Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det ble på innsamlede kvekekloner fra steder der det var reist mistanke om resistens, testet om disse var resistente overfor glyfosat. Ut fra forsøk i 2002 og 2003 var det forskjeller på klonene ved bruk av små doser av glyfosat, mens forskjellene ble eliminert ved normale kvekedoser. Derfor var det bare snakk om forskjeller i toleranse overfor glyfosat, og ikke om resistens. Det var ikke samsvar mellom det en antok om følsomheten til klonene overfor glyfosat på forhånd og det en fant i forsøkene. Mye tyder derfor på at det er andre årsaker enn resistens som er medvirkende til at glyfosat virker dårlig mot kveka av og til.
Sammendrag
The sun is an abundant energy source, and increasing efforts are made to find more efficient ways to exploit it, than commonly used today. Hydrogen is considered to be the energy carrier of the future, and the potential for a sustainable system where hydrogen is obtained directly from solar energy, has been studied extensively. One alternative is the process of biophotolysis. Sulfur starvation of the green algae Chlamydomonas reinhardtii is known to cause hydrogen production under illumination, by biophotolysis where solar energy is used to produce significant amounts of hydrogen involving parts of the photosynthetic process. So far, little is known about this process in other species, and in this work we have investigated different species of green algae with respect to hydrogen production under sulfur starvation. A number of algae cultures were screened with respect to physiological response to sulfur deprivation in small-scale laboratory cultures under controlled conditions. Test parameters included hydrogen production, reduction of oxygen production, changes in morphology and other aspects of physiology. Investigations of oxygen sensitivity of hydrogenases were also performed. It was shown that other species than C. reinhardtii are able to produce hydrogen under sulfur deprivation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over bestandssituasjon og hekketetthet for hønsehauk i Vest-Agder
Sammendrag
1. Hønsehauken blir ofte omtalt å være knyttet til eldre storvokst skog. Nylig ble dens status oppjustert fra kategorien sjelden til sårbar i den norske rødlista, begrunnet med at den er i sterk tilbakegang. Den største trusselen ble vurdert å være redusert næringstilgang p.g.a. moderne driftsformer i skogbruket, men det ble også antatt at hogst av reirtrær og reirområder påvirker bestanden negativt. I denne rapporten går vi kritisk gjennom publisert litteratur for å se om vurderingene av bestandsutvikling og trusselbilde er underbygd med dokumenterte fakta. Rapporten ser også på eventuelle tiltak i skogbruket og diskuterer aktuelle problemstillinger for videre forskning og forvaltning. 2. Datamaterialet fra Norge er for lite og for dårlig underbygd til å gjøre en statistisk vurdering av langtidstrend i bestandsutviklingen. Når materialet vurderes samlet for Norge, Sverige og Finland (Fennoskandia) er det indikasjon på at det har vært en nedgang i hekkebestanden på 35 % i perioden 1950-1975, noe som sammenfalt med nedganger i kullstørrelse (15 %) og hekkesuksess (antall flygedyktige unger pr. okkupert territorium, 30 %). Nedgangstrendene er ikke statistisk sikre. Etter 1975 er det ingen tendens til nedganger i hekkebestand (3-4 par pr. 100 km2) eller i demografiske parametre (1.8 flygedyktige unger pr. okkupert territorium) 3. En gjennomgang av enkeltstudier fra Fennoskandia viser at en overvekt av lokale undersøkelser (9 av 10) har hatt nedganger i hekketetthet. Nedgangene sammenfaller imidlertid ikke i tid, og flere av undersøkelsene har for kort varighet, for dårlig dokumentert metodikk, eller for avgrenset areal, til at de hver for seg kan vurderes statistisk. 