Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav OpedalSammendrag
Partikkel film av leire (kaolin) er testa som eit plantevernmiddel i eple- og plommeproduksjon. resultata viste ein klar reduksjon i talet bladmidd og skade av sommarfugllarver. Kaolin hadde ein negative effekt på rovmidd, og frukttremidd viste tendensar til å auke i behandlar ruter.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Artikkelen diskuterer Handlingsplaner for redusert risiko ved bruk av pesticider og måloppnåelse av denne, sett i lys av JOVA-programmets overvåkingsresultater.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Dag Røen Åse-Marie Helgheim Berit Hovland Olav OpedalSammendrag
Kaolin er naturleg leire. Små partiklar av kaolin kan fungere som eit mekaniske tiltak mot skadedyr når det er sprøytt ut på bladverk. Det kommersielle produktet Surround vart sprøytt ut før bløming i eple og plomme og effekten mot ulike midd og sommarfugllarver vart registrert over ein 3-års periode. Resultata viste at kaolin reduserte bestanden av bladmidd og skade av sommarfugllarver. Vidare viste resultata at kaolin hadde ein negativ effekt på rovmidd. Frukttremidd viste tendensar til å auke i ruter som var handsama med kaolin.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav Opedal Sigrid Mogan Olav Sørum Endre Bjotveit Dag RøenSammendrag
Teger er eit viktig skadedyr i både økologisk og konvensjonell eple- og pæreproduksjon. Det er få tilgjengeleg tiltak mot teger i økologisk fruktdyrking. Forsøk med ulike direkte tiltak viste at NeemAzal er eit effekt tiltak mot teger i eple. Resultat frå ulik handsaming av undervegetasjonen som eit førebyggjande tiltak gav svært ulike resultat; i nokre felt førde hyppig slått av undervegetasjonen til mindre skade, medan slått i andre felt førde til meir skade. Eit pilotforsøk med insektpathogene sopp mot teger viste lovande resultat.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Resultater for 1998-2004 er rapportert fra fire langvarige (25-28 år) jordarbeidingsforsøk, der konvensjonell høstpløying er sammenlignet med redusert jordarbeiding, som regel grunn harving bare om våren. Results for 1998-2004 are reported from four long-term (25-28 years) tillage trials, comparing conventional autumn ploughing with reduced tillage, normally spring harrowing only. Plant residues were retained during the period studied. The weather was somewhat wetter than the 1961-1990 normal. Results with reduced tillage were mostly similar to those seen in earlier trial periods. In Trial 1, mean grain yield was 95% with spring harrowing only versus autumn ploughing, 96% when harrowing in autumn was performed as well and 97% when the soil was ploughed every third year. In Trial 2 positive crop rotation effects were found both with and without ploughing, and reduced tillage gave 5% lower grain yield in this trial also. In Trial 3, tillage system did not affect yields of cereals grown in rotation with potatoes, but reduced tillage gave 12% lower potato yield than ploughing. Little difference in response to N fertilizer was found. In Trial 4, reduced tillage on large-scale (0.7 ha) plots gave 11% lower grain yields than annual ploughing, partly due to shallow sowing depth. No long-term trend in the yield responses to tillage was discernible in any trial, and between-year variability was similar with both ploughing and reduced tillage. Percentage yields with reduced tillage relative to annual ploughing correlated positively with rainfall in May and with mean air temperature in August. It is concluded that the reduced tillage systems studied are sustainable in terms of productivity, relative to labour, machinery and energy inputs. Likely benefits of such systems include higher levels of organic matter and aggregate stability in surface soil horizons, but a disadvantage is the need for frequent herbicide use to control perennial weeds.
Forfattere
Birgitte Henriksen Lars ReitanSammendrag
Dyrking av blandinger av sorter med ulik grad av sjukdomsresistens mot f.eks. mjøldogg og rust, er i mange undersøkelser vist å gi redusert angrep av disse sjukdommene. Det er tidligere ikke studert hvorhvidt sortsblandinger kan påvirke forekomst av Fusarium i aks og korn. Høsta korn fra to sortblandingsforsøk i 2005 med tre byggsorter dyrket sammen i ulike to-sortskombinasjoner og i renbestand, ble undersøkt for angrep av Fusarium i høsta korn. Det ene feltet hadde svært høyt angrep av Fusarium, og ingen forskjeller kunne observeres mellom sorter eller mellom ulike sortsblandingskombinasjoner. I det andre feltet varierte angrepet mellom sorter og mellom sorter i renbestand og sortsblandinger. Infeksjon av Fusarium i en blanding av to sorter var redusert ned mot nivået i sorten som hadde lavest Fusariuminfeksjon i renbestand. Resultatene er foreløpige og undersøkelsen vil bli gjentatt med korn fra samme type forsøk i 2006.
Sammendrag
Artikkelen er eit samandrag og dansk omsetjing av ein artikkel i Bioforsk Fokus (1(1):53-55) om bitterròte i kirsebær.
Sammendrag
Artikkelen omhandlar arbeid som er gjort for å finna smitte av Colletotrichum i danske surkirsebærfelt og arbeid vidare framover om Colletotrichum i Norden.
Tidsskriftspublikasjon – Sprøyting mot bitterròte i søt- og surkirsebær
Jorunn Børve, Arne Stensvand
Sammendrag
Artikkelen rapporterar forsøk med sprøyting mot bitterrote i søt- og surkirsebær. I tillegg er det bilete av sjukdomane til ulike tider i sesongen.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
I Norge gir dette viruset først og fremst skade i potet. Det er ett av to virus som gir nekrotiske ringer i potetknoller. Men som hagebruker blir en først og fremst kjent med viruset gjennom de symptomene en kan se i stauder, og blant dem er peon den viktigste. Symptomene i peon kan bestå i alt fra svak fargeskifting i de grønne bladene " mosaikk " til kraftige gule båndmønstre og ringstrukturer.