Sammendrag

Rapporten omhandler muligheter for bruk av organiske restfraksjoner i Lierne kommune. Produsentene av restfraksjoner i Lierne har i dag etablerte rutiner og avtaler for å håndtere avfallet sitt, og restfraksjonen blir håndtert på en hensiktsmessig måte. Bedriftene har begrenset kapasitet og anleggsressurser for å videreforedle restressursene. Det ligger likevel gode muligheter i sambehandling av avfall fra flere næringsaktører. Gjerne i sambehandling med husdyrgjødsel og matavfall i biogassanlegg.

Sammendrag

Øksnevad vidaregåande skole har bedt NIBIO om en gjennomgang av forutsetninger og planer for håndtering av hestemøkk og annet organisk avfall på gården. Denne rapporten beskriver muligheter for behandling av hestemøkk som skapes på skolen, og skisserer driftsregime for et komposteringsanlegg.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten viser hvordan strømmen av biomasse av husdyrgjødsel går fra bonde til biogassanlegg og hvordan næringsstoffene ivaretas fram til ferdig hygienisert biorest. Selve biogassproduksjonen er bare i liten grad berørt i rapporten, mens innholdet av næringsstoffer er vist for de ulike fraksjonene. Rapporten viser grunnlaget for beregning av spredeareal som bøndene sparer ved å levere den faste delen av separert husdyrgjødsel til biogassanlegget. En gjødseldyrenhet tilsvarer 14 kg fosfor og krever minimum 4 dekar spredeareal. Levering av ett tonn separert tørrfraksjon av svinegjødsel vil kunne frigjøre 0,83 daa spredeareal. Ett tonn kugjødsel levert til biogassanlegget frigir tilsvarende 0,49 daa spredeareal hos bonden. Utgangspunktet er at separasjon av gjødsel øker tørrstoffinnholdet til 25 % ts og 31 % ts for henholdsvis ku og svinegjødsel. Beregningene for frigjort spredeareal for gårdsbruka som leverer gjødsel til biogassanlegget bør baseres på mengde levert tørrstoff med kjent innhold av forsfor. Forutsetningen for frigjort spredeareal er at mottakeren har ledig spredeareal eller har godkjent produksjon av gjødselvarer. Det fordrer at bioresten enten blir brukt i sektorer som ikke er definert som jord- eller hagebruk, omdannes til nye produkter, eller at bioresten blir brukt utenfor det gitte reguleringsområdet.

Sammendrag

I denne rapporten er det foretatt en innledende vurdering av dagens behandling hos Norsk Protein AS av kategori 3 slakteribiprodukter ut fra miljømessige og energimessige hensyn. Det er gitt en kort oversikt over regelverk for håndtering av slakteribiprodukter, hvilke fraksjoner som oppstår og hvordan de ulike fraksjonene behandles og hvilke sluttprodukter som behandlingen gir. Dagens produksjon, energibehov og sluttprodukter er vurdert opp mot en biogassbehandling av biproduktene og hvilke konsekvenser en slik prosess får når det gjelder utbytte av energi og bruk av biorest som gjødsel. Økonomiske betraktninger inngår ikke i vurderingene. Dagens behandling av kategori 3 biprodukter til animalsk fett og kjøttbeinmel gir det mest optimale utbyttet i forhold til avfallshierarkiet hvor energiutnyttelse, miljø og bevaring av næringsstoffer rangeres. Ved en biogassprosess vil energiutbyttet bare være om lag 60 % av dagens prosesser og bioresten fra metanproduksjonen vil kreve et betydelig spredningsareal som vanskelig lar seg oppdrive lokalt. Mellomløsninger med behandling av deler av biproduktene i en biogassprosess er ikke vurdert.

Sammendrag

Forsøket var en delundersøkelse i dokumentasjonen av et nytt avløpsfritt rensekonsept for svartvann fra toalett. På campus til UMB på Ås i Norge ble det under to sommerperioder, to vintrer, en høst og en vårperiode målt fordampning av vann fra et barkbasseng plassert under en betongrampe med to åpne sidevegger. Under sommerforhold ble det målt en fordampning på fra 0,9 til 1,1 kg vann/m2 døgn når vannspeilet lå fra 0 til 10 cm under toppen av barklaget. Når vannspeilet lå dypere sank fordampningen til 0,2 og 0,13 kg vann/m2 døgn. Under vinterforhold ble fordampningen målt til 0,25 kg vann/m2 døgn. Fordampningen på vinterstid skjedde hovedsakelig i mildværsperioder hvor deler av vannet nær overflaten smeltet. For å øke fordampningen bør en større del av barken i umettet sone komme i kontakt med gjennomstrømmende luft ved at overflaten økes ved bruk av barkranker, en aerodynamisk utforming av luftstrømningskanalen over barkbassenget, utformingen av bassenget og eventuell bruk av vifter. Varmekabler kan brukes under vinterforhold for å redusere isdannelse i barkbassenget.

