Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Virkningen av redusert jordarbeiding og soppsprøyting på kornsjukdommer ble undersøkt i feltforsøk. Etter 3 års ensidig dyrking av av hhv bygg og havre, var det en årvis økning i angrepene av grå øyeflekk og havrebladflekk (septoria). Behandling med propikonazol gav en god bekjempelse av sjukodommene i de fleste forsøkene. Det ble funnet mest grå øyeflekk etter høstharving. Etter pløying var det i de fleste tilfellene bare ubetydelige angrep. Direkte såing i havre gav mer sjukdom enn høstpløying. Ved vekstskifte med en annen kornart i ett år, ble grå øyeflekk angrepene redusert 17 ganger mer enn angrepene av havrebladflekk.

Sammendrag

Fire felteksperimenter ble gjennomført i syv år (1994-2000). Resultatene fra de fire første årene er rapportert tidligere (Andersen 1999), her gis resultatene fra de siste tre årene. Den indirekte virkningen av ugras var viktigere enn den direkte virkningen av jordarbeidingen. Havrebladminerflue og havrebladlus var mer tallrike i høstpløyde ruter, sannsynligvis pga. frodigere planter. Det forekom generelt flere løpebiller i ruter med redusert jordarbeiding, men noen slik forskjell kunne ikke registreres for kortvinger. Flere løpebille- og kortvingearter viste samsvar med ulike ugrasplanter i sin forekomst.

Sammendrag

I fire felteksperimenter gjennomført gjennom syv år ble angrepene av skadedyr og forekomsten av løpebiller og kortvinger undersøkt i ruter med høstpløying og ruter med redusert jordarbeiding. Generelt var det større populasjoner av skadedyr i høstpløyde ruter, sannsynligvis pga kraftigere planter. Det ble fanget flere løpebiller i ruter med redusert jordarbeiding

Sammendrag

Dette er en veiledning i produksjon og varebehandling av løkvekster med utgangspunkt agroøkologi og frilandskala (grønnsaker mellom traktorhjula). Innholdet er relevant for produksjon av disse vekstene i vid forstand og uavhengig av grensesnittet mellom produksjonsmetoder og skala. Hovedvekt er lagt på kepaløk og sjalottløk, men hvitløk, grasløk, purre og noen mindre kjente arter er også behandlet.

Sammendrag

To- til tre uker gamle planter av `Korona` ble gitt kort dag (KD) i 12 timer per døgn i to uker i mai, etterfulgt av fire uker naturlig lang dag, og fire uker kort dag for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Kjølelagrede produksjonsklare planter ble også tatt med i forsøket. Alle plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Barrotplanter uten en ekstra kortdagsbehandling ble brukt som kontroll. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare plantene. Barrotplanter med to uker KD produserte flere bær enn barrotplanter igjennom hele sesongen, selv om forskjellen ikke var signifikant sikker. Kjølelagrede produksjonsklare planter ga størst avling. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en sesong med 1,8 kg bær per m2 veksthus.