Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Anne Kristine Søvik Bjørn Kløve Kaisa Haikkinen J. Augustin Jari Huttunen J.M. Necki Satu Karjalainen Anu Liikanen Ülo Mander Markku Puustinen S. Teiter P. WachniewSammendrag
The potential atmospheric impact of constructed wetlands (CWs) should be examined as there is a worldwide increase in the development of these systems. Fluxes of N2O, CH4, and CO2 have been measured from CWs in Estonia, Finland, Norway, and Poland during winter and summer in horizontal and vertical subsurface flow (HSSF and VSSF), free surface water (FSW), and overland and groundwater flow (OGF) wetlands. The fluxes of N2O-N, CH4-C, and CO2-C ranged from "2.1 to 1000, "32 to 38 000, and "840 to 93 000 mg m"2 d"1, respectively. Emissions of N2O and CH4 were significantly higher during summer than during winter. The VSSF wetlands had the highest fluxes of N2O during both summer and winter. Methane emissions were highest from the FSW wetlands during wintertime. In the HSSF wetlands, the emissions of N2O and CH4 were in general highest in the inlet section. The vegetated ponds in the FSW wetlands released more N2O than the non-vegetated ponds. The global warming potential (GWP), summarizing the mean N2O and CH4 emissions, ranged from 5700 to 26000 and 830 to 5100 mg CO2-equivalents m"2 d"1 for the four CW types in summer and winter, respectively. The wintertime GWP was 8.5-89.5% of the corresponding summertime GWP, which highlights the importance of the cold season in the annual greenhouse gas release from north temperate and boreal CWs. However, due to their generally small area North European CWs were suggested to represent only a minor source for atmospheric N2O and CH4.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
Filter beds and constructed wetlands (CWs) treat municipal wastewater through retention of nutrients and particles. Retention of nitrogen (N) in filter beds was studied in the laboratory using columns and meso-scale trenches filled with shellsand and light-weight aggregates (LWA). The objective was to examine whether measuring the natural abundance of "15N in NO3- could be used to estimate denitrification in these systems. In both the columns and the trenches, it was seen that denitrification was more efficient in shellsand and LWA collected from field scale filter beds compared to raw LWA. This was due to the high pH value (about 10) of raw LWA. The enrichment factors (") from the column study was in general lower than values found in laboratory tests of isotope discrimination in denitrification, but similar to " values found for denitrification in groundwater systems. No enrichment factors could be found for the trench study due to simultaneous denitrification and nitrification. When NH4 was partially nitrified in the upper parts of the trench, this diluted the 15N enrichment of NO3- due to denitrification. Thus in systems with high NH4 concentrations, and partial aerobic conditions, the method of natural abundance is not suitable for estimating denitrification.
Forfattere
Anne Kristine Søvik Pål Tore MørkvedSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten er en del av konsekvensutredning for Vigra Spool Base, som omhandler konsekvenser for verneområder, naturtyper/botanikk og marine områder. Vigra Spool Base er en rørsveisingsbane med dypvannskai, transportstrekning, produksjonsanlegg, rørlager og tilførselsvei. Det skal fylles ut i sjøen ved kaianlegget, mens myra skal fjernes i området for produksjonsanlegget og i traséen for rørlageret, og legges opp i voller langs anlegget. Naturreservatene Blindheimsvika og Rørvikvatnet berøres ikke direkte av tiltaksområdet. Det er ikke funnet fare for endring av de hydrologiske forholdene rundt Rørvikvatnet. Myra og underliggende løsmasser danner en naturlig uavbrutt barriere mellom tiltaket og Rørvikvatnet, og toppen av løsmassene er hard og har svært liten vannledningsevne. Rørvikvatnets vannivå er omtrent på samme høyde som tiltaket i de områdene som ligger nær vatnet. Dersom en ikke graver seg ned i løsmassene vil det ikke være fare for utlekking av vann fra Rørvikvatnet, eller endring av nedbørfeltet. Det er ikke funnet botaniske rødlistearter i området, og heller ikke sjeldne naturtyper eller endring av viktige landskapsøkologiske sammenhenger. I de marine områdene utenfor er det heller ikke funnet sjeldne arter, og tiltaket vil ikke svekke det biologiske mangfoldet marint. Tiltaket og aktiviteten på anlegget vil ha liten innvirkning på fugle- og dyreliv i området, både i verneområdene og i området ellers.
