vært å forbedre foredlingsmetodene i forgras. På vei mot et slikt mål har det blitt utviklet molekylære markører, produsert et genetisk koblingskart og egenskapene forst- og tørketoleranse har blitt kartlagt i engsvingel. Målet videre er å bruke denne informasjonen til å gjøre markørassistert seleksjon (MAS) for frost- og tørketoleranse. Artikkelen beskriver hvorfor en ønsker å gjøre genkartlegging i nettopp engsvingel, hva molekylære markører, genkart og QTL-analyse er, og resultater fra prosjektet "Identifisering av QTL for frost toleranse i engsvingel".
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Sluttrapport fra samarbeidsprosjektet Geodata på nett. Gjennomført av Statens kartverk og NIJOS med tilskudd fra Norges Forskningsråd.
Forfattere
Berit TennbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten beskriver en modell for beregning av flateerosjon fra landbruksarealer, både for eiendommer og nedbørfelt. Modellen beregner også arealfordeling på ulike driftstyper. Datagrunnlaget hentes fra jordsmonnkart, Landbruksregisteret og søknader om produksjonstilskudd og miljøtiltak.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer resultater fra en del undersøkelser av gjødseleffekt av ulike typer kompost og slam. Fersk og umoden kompost har større nitrogeneffekt enn lagret kompost. Nitrogen i slam og slamkompost er lettere tilgjengelig enn nitrogen i kompost. Matavfallskompost har større fosforeffekt enn slam behandlet med fellingskjemikalier. Forsøk har vist at 1/3 av fosforet i kompost er blitt frigjort som plantenæring første år. Dette er ca 50% av fosforeffekten av husdyrgjødsel med tilsvarende innhold av P. Avhengig av P-innhold vil 2-3 tonn komposttørrstoff gi en gjødseleffekt på 3 kg fosfor første år.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det er lite eksakt informasjon om gjødsling av jordbær i planteåret. I avlingsårene er gjødslingen basert på normtall ved bladanalyser 1. september. Dette er i alle tilfeller noe upresist, og det blir i artikkelen pekt på at man må utvikle normtall som kan brukes ved bestemte utviklingsstadier til planten i hele vekstsesongen.