Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet. Ulike symptomer på svartskurv i potet blir beskrevet med tekst og bilder. Artikkelen omtaler også noen norske undersøkelser om utbredelse og skade av svartskurv i potet i Norge.
Forfattere
Kjell Mangerud Lars Olav Brandsæter Kjell WærnhusSammendrag
Denne undersøkelsen har som målsetning å finne klarere kriterier om det skal harves, når det skal harves, hvordan harva skal stilles inn og hvilke harvtyper og tindetyper som er optimale på forskjellige jordtyper. Videre skal en se på hvordan underkultuyr kan tilpasses ugrasharving. Resultatene første år er interessante, men det er for tidlig å trekke konklusjoner.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Joralv Saur Anne Kjersti Bakken Thorbjørn Wikmark Tori FjeldSammendrag
I flerårige, fastliggende forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker vi hva traktortyngde, pløyedybde og kjøremåte ved pløying har å si for mellom anna flerårig ugras. Etter to år er det pløyedybde som har gitt størst utslag. Dyp pløying har gitt mindre ugras enn grunn pløying, men effekten er avhengig av ugrasart. Pløyemåte og traktortyngde, i motsetning til pløyedybde, vil virke mest indirekte på ugraset gjennom å påvirke fysiske og biologisk forhold i jorda. Vi har fått enkelte utslag også for treaktortyngde og pløyemåte, men vi vil avvente denne diskusjonen fram til vi har mer resultat.
Sammendrag
Tre norske prototypar av det danske programmet Plantevern Online blei testa i til saman 16 feltforsøk i 2003 og -04. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn. Prototypen med medium effektkrav gav tilråding om dosar som varierte fra 30 til 100% av standard dose. Gjennomsnittleg reduksjon over felt var 38%. Prototypen med høgt effektkrav gav tilrådingar som altfor høge dosar. Tilrådingane frå prototypen med lågt effektkrav, gav ein gjennomsnittleg dosereduksjon på 75% av standard dose. Dette resulterte i signifikant dårlegare ugrasverknad samanlikna med dei andre prototypane. Likevel var ikkje ugrasdekninga rett før tresking signifikant ulik etter bruk av tilrådingane frå dei tre prototypane. Det var heller ingen signifikant skilnad i avling mellom prototypane. resultata fra desse forsøka tyder på at prototypen med medium effektkrav trygt kan brukast i praksis.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig AnderssonSammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og patotyper med forskjellige vertsplanter og skadelighet på kornsorter. I Norge viser det seg så langt å være vanlig havrecystenematode (Heterodera avenae) patotype Ha 11, H. avenae "svensk patotype Våxtorp" og rugcystenematoden (H. filipjevi) "svensk patotype vest". Biotest mot disse patotypene ble gjennomført. 37 kornsorter inngikk i testen. I bygg var Otira resistent mot H. avenae Ha 11, og det var lav oppformering i Edel og Iver. For H avenae Våxtorp populasjonen viste flere byggsorter lav oppformering uten å kunne betraktes som resistent. Byggsortene Gunilla, Iver, Pernilla og Sunita viste resistens mot H. filipjevi vest, og disse sortene viste lavere oppformering enn Baronesse. Av havre viste sorten Gunhild resistens mot H. avenae Ha 11, og Gunhild var også resistent mot H. filipjevi vest, i tillegg til at sorten viste lav oppformering av H. avenae Våxtorpspopulasjonen. Mot H. filipjevi vest finnes flere resistente havresorter. Vårhvete sorten Avans viste resistens mot både H. avenae Ha 11 og Våxtorpspopulasjonen. Mot H. filipjevi vest ble ingen resistens påvist i vårhvete. Testen viser at det finnes sorter på det norske markedet som kan benyttes for å holde korncystenematodene på et lavt nivå.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Åshild Ergon Birgitte Henriksen Hilde Kolstad Helge Skinnes Yalew Tarkegne Anne-Marte TronsmoSammendrag
Plantene har et forsvarssystem som blir aktivert når de gjenkjenner en angripende sjukdomsorganisme. Resistens mot sjukdommer kan også induseres eller aktiveres i planter når de utsettes for ulike typer av stress eller etter behandling med forskjellige stoffer (forsvarsaktivatorer eller elicitorer). Slike stoffer kan være syntetisk fremstilt eller ha en biologisk opprinnelse. I et prosjekt ved Planteforsk Plantevernet, ble ulike stoffer og preparater som antas å kunne indusere resistens i planter, undersøkt for deres evne til å redusere utvikling av Fusarium i aks av høsthvete. Stoffene ble valgt ut på grunnlag av resultater fra et forforsøk. I forforsøket ble frøplanter av høsthvete behandlet med ulike stoffer og deretter ble sjukdomsutvikling på bladsegmenter fra de behandlede plantene undersøkt etter inokulering med Microdochium nivale. Et bladgjødslingspreparat ga tydelig redusert utvikling av M. nivale i forforsøket. Det samme preparatet ga også reduksjon i utvikling av aksfusariose i veksthus- og feltforsøket ved behandling en uke før blomstring og inokulering med F. culmorum. I felt hadde høstet korn fra planter som var behandlet med det samme preparatet inntil 75% reduksjon i grad av Fusarium-infeksjon sammenlignet med korn fra ubehandlede planter.
