Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Høsten 2003 ble det sådd et demonstrasjonsfelt med 44 forskjellige grassorter til fairway (klippehøyde 15 mm) på Planteforsk Landvik ved Grimstad. Denne artikklen gir resultatene fra den første vekstsesongen 2004. Flerårig raigras og rødsvingel hadde jamt over det beste helhetsinntrykket, mens rutene med engrapp hadde mye tunrapp og kom dårligst ut. Av raigras hadde den nye sorten "Bargold" betydelig større skuddtetthet og bedre helhetsinntrykk enn de eldre sortene "Taya" og "Barclay. Av engrapp kom "Limousine" i en særstilling. Av rødsvingel gav "Center" og "Barcrown" best helhetsinntrykk, men den norske sorten "Frigg" gjorde det langt bedre enn andre rødsvigelsorter med lange utløpere. Sølvbunkesorten "Barchampsia" var svært tett, men hadde lys farge og kom alt i alt ut omtrent "midt på treet".
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne artikklen gir resultater fra et demonstasjonsforsøk med 43 ulike grassorter til fairway.
Forfattere
Marit H. Halsnes Arve ArsteinSammendrag
Kombinasjonen av lite tele og ein god del snø gjer at graset har hatt gode overvintringstilhøve så langt denne vinteren . Oddakalken er ute og no er det åtemiddel utan kalkeffekt som vert tilrådd.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Petter NilsenSammendrag
During the last thirty years the interest for the use of selective cutting in the sub-alpine spruce forests of Norway has increased. However, there have been very few investigations on the post harvesting development after such cuttings. Four plots in irregular Norway spruce (Picea abies (L.) Karsten) dominated forests on semi-fertile sites in Northern Norway have been the subjects of a case study.We performed a reconstruction of the stand development by means of biometric assessments and ring widths measurements of all standing trees. Tree ages, stand structure, growth and recruitment were examined. Even though a hypothetical reverse J-curve for the present diameter distribution was identi- fied, the four plots were even-aged. Growth reactions indicate that most of the present sawtimber trees were established after heavy dimension cuttings in the late 19th century.The recruitment situation is characterized as satisfying in one of four plots. The post harvesting mean volume increment on the plots have been about two thirds of the potential yield estimated from site indices and maximum mean annual increment in regular stands. Managing strategies for irregular spruce forest stands are briefly discussed.
Forfattere
Finn Måge Kari Grønnerød Stein Harald HjeltnesSammendrag
Fruitlets of four plum cultivars were sampled and weighed at the first and fifteenth of the months Juli and August during 13 years. In years with high fruit weight the first of July, the weight was also high later in July and August. No clear correlations were found between weight in the summer and weight at harvest. For all cultivars the weight of fruitlets was high up to August in the years with early flowering. The time of flower opening was closely related to temperatures in April and May. In years with high temperatures in May and June, fruit ripening was early.
Forfattere
Heleen A. de Wit Trond Rafoss Arnold Arnoldussen Arne Oddvar Skjelvåg Mauritz Åssveen Eivind Solbakken Mikal KlavenessSammendrag
Potensiell planteproduksjon er avhengig av jord- og værfaktorer. Jordskifteretten vil bruke disse data som grunnlag for verdsetting av jordbruksarealer. Basert på eksisterende data om planteproduksjon, vær og jordsmonn ble sammenhengen statistisktestet for korn, potet og eng. For korn og potet ble det utviklet modeller som kan bli brukbare i verdsettingssammenheng.