Sammendrag

This report summarises the results from analysis of environmental samples collected at four fire training facilities in Norway: Mongstad oil refinery, Solberg Scandinavian, Gardermoen airport and Rygge Air Station. 40 soil samples including surface and subsoils, 14 samples of earthworm, 3 groundwater samples, 1 stream sample, 4 freshwater sediment samples (dried out ditches), 6 marine sediment samples and 7 samples of Sea snails (Patellidae) were collected. Concentrations of 19 polyfluorinated organic compounds including 6:2 fluorotelomer sulphonate, 4 perfluorsulphonates (C4-C10, including PFOS) and 9 perfluorcarboxylic acids (C6-C14, including PFOA) were determined in the samples.

Sammendrag

Gjennom forprosjektet har det blitt gjort innledende prøvetaking for å dokumenter hvorvidt punktutslipp fra veksthus kan gi problematiske konsentrasjoner av plantevernmidler i vassdrag nedstrøms veksthusanleggene

Sammendrag

En fylling på maksimalt 1000 m3 med slakteriavfall bestående av 70 % vomavfall, 20 % strø og 10 % møkk fra storfe er anlagt på Sæten ved Lovatnet i Stryn kommune. På en befaring 31.5.2007 ble det ikke observert lukt fra fyllingen. Et vannsig på om lag 0,25 l/min ble observert. Det ble tatt prøver av overflate og fra et dybdeprofil av fyllingen. Resultatene viste at massene ikke inneholdt termotolerante bakterier og hadde svært lave tungmetallverdier. Massene er ikke omsatt i dybden men gav heller ingen selvoppvarming ved måling av stabilitet. Fyllingen utgjør ingen forurensningsfare for Lovatnet og gir kun en begrenset påvirking i terrenget nedenfor fyllingen. Den beskjedne forurensningen fra fyllingen bør kunne begrunne en søknad om å dekke til fyllingen slik den ligger, subsidiært søke om løyve til å omplassere massen som dekke i veiskråningene langs veien. Disse løsningene er totalt sett trolig mer gunstig miljømessig enn en oppgraving og borttransportering av massene.

Sammendrag

Betydning av struktur ved kompostering, måling av FAS, dokumentering og prøvetaking.

Sammendrag

Fra vaskevannet til røygassrenseanleggene på forbrenningsanleggene Brobekk og Klemetsrud i Oslo ble det tatt prøver hver dag fra mandag til søndag i uke 9, 2007 for bestemmelse av prosessvannets hemmende virking på nitrifisering hos mikroorganismer i aktivt slam fra renseanlegg for avløpsvann etter NS-EN ISO 9509 standarden. Aritmetisk middelverdi av prøvene viste at 50 % hemning (EC50) oppstod ved 11±2 mg prøve/l for prosessvann fra Brobekk og 10±3 mg prøve/l for prosessvann fra Klemetsrud forbrenningsanlegg. Prøvene viste at graden av hemming for uke 9 i 2007er innenfor de anbefalte kravene for hemming av nitrifisering ved påslipp til kommunalt ledningsnett.

Til dokument

Sammendrag

I enkelte tilfeller settes det krav til at toalettavløp og gråvann skal behandles separat. Ved bruk av biologiske filtre for gråvann eller annen type gråvannsrenseanlegg, vil det være behov for separat toalettløsning. Spesielt er denne kombinasjonen ofte benyttet på fritidsboliger, men det kan også være behov for separat toalettløsning for helårsboliger i visse områder. For helårsboliger benyttes i de fleste tilfeller WC til tett tank, alternativt biologisk toalett. For fritidsboliger vil det være et mye større utvalg av separate toalettløsninger som kan være aktuelle. Den type kombinasjonsløsninger kan gi svært lave utslipp, men krever noe større oppfølging av brukerne enn andre separate anlegg.

