Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Dokumentet gir en oversikt over emnet grøntområder og human helse og trivsel ut fra flere innfallsvinkler. Tilgang til grønne arealer har overveiende positiv innvirkning på innbyggernes psykologiske og fysiske helse og ser i tillegg ut til å være viktig for motorisk og sosial utvikling hos barn. Det fysiske miljøet i norske byer og tettsteder endres ved at grøntstrukturen har blitt redusert og fragmentert over et lengre tidsrom. Den politiske bevisstheten omkring bruk av grøntområder som et virkemiddel i forebyggende helsearbeid er økende, men det kan stilles spørsmålstegn ved om vi har tilstrekkelige samfunnsmessige virkemidler for å sikre innbyggerne tilgang til grøntområder av tilfredsstillende brukskvalitet.

Sammendrag

Gårdstunet er en blanding av næringsdrift, bosted og lekeplass - aktiviteter som vanskelig lar seg forene. Å planlegge et vakkert, funksjonelt og trygt tun til glede for alle brukerne og brukssituasjoner kan by på en rekke utfordringer. Et mål å sikte mot kan være et gardstun som gir rom for flerbruk og tradisjon, med minst mulig konflikter mellom de ulike funksjonene.

Sammendrag

Varying photo thermal ratios (PTR) were supplied to Salvia x superba Stapf "Blaukönigin" during pre-inductive vegetative development with the exception of a short germination period under uniform conditions. In addition, both unvernalized plants and plants receiving a saturating vernalization treatment of 6 weeks at 5 oC were given two photosynthetic photon flux (PPF) levels (50 or 200 µmol m-2 s-1) during subsequent inductive 16-hour long days. There were no effects of PTR treatments during vegetative development on subsequent flowering. However, the higher PPF level during inductive long days significantly accelerated floral evocation in unvernalized plants, lowering the leaf number at flowering. The effect was practically negligent after the vernalization requirement was saturated. In a second experiment, varying periods (4, 7, 10, and 14 days or until anthesis) at a PPF of 200 µmol m-2 s-1 during 20-hour days were given at the beginning of a long day treatment, either with or without preceding vernalization treatment. Flowering percentage increased considerably as the period at 200 µmol m-2 s-1 was extended compared with plants grown at a lower PPF of 50 µmol m-2 s-1. However, the leaf number on flowering plants was not affected, except in unvernalized plants receiving the highest PPF continuously until anthesis, where leaf number was reduced by almost 50%. We propose that the PPF dependent flowering is facilitated either by the rate of ongoing assimilation or rapid mobilization of stored carbohydrates at the time of evocation. Abortion of floral primordia under the lower PPF (50 µmol m-2 s-1) irrespective of vernalization treatment indicates that the assimilate requirement for flower bud development is independent of the mechanism for floral evocation.

Sammendrag

I vassdragsforvaltningen er det ofte behov for å kartlegge hvor mye næringsstoffer som kommer fra diffuse kilder. Før man tok i bruk stabile isotoper, var det vanskelig å finne ut av dette. For å spore kilder til nitrat (NO3-) i avrenning er det utviklet metoder for å analyse forekomsten av de stabile isotopene 14N, 15N, 16O og 18O i nitrat som på forhånd er isolert fra vannprøver. Isotopene 15N og 18O er varianter av de vanlige 14N og 16O atomene. Forholdet mellom disse (15N:14N og 18O:16O) i en prøve angis i forhold til internasjonale standarder, som deltaverdier ("15N og "18O) og med promille (") som enhet. De internasjonale standardene er knyttet til "15N i luft og "18O i sjøvann. I løpet av 2003 og 2004 brukte vi denne isotopmetoden til å analysere ni bekkestasjoner i jordbruksfeltene Mørdre på Romerike og Skuterud i Ås kommune. Nedbørfeltene varierte i størrelse fra 6 til 449 dekar og inkluderer flere ulike nitrogenkilder. Vi undersøkte om det, ved hjelp av relativt begrenset prøvetaking (3-6 prøver per lokalitet), var mulig å klassifisere de dominerende nitratkildene til bekkene. Aktuelle kilder var skog/utmark der mye av nitratet kommer fra atmosfæren, jordbruksmark med nitrat fra kunstgjødsel og jordbruksmark gjødslet med husdyrgjødsel. Isotopanalysene viste tydelig forskjell mellom markslagstypene skog og jordbruk. Videre hadde bekkene i Mørdre jevnt over høyere "15N verdier enn Skuterud (figur x2). Dette indikerer at Mørdrefeltet er mer påvirket av husdyrgjødsel og eventuelt også punktkilder enn Skuterud. Videre tydet isotopsammensetningen i ett av jordbruksfeltene fra Mørdre på at det foregikk denitrifikasjon (mikrobiell omdannelse av nitrat til nitrogengass) i deler av feltet eller i bekken. Ellers viste de rene jordbruksbekkene i stor grad overlappende isotopsignaler, selv om feltene som ble gjødslet med husdyrgjødsel skilte seg ut på noen av prøvetakingsdatoene. Isotopteknikken som er beskrevet ovenfor er arbeidskrevende og tolkningen av data kan være vanskelig. Årsaken er at variasjoner i klima, vannføring/dreneringsveier og mikrobiell aktivitet kan påvirke isotopsammensetningen i nitrat. Dette gjelder ikke minst på nedbørfeltnivå, hvor det ofte også er en kompleks sammensetning av markslagstyper og ulike nitrogenkilder. Man må derfor tolke resultatene fra slike analyser med varsomhet, og aller helst i sammenheng med grundige vannkjemiske undersøkelser og prosessmålinger i feltene. Sammensetningen av de stabile isotopene i nitrat har vist seg å være meget nyttige ved studier av enkeltprosesser eller transportmekanismer for nitrat under kontrollerte feltforhold (se eksempel fra nitrogenfjerning i fangdammer nedenfor). Bruken av isotopverktøy i forbindelse med slike studier forventes derfor å øke i tiden framover.