Sammendrag
Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete har, hvert år siden begynnelsen av 1970-årene blitt analysert ved Frøkontrollen/Landbrukstilsynet for smitte av spireskadende sopper, hovedsakelig Fusarium, inkludert Microdochium nivale. Smitten er registrert som prosent angrepne korn i hver prøve. For å undersøke betydningen av klimaforhold i vekstsesongen for smittegrad i høsta kornavling, har årlig gjennomsnittlig smitteprosent fra 1970 til 2002 blitt sammenligna med temperatur og nedbør i mai, juni, juli og august fra disse årene. Betydning av smittegrad i såkornet året før er også undersøkt. 69% av variasjonen i smittegrad av Fusarium/M. nivale i bygg ble forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad av Fusarium/M. nivale foregående år (signifikante positive effekter), nedbør i juni og temperatur i juli (signifikante negative effekter): I havre var nedbør i juli og smittegrad foregående år ansvarlig for 59% av variasjonen og i vårhvete ble 58% av variasjonen i smittegrad forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad foregående år (signifikante positive effekter); nedbør i mai og temperatur i august (signifikante negative effekter). Det konkluderes med at nedbør i juli er viktigst for angrep av Fusarium i høste avling. I tillegg kan også smitte i såkornet (høsta foregående år) være av betydning.
Sammendrag
En riktig soppbekjempelse i hvete ut i fra hensyn til økonomi og kornkvalitet må ta henyn til sort og risiko for skadelige sjukdomsangrep. For å videreutvikle VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er det satt i gang forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Varslingssystemet VIPS er en tjeneste som er under utvikling av Landbrukets Forsøksringer og Planteforsk Plantevernet. Det er de siste tre årene anlagt forsøk som fysisk ligger ved siden av en del av verdiprøvingsforsøkene. Tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. I verdiprøvingsforsøkene blir det ikke satt inn tiltak mot eventuelle sjukdommere. Ved å bruke resultatene fra begge forsøkene kan en finne forskjellen mellom sprøyta og usprøyta sorter og få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig. Hensikten med forsøkene er å holde sortene mest mulig friske og ikke behandlig etter behov. Forsøkene er derfor behandlet med en full dose Stratego. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling.
Sammendrag
De siste års resultater viser at Hussar (jodsulfuron) kan være et middel mot markrapp og knereverumpe i frøeng. Hussar kan også ha effekt mot tunrapp, men effekten er variabel. Brukt i gjenleggsåret ble ugraseffekten bedre der en gjenntok sprøytinga i frøåret i rødsvingel og sauesvingel. I engrapp hadde gjentatt sprøyting i gjenlegget relativt god effekt på grasugras. Om en i frøåret brukte 20 g/daa tilsatt enten rapsolje eller klebemiddel og tilført tidlig om våren eller delt på to ganger med 14 dagers mellomrom, utgjorde det bare små forskjeller. Tilsetning av klebemiddel var litt tøffere mot rødsvingel enn tilsetning av olje. I 2004 har en observert at timotei fikk skade både i forsøk og i praksis etter bruk på dispensasjon. Skaden i timotei ble stor dersom Hussar ble tilsatt klebemiddel eller olje. Det var også antydninger til skade i rødsvingel og engrapp. Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hiussar i timoteifrøeng viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei.
Sammendrag
Å måle vegetasjonssoners renseeffekt på avrenning av pesticider er kostnadskrevende. Gode modeller som beregner avrenningen av pesticider vil være et godt verktøy for utforming av effektive og optimale vegetasjonssoner fra områder med ulik topografi uten bruk av areal og kostbare feltforsøk. Resultater fra simuleringer med den matematiske modellen GLEAMS, versjon 2.1, er sammenlignet og validert mot målte naturlige avrenningsepisoder fra feltforsøkene. Modellen er en av de få som tillater simulering for å se på effekten av vegetasjonssoner.