Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Lærerveiledning for gjennomføring av skjøtsel i kulturmark.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kronikk om betydningen av kulturlandskapet for norsk jordbruk
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian KierulfSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove MollandSammendrag
Det foreslås at prosedyren for kapasitetsberegning av biologisk klosetter i henhold til Miljømerking av avløpsfrie klosetter forenkles. Kapasiteten til å fordampe vann (væskekapasiteten) måles ved å fylle klosettet med fuktig torv, belaste det med kunstig urin og måle endring i klosettets totalvekt eller volumendring av væske i klosettet. Faststoffkapasiteten vurderes ut fra målinger av lagringsvolumet av fast avfall (torv) og derav beregnet oppholdstid. Forslaget medfører en reduksjon i kostnadene med testing av klosettene på i størrelsesorden 40%. Dette vil antakelig gjøre testen mer attraktiv for produsentene og få flere biologiske klosetter kvalitetsmerket.
Forfattere
Hilde Aarnseth KirkbakSammendrag
Boka inneholder foredrag som ble framført under Kvithamardagene 20.-21. februar 2001. Flere foredrag omhandler miljøspørsmål, bl.a. Landbruksdepartementets miljøhandlingsplan. Jordbærproduksjon og behovet for jordbær i industrien er behandlet i flere foredrag, bl.a. miljøvennlig produksjon. Kålrot og urter er andre emner som behandles. Flere innlegg behandler fôrproduksjon, fôrkvalitet og fôring. Kornproduksjon og kvalitet på fôrkorn er sentrale emner. Kulturlandskap er viet stor oppmerksomhet. Bl.a. hvilken betydning det har for turistnæringen.
Forfattere
Christian Thorstensen Olav LodeSammendrag
For a fine sandy loam and a loam soil, half-lives were 10 and 38 days for dichlorprop and 7 and 16 days for MCPA, respectively.In the loam and the fine sandy loam half-lives of bentazone were longer than 84 days (the duration of the experiment). Half-lives of propiconazole exceeded the duration of the experiment in all of the soils with the exeption of a highly decomposed organic soil. It can be concluded that propiconazole and bentazone are potential pollutants to the environment due to their persistence.
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Hovedmålsettingen i denne rapporten er todelt. For det første legges det vekt på utviklingen i jordbruket i Østerrike, Finland og Sverige etter at landene ble medlemmer av EU fra 1. januar 1995. For det andre rettes fokus på utviklingen av EUs felles landbrukspolitikk frem til 2010. For å forstå situasjonen omkring forhandlingene om EU-medlemskap for Østerrike, Finland, Sverige og Norge i 1993/94, er det viktig å ha i bakhodet en del viktige hendelser som skjedde i EU rundt 1992/93. For det første ble Maastrichttraktaten undertegnet. Den tilføyet EU-landene to nye samarbeidsområder: en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og et felles samarbeid om justissaker. For det andre ble det indre marked opprettet. Opprettelsen medførte bortfall av grensekontroll. For det tredje ble GATT-forhandlingene i Uruguay-runden avsluttet, og Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble opprettet 1. januar 1995. GATT/WTOavtalen innebar innføring av forpliktende regler for handelen med matvarer. Sist men ikke minst ble CAP-reformen implementert fra 1993. CAP-reformen fremsto som en betydelig endring i forhold til tidligere landbrukspolitikk i EU. Inntektene skulle ikke lenger sikres gjennom høyere priser enn på verdensmarkedet, men gjennom direkte støtte. Situasjonen i landbruket i EU rundt 1992/93 kan dermed karakteriseres som skitftende og usikker. Medlemskapsforhandlingene startet våren 1993 og ble avsluttet ett år senere. Forhandlingsresultat innebar at ingen av sidene fikk full uttelling for sine opprinnelige krav. Søkerlandene (bortsett fra Sverige) krevde en overgangsperiode der produsentprisene gradvis skulle trappes ned mot EUs nivå. Under henvisning til opprettelsen av det indre marked motsatte EU seg dette krav, og fikk gjennomslag for «EUs priser fra dag én». De nordlige søkerlandene fikk tilsagn om varig nasjonal støtte til jordbruket «nord for den 62. breddegrad og i visse tilstøtende områder». Denne støtten fikk etter hvert betegnelsen «nordlig støtte». Innføringen av «nordlig støtte» innebar et nytt element i EUs felles landbrukspolitikk, der det tidligere ikke var tillatt å yte nasjonalt finansiert støtte på varig basis.1 Etter at forhandlingsresultatet ble kjent og frem til folkeavstemningene i de respektive land, utspant det seg en diskusjon om kriteriene for utformingen av støtteordningene. […]
Forfattere
Lars SvensonSammendrag
Planteforsk Holt forskingssenter arrangerte i samarbeid med de andre Planteforsk-enhetene i Nord-Norge et fagmøte på Saltstraumen hotell 27.-28 mars 2001. Fagmøtet var et ledd i kunnskapsformidlingen som er et høyt prioritert mål for Planteforsk og innsatsområdet "Landbruk i nord". Innholdet var til stor del viet fôr og fôrvekster og med spesiell tyngde på det strategiske instituttprogrammet (SIP) "Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge" som avsluttes i løpet av 2001. For å sette den faglige delen i perspektiv tok åpningsforedragene også opp landbrukspolitiske spørsmål ved representanter fra stortinget og Fylkesmennenes landbruksavdelinger.Blant de faglige temaer var overvintringsproblematikken i eng sentral. Bruken av snø- is- og telemålinger for å kunne forutsi vinterskade ble tatt opp, sammen med en drøfting av sammenhengen mellom jord, terreng, drenering og risiko for vinterskade. Betydning av en riktig gjødslingspraksis for god overvintring var et annet tema.Utviklingen av plantebestanden ble satt i sammenheng med driftsintensitet, klima og terreng og det ble satt fokus på avlingsstabilitet og økonomien på det enkelte gårdsbruk. Overvintring og optimal alder på eng var viktige stikkord. Her foregikk også med en drøfting av mulige driftstilpasninger ved sviktende avlinger. Foredlingsanssvarlig i Planteforsk orienterte om nytt forbedret plantemateriale for engdyrkinga. Mulighetene for dyrking av korn til kraftfôr ble tatt opp i to foredrag.To forskingsprosjekter for det framtidige landbruket i nord ble presentert: Et storskalaforsøk med sammenligning av økologisk og konvensjonell melkeproduksjon og prosjektet "Landbruksbygg i Arktis" som arbeider med enklere og kostnadsbesparende bygg for nordområdene.Utnytting av beite i inn- og utmark er et blitt et viktig tema og dette ble belyst i tre foredrag.Fagmøtets avsluttende foredrag tok opp markedsmessige muligheter for potet og hagebruksprodukter.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag