Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Artikkelen gjev eit kort oversyn over ulike soppar som er årsak til rote på lagra eple, i tillegg til gode råd for å unngå lagerrote og få epla til å halda seg lenge.

Sammendrag

To sortar av timotei og fleirårig raigras med ulik veksttid fram til herding, vart undersøkt m.o.t. evne til rotvekst gjennom vinter (3 uttak) og vår (1 uttak). Planter vart utsette for moderat froststress ved kvart forsøksuttak. Resultata viste at for timoteisortane hadde den nordlege sorten Engmo større rotvekst om våren enn den meir sørlege sorten Grindstad. Forsøket viste at timotei og raigras hadde ulik rotregenereringsevne i same forsøksperiode.  Om våren viste alle sortane større rotvekst etter sein såing året før.

Sammendrag

Members of the actinomycete genus Clavibacter are known to produce antimicrobial compounds, but so far none of these compounds has been purified and characterized. We have isolated an antimicrobial peptide, michiganin A, from the tomato pathogen Clavibacter michiganensis subsp. michiganensis, using ammonium sulfate precipitation followed by cation-exchange and reversed-phase chromatography steps. Upon chemical derivatization of putative dehydrated amino acids and lanthionine bridges by alkaline ethanethiol, Edman degradation yielded sequence information that proved to be sufficient for cloning of the gene by a genome-walking strategy. The mature unmodified peptide consists of 21 amino acids, SSSGWLCTLTIECGTIICACR. All of the threonine residues undergo dehydration, and three of them interact with cysteines via thioether bonds to form methyllanthionine bridges. Michiganin A resembles actagardine, a type B lantibiotic with a known three-dimensional structure, produced by Actinoplanes liguriae, which is a filamentous actinomycete. The DNA sequence of the gene showed that the michiganin A precursor contains an unusual putative signal peptide with no similarity to well-known secretion signals and only very limited similarity to the (only two) available leader peptides of other type B lantibiotics. Michiganin A inhibits the growth of Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus, the causal agent of ring rot of potatoes, with MICs in the low nanomolar range. Thus, michiganin A may have some potential in biological control of potato ring rot.

Sammendrag

Abstract: Development of Fusarium head blight (FHB) was studied in winter wheat pre-treated with potential defence activators. Several chemicals were pre-screened for their capacity to reduce development of Microdochium nivale in a detached leaf as¬say. Selected compounds were further tested for their capacity to reduce Fusarium culmorum development in heads of winter wheat in greenhouse and field experiments. In the detached leaf assay, leaves from plants pre-treated with a foliar fertilizer displayed reduced disease development compared to untreated control. A significantly reduced disease develop¬ment of FHB in plants pre-treated with the foliar fertilizer was also registered in the greenhouse and field experiments. In the field experiment, harvested grains from plants treated with the foliar fertilizer had up to 75% reduction in Fusarium infected seeds com¬pared to grains from non-treated plants.

Sammendrag

Nordmenn bruker stadig mer olje i matlagingen. Likevel konsumerer vi i Norge om lag en liter olje per person per år, mens i Italia er forbruket på om lag sju liter. Den stigende interessen for matoljer skyldes helsegevinsten, fokus på matvarer fra andre land på grunn av økt reiseaktivitet, men også alle variasjonsmulighetene som bruken av matolje gir.

Sammendrag

Nå er furubukkarten Monochamus alternatus funnet innført til Norge i emballasjematerialet. Arten er den viktigste overføreren for den svært farlige furuvednematoden som drreper furutrær i Sørøst-Asia og Portugal.

Sammendrag

The transition to flowering in the herbaceous ornamental perennial Salvia x superba Stapf `Blaukönigin" is promoted by increasing the photosynthetic photon flux (PPF), in addition to a facultative response to both vernalization and long photoperiods. Floral evocation occurred at an earlier developmental stage in unvernalized S. superba in response to increasing the PPF from 50 to 200 mmol m-2 s-1 irrespective of photoperiod, although the response was more prominent in 20-hour days compared with short days of 10 hours. After a saturating vernalization treatment, the response to PPF was bypassed when plants were grown in long photoperiods. The promotion of flowering by increasing light quantity seems to be dependent on the ambient light level during the actual evocation process irrespective of the light level received during previous vegetative growth. Further investigations are needed to uncover the response mechanism behind this PPF dependent flowering pathway.

Sammendrag

Det mediafokus som har vært om Geiranger den siste tiden er et bilde på den kompleksitet som mange bygdesamfunn idag befinner seg i. Debatten og synspunktene dreier seg om lokalsamfunnets fortrinn og utfordringer og om hvordan man skal opprettholde og forvalte den arven som er grunnlaget for dagens og framtidas lokalsamfunn. Dagens utvikling med bønder som gir opp husdyrbruket slik som i Geiranger vil få store konsekvenser både for landskapet som gror igjen, for de biologiske verdiene Norge har ansvar for å forvalte og for de spesielle natur- og kulturopplevelsene turistene søker. For å opprettholde et variert utvalg av kulturbetinga vegetasjon er det avgjørende at norsk landbruks- og miljøpolitikk følger opp med støtteordninger for bøndene slik at blant annet slått, beiting og styving på marginal innmark og i utmark blir økonomisk lønnsomt. De ressursene som kulturlandskapet representerer er og bør være et potensial for framtidig næringsutvikling i våre bygder, men nå haster det virkelig med konkrete og målretta tiltak. Slike tiltak kan kun gjennomføres ved å sikre en lønnsom og aktiv landbruksdrift.

Sammendrag

Temaarket presenterer en undersøkelse av gjessenes preferanse for fem ulike grasarter. Resultatene viser at grågås prefererer engsvingel, raigras og timotei foran hundegras og strandrør.