Sammendrag

God overvintring er avgjørende for å lykkes med dyrking av høsthvete (Triticum aestivum L.).  Beregninger av risiko for høsthvete-produksjon i et endret klima eller på nye lokaliteter fordrer utvikling av verktøy som overvintringsmodeller, modeller som kan kvantifisere forhold mellom klimatiske faktorer og plantenes evne til å overleve vinteren. Ett slikt forhold er plantenes frosttoleranse, påvirket av fenologisk utvikling. Det er imidlertid utviklet veldig få modeller som simulerer frosttoleranse og overvintring. Som en del av forskningsprogrammet WINSUR ble feltforsøk utført gjennom to vintre på tre lokaliteter rundt 63°N 11°E; Stjørdal, Selbu, og Oppdal med beliggenhet på henholdsvis 26, 165, and 590 m o.h. Plantene ble sådd i kasser og herdet under naturlige forhold i Stjørdal før de i november ble fordelt til de tre lokalitetene. Planter ble hentet inn fra feltene en gang i måneden fra november til april og testet for frost toleranse (LT50). Funksjoner fra en canadisk overvintrings-modell ble kalibrert til forholdene mellom daglige værobservasjoner fra feltene og månedlige bestemmelser av LT50. Modellen simulerer plantenes aktuelle LT50-verdier fra såing, gjennom vinteren, og fram tll våren. Frosttoleransen øker ved herding og tapes ved avherding og stress. Den originale stress-funksjonen for lave temperaturer hentet fra den canadiske modellen ble utvidet med en stress-funksjon basert på varighet av snødekke på jord uten tele. På grunn av at vernaliserings-prosessen påvirker LT50 estimeres også den daglig til vernaliseringen er fullført. Nødvendige data for å kjøre modellen er maksimum LT50 for den aktuelle kornsorten og daglige målinger av snødekke og temperatur i 2 cm jorddybde (kronetemperatur).

Sammendrag

I juni 2005 vart det funne rustsopp på rododendron i Hardanger. Soppen fører til skjemmande, brunraude flekkar på oversida av blada, og på undersida er flekkane fulle av guloransje sporar.

Sammendrag

Dette er fyrste artikkelen i ein serie på tre artiklar om soppsjukdomar på gran. Artikkelen tek for seg rotkjuke og honningsopp på gran og eggsporesoppen Phytophthora på edelgran.

Sammendrag

Environment Synthesis) family of crop models predicts cereal growth, development, and yield. CERES simulates nitrogen (N) as a yield"limiting macronutrient. Because N leaching is an economic and environmental concern, this study evaluated if CERES can be used to predict N leaching under different N management scenarios: background leaching in unfertilized corn (Zea mays L.), alfalfa (Medicago sativa L.) residue mineralization, and till versus no"till management. Data were collected during a 7"yr field experiment on tillage practices in a maize"alfalfa"maize succession. Sensitivity analyses were performed for decomposition rates of the different residue pools and the relative proportions of carbohydrate, cellulose, and lignin in the residues. During the last 5 yr, under corn, CERES accurately simulated nitrate leaching from the no"till lysimeters. Nitrate leaching was underestimated in the tillage treatments, possibly because CERES does not simulate tillage. The model is not very sensitive to the decomposition rates and to the composition of the residues