Sammendrag

Sigevann fra Bangarvågen deponi er vist å inneholde høye konsentrasjoner av bl.a. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen, toluen, etylbenzen og xylen (BTEX) og hydrokarboner (HC). Bioforsk Jord og miljø ble kontaktet av Norconsult for å teste adsorpsjon og nedbrytning av organiske forurensninger i ulike filtermaterialer ved bruk av kolonnetester. Hensikten med forsøkene var å komme fram til bindningskapasitetene til de ulike jordblandingene under forhold som etterlignet en rensevoll i Bangarvågen. Ulike prøver av sand, mineraljord, myrjord og kompost ble vurdert brukt som filtermaterialer etter måling av kornfordeling og en visuell vurdering av prøvene. Åtte 40 cm høyde og ø 10 cm stålkolonner ble deretter pakket med 0-2 mm maskinsand tilsatt torv i økende volumprosent fra 0, 12,5 til 30 %. I tillegg til effekten av organisk materiale ble effekten av gjødsling med nitrogen og fosfor og lufting av sigevannet undersøkt. Sigevann ble pumpet motstrøms gjennom kolonnene (mettet vannstrøm). Eluater fra kolonnetestene ble analysert for tungmetaller og organiske forbindelser og rensegrad og filterkapasitet ble estimert. Forsøksresultatene gav følgende konklusjoner: 1) 10 volumprosent torvjord må tilsettes til maskinsand 0-2 mm for å oppnå nødvendig sorpsjon av metaller og organiske stoffer; 2) det er ikke nødvendig å gjødsle eller lufte sigevannet for å oppnå tilstrekkelig rensing av sigevannet i barrieren; 3) BTEX ble funnet å være den organiske forurensningen som krever størst filtertykkelse.

Sammendrag

Leakage of tributyltin (TBT) to coastal environment is documented globally and represents environmental hazards because of long half lives in anaerobic environment and accumulation in biota. Concentrations below 1 ng/l influence marine organisms. Hence, pollution control authorities request abatements to mitigate toxic concentration levels. Dredging of contaminated sediments is one abatement strategy, but this approach requires safe landfill repositories. An alternative strategy is to cover contaminated sea bottom areas by cap layers of favourable composition and thereby reduce TBT exposure to the environment. Both abatement strategies require understanding of chemical and physical processes involved at the pore scale and at the field scale. In the present study pore scale processes are investigated by laboratory experiments on dredged sediments from contaminated sea bottom and integrated to field scale by numerical simulations. The distribution of TBT between solid and water phase is a function of several parameters viz texture; composition of clay minerals; content of organic matter; pH; and salinity in the pore water. The influences of these parameters on the mobility of TBT in sediments are studied with emphasize on variable salinity flux through the porous media. In our data the mobility of TBT increases as a function of decreasing salinity. Long term leakage of TBT is simulated in a typified near shore landfill with initial marine salt water concentration in the pore water. Initial TBT concentration in pore water is estimated to 30 ng/l, which is corresponding to a chemical equilibrium of 1 mg/kg of TBT in the sediments. Because sorption of TBT varies as a function of salinity, the transport of TBT has to be coupled to concentration of NaCl in the pore water. The pore water flow depends not only on the relation between infiltration of meteoric water and permeability of the sediments, but also on the concentration of NaCl, thus Darcy law has to be coupled to transport of NaCl. In this way transport of TBT require a coupling of three types of physics. First is Darcy pore water flow coupled to concentration of NaCl, and then concentration of NaCl is coupled to desorption of TBT.