4. Skuddpremiestatistikken (1870-1971) viser at fellingstallene for hønsehauk varierte mellom 3000 og 5000 (gj. snitt 4000) pr. år fram til 1950. For perioden 1925-1950 antyder statistikken en avtagende tendens i fellingstallene for enkelte skogstrakter, og en økende tendens i landbrukspåvirkede områder. Tallene for kystområder viser ingen trend. Etter 1950 avtok fellingstallene kraftig for alle områder fram til skuddpremieringen opphørte i 1971. Enkle bestandsberegninger, basert på publiserte demografiske data, viser at en gjennomsnittlig hekkebestand på 4 par pr. 100 km2 kan ha tålt et uttak av fugl over tid slik skuddpremiestatistikken rapporterer. Skuddpremiestatistikken er imidlertid beheftet med mange feilkilder, og fellingstallene samsvarer trolig bedre med årlig ungeproduksjon enn hekketetthet. Nedgangstrenden fra 1950 til 1971 samsvarer med nedgangstrendene for hekketetthet og produksjon i Fennoskandia, men tallene er uegnet til å kvantifisere en eventuell nedgang i hekkebestanden i Norge i dette tidsrommet. 5. Undersøkelser i Fennoskandia indikerer at byttedyrtilgangen er den viktigste bestandsregulerende faktoren. Lokale nedganger i hønsehaukbestanden i perioden 1950-75 sammenfaller med lokale nedganger i skogsfuglbestanden, hønsehaukens viktigste byttedyr i skogstrakter. 6. Det er ikke dokumentert at hogst av reirtrær eller reirlokaliteter har påvirket bestanden negativt. Det er vist at kunstig bygde reir tas i bruk når gamle reir hogges. Dagens forvaltningsråd for hogst i reirområder er ikke etterprøvd vitenskapelig. 7. Det er ikke kjent at den norske hønsehaukbestanden er eller har vært negativt påvirket av miljøgifter. 8. Følgende temaer kan være aktuelle for videre forskning: (1) Kartlegge hekketetthet i sterkt skogbrukspåvirkede områder og sammenligne med tetthet i kulturpåvirkede og kystnære områder. (2) Undersøke om egnete reirtrær og reirlokaliteter er begrensende for hekketetthet. (3) Gjennomføre en grundig meta-analyse av historisk bestandsutvikling. (4) Utvikle standardiserte registreringsopplegg for hønsehauk som ledd i overvåking av biologisk mangfold.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Artikkelen beskriver hvordan man kan dyrke vanlige bringebærsorter for å kunne høste friske bær fra tidlig om våren til seint om høsten. Ønskes avling i mars-april og er det nødvendig med oppvarmet veksthus. For høsting i mai må drivingen starte i februar, og det krever enten veskthus eller godt isolert plasthus. For avling i juni er tunnel tilstrekkelig, eventuelt med litt oppvarming tidlig i sesongen. For høsting i juli er regntak det billigste. Ønsker en avling om høsten må en ha tunnel eller veksthus, og vanlige bringebærsorter må kjølelagres. Høstbærende bringebærsorter kan produseres rimeligere enn vanlige bringebærsorter om høsten fordi de har en naturlig seinere høsteperiode. problemet er å finne egnete sorter med god bærkvaltiet. Fra slutten av oktober er lys en minimumsfaktor, og ekstra lys er nødvendig for å få god bærkvalitet.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Lars O. BreivikSammendrag
Det ble i perioden 2002-2003 gjennomført tre forsøk med ulike gjødselmengder om høsten og om våren i frøenga av Klett rødsvingel i Aust-Agder og Buskerud. Erfaringer så langt tilsier at frøeng av Klett bør høstgjødsles med 2-3 kg N/daa i etableringsåret og 4-6 kg N/daa i engåra. Om våren bør enga få tilført 4-6 kg N/daa ved vekststart. Delgjødsling ved begynnende strekningsvekst (Z 31) ser ikke ut til å ha noen avlingsmessige fordeler sammenlignet med å tilføre all gjødsla ved vekststart.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats TobiassonSammendrag
Resultater fra et forsøk ved Høgskolen i Hedmark i 2003 viser at jo mer rødkløverloa handteres, jo større fare er det for å tape godt frø. Skårlegging med rotorslåmaskin med stengelknekker bør definitivt unngås, og innkjøring på låvetørke må anses som en nødløsning i år med spesielt vanskelige innhøstingsforhold. Skårlegging med knivbjelkeslåmaskin gir mindre tap enn skårlegging med rotorslåmaskin uten strengelknekker, men i de aller fleste tilfeller vil det lønne seg å skurtreske den økologiske rødkløverfrøenga direkte når 70-75% av frøhodene er modne, dvs. svarte og med inntørka aksspindel
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag