Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Det er auka interesse for dyrking av jordbær for industri. Industrien ønskjer å utvikla nye produkt med redusert innhald av sukker. Det krev kanskje andre eigenskapar av råstoffet. Fleire nye jordbærsortar er med i forsøk med utvikling av nye produkt. Forsøka har så langt synt at ein av dei nye seleksjonanfrå det norske foredlingsprogrammet er den beste for dette produktet.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Basert på m.a. det som vart presentert på det internasjonale plommesymposiet på Lofthus i september 2004, vert trendane i internasjonal og norsk plommedyrking samanlikna. Det vert arbeidd for å heva statusen for plommene, og ein legg om til produksjon av storfrukta plommer med høg kvalitet omsette i friskfruktmarknaden. Av nye sortar har ein stor tru på kanadiske "Valor". Sorten er kanskje for seint mogen for oss. Det er stor interesse for nye veiktveksande grunnstammer som kan gjera plommeplantingane meir intensive og effektive. Sharka er hovudproblemet på plantevernsida, og her vert det arbeidd med å finna resistente eller tolerante sortar. Total utrydding, slik ein satsar på i Norge, er uaktuelt ute i Europa.
Forfattere
Eivind Vangdal Lars SekseSammendrag
Representantar frå forsking og rådgjeving innan plomme møttest til internasjonalt plommesymposium på Lofthus i september 2004. Sjølv om plomme ikkje er nokon stor kultur samanlikna med andre fruktslag, er verdsproduksjonen av plommer større enn produksjonen av jordbær og søtkirsebær. Sharka er det store problemet i plommedyrkinga. Det vert lagt ned mykje arbeid for å finna tolerante eller resistente sortar. I mange land vert det arbeidd med veiktveksande grunnstammer til plommer. Frøstamma "Wangenheim" og den russiske "VVA 1" stamma viser lovande resultat. Mange ynskjer å selja ein større del til ein betalingsvilig friskfruktmarknad. Det vert satsa på storfrukta kvalitetssortar, og ein legg større vekt på optimal haustetid.
Sammendrag
Forsøkene undersøkte virkningen av vekstduk og mulchtype på avling og kvalitetskomponenter i `Korona" jordbær ved dyrking i tunnel i to år. Tunnelen førte til redusert innstråling (PAR), særlig i det andre avlingsåret, og enkelte dager så mye at det ville ha negativ effekt på avling. Vekstduk reduserte fruktstørrelse og avlinge i det første året, mens hvit mulch ikke hadde noen klar effekt på totalavling. Imidlertid ga hvit mulch større frukter enn brun mulch i det første avlingsåret, og en større andel frukter større enn 25 mm i begge årene. Når bladverket var utvokst ble temperaturen i plantebestanden høyere over hvit enn over brun plastfoliemulch på dager med sterk innstråling og %RF ble samtidig kraftig redusert. Temperaturen under vekstduken ble betydelig høyere enn uten vekstduk, og i det første året så høy at plantene ble utsatt for varmestress. I begge årene økte klorofyllinnholdet i bladene ved dyrking på hvit sammenlignet med brun folie. I det første året ga vekstduk økt klorofyllinnhold, mens forholdet var motsatt i det andre året. Fruktkvaliteten ble påvirket både av fruktorden, mulchtype og vekstduk.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Rosenrot som er viltvoksende i Norge, er etterspurt som råvare for helsekost, og hevdes å være mer interessant enn ginseng. Norsk foredlingsindustri har kommet i gang, men må konkurrere med utenlandske bedrifter om både råvaren og markedet. Noen dyrkere har allerede startet prøveproduksjon av rosenrot, men grunnlaget for veiledning er for dårlig. Planteforsk Kise har fått støtte fra Forskningsrådet til et rosenrotprosjekt i 2005-2009, og inviterer dyrkerne til å bli med i et nettverk.
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
Presentasjon av arbeidet med å lage prognose for avling og kvalitet hos grovfôr.
Forfattere
Helge Bonesmo Gilles Belanger Ed Charmley GF TremblaySammendrag
The Canadian Timothy Model (CATIMO) is a mechanistic simulation model of timothy (Phleum pratense L.) growth and nutritive value. The growth module features radiation interception and use efficiency, leaf and stem growth and leaf senescence, and a N function based on the critical N concentration of whole plants. The digestibility module features cell wall (CW) concentration and CW digestibility for each of the plant morphological components derived from the growth module. The model was calibrated with measurements taken weekly on the timothy primary growth, in four different years at one location (Fredericton, NB, Canada). In this paper, we compare the predictions of the CATIMO model with measurements from six field experiments not used to calibrate the model. The six experiments were conducted at four sites that covered a range of pedo-climatic conditions within eastern Canada (Lévis, QC; Nappan, NS; Normandin, QC; St. John"s, NF). Across sites and years, the root mean square errors (RMSE) for DM yield varied from 30.9 to 265.9 g DM m-2 with an average of 123.9 g DM m-2; this is about twice the RMSE reported for the calibration site. Omitting one site in 1999, however, reduced the overall RMSE to 72.6 g DM m-2, which is closer to the 65.9 g DM m-2 reported for calibration. The overall RMSE values for N concentration (0.013 g g-1 DM), IVTD (0.052 g g-1 DM), CW concentration (0.104 g g-1 DM), and CW digestibility (0.064 g g-1 CW) were higher than those obtained at the calibration site. At three of four sites, however, the RMSE values were close to those of the calibration site. The CATIMO model seems robust enough to apply to situations different than those used for calibration, at least within eastern Canada.
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
Morphology and phenology, including stolon disintegration, of white clover were studied at two sites during three years after sowing. The plants reached their maximum size in late summer in the first year after sowing, and the populations contained at that time mainly taprooted plants. The later fragmented plants were smaller in most of the investigated characteristics. A function for daily transition rate from taprooted to fragmented plants related to daily mean temperature is presented. Deviations between the recorded and the calculated proportion taprooted plants were small; the overall root mean square error was 5.7 % units. Our data indicated that there is a low temperature requirement that must be met prior to onset of transition. We also suggest that in further modelling of white clover temperature responses, the effect of day length should be accounted for, especially if the data are collected from sites with a considerable latitudinal spread.
Forfattere
Liv Ostrem Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er mindre einsarta enn andre grasartar fordi arten er hybridar mellom ulike artar av raigras og svingel. I eit nytt EU-direktiv omfattar raisvingel alle sortar som er laga gjennom kryssing av artar i slektene raigras eller svingel. Definisjonen er uavhengig av ploidinivå og arvemengde frå dei ulike foreldra.
Forfattere
Liv Ostrem Tønnes HamarSammendrag
Artikkelen omhandlar 1. Forsøksserie der to raisvingelsortar, Felopa og Hykor, erstattar høvesvis raigras (10%) og engsvingel (30%) i frøblanding. I tillegg er Frisk hundegras med i staden for engsvingel. 2. Storskalaforsøk der ulike frøblandingar er nytta og raisvingelsorten Hykor erstattar raigras og engsvingel. Resultat frå feltforsøk og beiting for første engår er presentert for begge forsøka. Raisvingel skyt generelt tidleg, det same gjer hundegras. Samanlikna med ei standard frøblanding med timotei/engsvingel må ein ta omsyn til dei andre artane når ein vel hausteregime når målet er å hausta kvalitetsfôr. Ein tidleg førsteslått ser ut til å vera eit krav i så måte, og intervalla mellom kvar slått er viktig. Då oppnår ein også ei meir lik fordeling av avlingane i høve til totalavlinga for sesongen. Sorten Hykor er ikkje like aggressiv som raigras og får lett mindre andel i enga enn frødelen skulle tilseia i raigrasrike blandingar.