Sammendrag

Rapporten sammenstiller en undersøkelse av minirenseanlegg og filterbed for boliger og gråvannsrenseanlegg med biofilter for fritidshus/hytter. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetakingen som har fore-gått i 2005, 2006 og 2007. Boliganleggene som har blitt undersøkt finnes i hovedsak i kommunene Ås og Frogn i Akershus. Anleggene har for det meste blitt tatt ut i samarbeid med saksbehandlere i disse to kommunene og representer et tilfeldig utvalg av anlegg i regionen. Undersøkte gråvannsrenseanlegg for hytter er lokalisert både i Fredrikstad, Frogn, Ås og Ringerike kommune. Selv om undersøkelsen er begrenset mht. antall anlegg som er prøvetatt, gir rapporten et grunnlag for å vurdere funksjonen til de undersøkte anleggstypene, samt om det er behov for tettere oppfølging av mindre avløpsanlegg. De 20 minirenseanleggene i undersøkelsen er hovedsakelig prøvetatt i fire omganger. Gjennomsnittlige utslippsverdier for total fosfor (tot-P) og biokjemisk oksygenforbruk målt som BOF5 ligger over de forventede utslippskonsentrasjoner dersom det forutsettes 90% rensing. Gjennomsnittet av alle fosforanalysene for minirenseanlegg gir en utslippskonsentrasjon på 1,9 mg/l, tilsvarende en rensegrad på ca 80 %. Når avvikende prøver tas ut av gjennomsnittsberegningen, ligger fosfor- og BOF5-konsentrasjonene omtrent på grenseverdien for 90 % renseevne. Det er store variasjoner i renseevnen for minirenseanleggene. For fire undersøkte filterbedanlegg, alle prøvetatt ved fire anledninger, er gjennomsnittlig utslippskonsen-trasjon av fosfor 0,9 mg/l. Dette tilsvarer en rensegrad på 90% for fosfor. For BOF5 må avvikende prøver fjernes for at gjennomsnittsverdien skal tilfredsstille grenseverdien ved 90% rensing av organisk materiale. Undersøkelsen av gråvannsrenseanlegg med biofilter omfatter prøvetaking av anlegg fra fire leverandører. Det er registrert relativt store variasjoner i målte verdier ut av anleggene. Ved fjerning av avvikende prøver, ligger gjennomsnittet av de enkelte anleggene stort sett litt over forventede utslippsverdier. Gjennom intervjuer av anleggseiere, tilbakemeldinger fra leverandører , samt feltregistreringer ble det avdekket alvorlige feil og mangler ved noen av minirensanleggene og på et av filterbedanleggene. Det ble ikke avdekket alvorlige problemer med drift eller driftsoppfølging av gråvannsrenseanleggene.

Sammendrag

Komposterbarheten til sedimentlag B fra sikringsbassenget på raffineriet på Mongstad er vurdert på grunnlag av analyser av slammet. Laget planlegges fjernet for å øke sedimentasjonen i sikringsbassenget. Kompostering er et alternativ for behandling av massene. Basert på tidligere forsøk med kompostering av bioslam fra renseanleggene vurderes sedimentasjonslag B som komposterbart med innblanding av strukturmaterialer i volumforholdet 4:1 (struktur: slam) ved rankekompostering og 1:1 ved trommelkompostering. Slammet bør tilføres fullgjødsel for å justere C:N forholdet. Det er forventet en reduksjon av organisk innhold på 60 % etter 60 dagers kompostering i ranker og korter tid ved trommelkompostering. PAH og oljerester forventes også redusert med 30-50 % i samme periode og ytterligere redusert ved ettermodning. Resultatet av komposteringen med en forventet reduksjon av organisk materiale på mellom 70 og 90 % viser at mengden sink er for høy til at komposten kan godkjennes etter kvalitetskravene i Gjødselvareforskriften. Konsentrasjonene av PAH vil ligge over anbefalt nivå på 5 mg/kg TS i ferdig kompost, men undersøkelser har vist at svært lite av PAH stoffene lekker ut ved nedbør. En sammenstilling av tilbud på kompostering bør gi et økonomisk grunnlag for å vurdere beste komposteringsløsning. Kompostering i trommelreaktor eller storranke med biofilter vurderes som de mest aktuelle metodene. Kompostering kan også nyttes som en forbehandling før forbrenning ved at tørrstoffet i massene øker slik at brennverdien forbedres.

Sammendrag

Denne publikasjonen beskriver biologiske avløpsfrie toaletter; funksjon, fordeler og ulemper, miljømerking, valg av store eller små biodoer samt veiledning for installasjon og tips om stell vedlikehold av biodoer. Informasjonen om biodoer er generell og ikke direkte knyttet til de modellene som finnes på markedet. Prinsippet for avløpsfrie biologiske toaletter er enkelt: Urinen fordampes og det faste avfallet (avføring og papir) brytes ned til kompost. Biodoer bruker ikke vann og skal heller ikke kobles til offentlig kloakk. Mange biologiske klosetter krever strøm. Biologiske toaletter kan derfor miljømessig sett være et svært godt alternativ til vannklosetter forutsatt rett valg av toalett, dimensjonering og vedlikehold.

Sammendrag

In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) have experiences problems with establishment of high-rate respiration processes. The problems with start-up of the high-rate composting phase can be related to sensitivity of the thermophilic microflora to low pH in the composting material. Low pH is caused by high content of organic acids produced by fermenting microorganisms in the waste. In our studies we investigated the effect of different ratio of SSOW mixed with bulking agent in the development of short organic acid content and the shift from a fermentative to aerobic bacteria population during composting.

Sammendrag

In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) have experiences problems with establishment of high-rate respiration processes. The problems with start-up of the high-rate composting phase can be related to sensitivity of the thermophilic microflora to low pH in the composting material. Low pH is caused by high content of organic acids produced by fermenting microorganisms in the waste. In our studies we investigated the effect of different ratio of SSOW mixed with bulking agent in the development of short organic acid content and the shift from a fermentative to aerobic bacteria population during composting.

Sammendrag

Effects of composting on survival and reproduction of the potato cyst nematode (PCN) Globodera rostochiensis were investigated in 150-liter pilot scale reactors. Small bags containing cysts of PCN were incubated in organic waste and composted for 8, 15 or 29 days. Temperatures in the areas close to the cyst bags were monitored. Survival, measured by hatching, was reduced by 99.9% already after 8 days of composting and at 29 days no hatching was recorded. A few eggs, however, still hatched after being composted for 15 days and exposed to temperatures higher than 60°C for several days. Maximal temperatures and thermal exposure time as such could not explain the hatching pattern of PCN, so other factors are likely to be involved in causing lethality. PCN failed to reproduce after 8 days of composting with temperatures reaching a minimum of 50°C during the period. Hence, eight days of composting where all material have reached a temperature of minimum 50°C during the period, could be regarded as a satisfactory method for sanitation of PCN.

Sammendrag

In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) experience problems with slow degradation of organic matter and stagnation of temperature around 45-50ºC in early phases of the composting process. The process problems have been connected to high content of organic acids and domination of fermenting organisms in the waste. To break the domination of fermenting organisms, measures must be taken to develop an aerob, thermophilic bacteria population. We have studied how lime addition and adjustment of the SSOW:bulking agent (BA)-ratio influence the development of thermophilic conditions and high-rate respiration in SSOW-based composting.

Sammendrag

SFT bevilget i 2006 midler til Bioforsk Jord og miljø til arbeidet med binding, mobilisering og transport av TBT. Rapporten beskriver resultater fra adsorpsjons- og desorpsjonsforsøk som er gjennomført i laboratoriet og resultater fra modellering av TBT transport fra forurensede sedimenter i sjønære deponier. Adsorpsjonen av TBT til sand, jord og sedimenter er generelt høyest mellom pH 6 og 7. For materialer som inneholder leire og TOC er det en tendens til at bindingen av TBT reduseres med økende salinitet, mens sandige materialer med lav TOC har en tendens til sterkere binding med økende salinitet. I kolonneforsøk (utvaskingsforsøk) med forurensede sedimenter mobiliseres mer TBT, DBT (dibutyltinn) og (MBT) monobutyltinn ved eluering med ferskvann enn med brakk- og saltvann. Simuleringene av transport av TBT fra forurensede sedimenter er gjort ved bruk av Comsol Multiphysiscs. Simuleringene viser at det vil ta lang tid (> 10.000 år) før saltet i et deponi bestående av marine sedimenter er lekket ut noe som medfører lav utlekking av TBT. Nedbrytningen av TBT vil ha større betydning enn utlekking for spredning av TBT fra sedimenter som deponeres i sjønære deponier.

Sammendrag

Rapporten beskriver resultater fra en undersøkelse av potetcystnematoders overlevelse under kompostering. Resultatene viser at en liten andel av nematodene kan overleve kompostering ved temperaturer over 60 ºC. Imidlertid var ingen formeringsevne hos juveniler fra komposterte cyster, selv i soner av komposten hvor temperaturen kun hadde nådd ca. 50 ºC i noen få timer.

Sammendrag

I det brukerstyrte forskningsprosjektet "Utvikling av kompostprodukter" er det gjennomført en undersøkelse av bruk av ulike strukturmaterialer til kompostering av våtorganisk avfall i Norge. Målet med prosjektet har vært å skaffe grunnleggende kunnskap om bruk av forskjellige strukturmaterialer som har betydning for den praktiske komposteringen av våtorganisk avfall i Norge. Seks typer strukturmaterialer ble valgt ut i samråd med prosjektets styringsgruppe. Strukturmaterialene og typiske blandinger med matavfall ble analysert for fysiske og kjemiske parametre. Deretter ble blandingene kompostert under kontrollerte forhold i kompostbinger på ca 250 liter. Den ferdige komposten ble analysert for fysiske og kjemiske parametre. På bakgrunn av porøsitetsmålinger er luftporevolum og vannoppsugingsevne under ulikt trykk bestemt for struktmateriale og blandingene. På bakgrunn av behandlingstid og blandingenes volumkapasitet er realtiv behandlingstid regnet ut.