Forfattere
Anne Kristine Søvik Nina SyversenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine Søvik Nina SyversenSammendrag
A lysimeter experiment with drained soil columns has been established in order to study the retention efficiency of particles and nutrients from artificial agricultural runoff in soil from a vegetative buffer zone. The effect of vegetation, grass versus trees and alder versus aspen, high and low runoff as well as different seasons has been examined. It was found that the retention of particles, total P and phosphate was significantly higher in the columns with trees compared to the columns with grass. In general this was the case for organic carbon and the nitrogen compounds as well. Columns with aspen and alder had equal retention efficiency for particles, organic matter and total phosphorus. Again this was in general valid for total nitrogen and nitrate as well. The retention efficiency for the measured parameters followed in general the pattern: particles/organic matter > phosphorus > nitrogen. The retention efficiency of the nutrients was generally better during the summer and early autumn compared to late autumn, for particles and organic carbon less difference between the seasons was observed.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine Søvik Pål Tore MørkvedSammendrag
Artikkelen oppsummerer målinger av lystgass- og metanutslipp fra to typer konstruerte våtmarker i sør-Norge, et etterpoleringsanlegg i Skjønhaug og pilotskala-anlegg bestående av et skjellsandfilter. De målte gassfluksene viste stor variasjon både i rom og tid. Gjennomsnittlige metanflukser ble målt til 160 og 110 mg CH4-C m-2 d-1 i henholdsvis etterpoleringsanlegget i Skjønhaug og sandfilteret i Ski. Tallene for lystgass var på henholdsvis 8,3 og 75 mg N2O-N m-2 d-1. Utslippsratene for metan i Ski og Skjønhaug er i samme størrelsesorden som rater målt i andre konstruerte våtmarksanlegg. Ratene er også sammenlignbare med utslippsrater fra naturlige våtmarker i nordlige strøk. Når det gjelder lystgassutslipp har konstruerte våtmarker utslippsrater som generelt er høyere enn de fleste europeiske skogsjordstypene, men som kan sammenlignes med utslippsrater fra europeisk landbruksjord. Innvirkningen som disse systemene har på det globale klimaet antas å være relativt liten, og de positive effektene når det gjelder vannkvalitet vurderes som viktigere enn de negative effektene av drivhusgassutslippene.
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Formålet med forsøkene var å finne frem til egnet vekstsubstrat for hageblåbær ved karplanteproduksjon i veksthus. I det første forsøket ble ulike blandinger med torv (60 %), furubark (10 eller 35 %) og perlite (0 eller 25 %) + sand (5%) sammenlignet. Balndinger med 35 % furubark gav best rotutvikling, ellers var det ikke signifikant forskjeller. I neste forsøk ble en blanding med 35 % furubark sammenlignet med et kommersielt vekstmedium (Klasmann Container Fibre Substrate plus 20 % wood fibre). Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller. Både Bluecrop og Nui ser ut til å være egnet for karplanteproduksjon i veksthus. Bluecrop gav til sammen 3, 26 kg/m2 avling på tre år.
Sammendrag
Artikkelen omfatter resultat fra to sortsforsøk med åtte hageblåbærsorter. Ett av forsøkene var lokalisert ved Bioforsk Landvik og ett ved Bioforsk Njøs. Reka gav høyest avling, men bærstørrelsen var liten. Både Bluecrop og Patriot gav stor avling og hadde fin bærkvalitet, men Patriot var sein å plukke fordi bærene modner ujevnt innen hver klase. Nui og Toro hadde de største bærene, men begge sortene hadde relativt liten avling. Puru hadde bra avling, og fin bærkvalitet. Brigitta Blue og Blue Rose fikk store vinterskader i begge forsøksfeltene og kan ikke anbefales for dyrking i Norge.