Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Halvor AlmSammendrag
Fagforum Potet, mottak og behandling av settepoteter, beising, lysgroing
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag frå Glommens og Laagens brukseierforening har Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) utført ei vurdering av konsekvensar for jordbruk og seterdrift ut frå planer om auka reguleringshøgd for eksisterande inntaksdam i Markbulia i Einunndalen i Folldal kommune. Konsekvensar er gjeve i form av endring i areal av ulike arealtypar og endring i fôrproduksjon i fôreiningar. Endra vilkår for eksisterande arealbruk er også kommentert. Som grunnlag for beitevurderinga er det utarbeidd vegetasjonskart og avleia beitekart. Data elles er henta frå Økonomisk kartverk og opplysningar om arealbruk gjeve frå Folldal landbrukskontor. Konsekvensar er vurdert for tre reguleringshøgder kote 868, kote 869 og kote 870. […]
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Fastheita er avgjerande for kor lenge jordbæra kan halde seg i omsetninga. Det er først og fremst sortsval og modningsgrad som bestemmer fastheita. Andre variablar som klima, vatning og næringstilstand har vist varierande og usikker effekt på fastheita. Kjøling er viktigaste tiltaket for sikre at bæra held kvaliteten under lagring og omsetning
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Fastheita er avgjerande for kor lenge jordbæra kan halde seg i omsetninga. Det er først og fremst sortsval og modningsgrad som bestemmer fastheita. Andre variablar som klima, vatning og næringstilstand har vist varierande og usikker effekt på fastheita. Kjøling er viktigaste tiltaket for sikre at bæra held kvaliteten under lagring og omsetning
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Fastheita er avgjerande for kor lenge jordbæra kan halde seg i omsetninga. Det er først og fremst sortsval og modningsgrad som bestemmer fastheita. Andre variablar som klima, vatning og næringstilstand har vist varierande og usikker effekt på fastheita. Kjøling er viktigaste tiltaket for å sikre at bæra held kvaliteten under lagring og omsetning.
Sammendrag
Økt interesse fra konsumentene og grossistene, høyere salgspriser og økt tilskudd til økologisk grønnsaksproduksjon har gjort det mer interessant å dyrke økologiske grønnsaker. Viktige forskjeller ligger i avlingsmengde, salgspris, reduserte kostnader til sprøyting og økt arbeidsforbruk. Tiltak som gjøres ved økologisk drift ett år påvirker resultatene i påfølgende år i større grad enn ved konvensjonelt drift; dårlig jordstruktur på grunn av kjøreskader, eller oppformering av ugras reduserer avlingene, og dermed økonomien sterkere.
Forfattere
Bent C. BraskerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
I 5 fangdammer på Østlandet er sedimentet oppmålt og analysert 4-5,5 år etter anlegg. Dammene har samlet opp 25-47 kg P/år/dekar dam, og 26-143 tonn partikler/år/dekar dam. Dammene var mellom 0,04-0,58 % av nedbørfeltet, og andelen dyrka jord var mellom 13-80 %, hovedsakelig korndrift. 70-75 % av fosforet var samlet på de første 25 % av dammen. Dette betyr at mindre dammer vil ha høyere effektivitet, og at en kan utnytte begrensede midler bedre ved å bygge flere og små dammer. Større dammer har imidlertid bedre renseeffekt totalt, og lengre levetid. Andelen dyrka jord i nedbørfeltet hadde stor betydning for oppsamlet mengde partikler og fosfor. Riktig plassering av dammen i forhold til dyrka jord er dermed svært viktig, slik at en ikke får inn for mye utmarksvann. Dammer med mye vegetasjon hadde best virkning. Fangdamsedimenter fra vegetasjonsfilteret er næringsrike jordmasser med en kvalitet som kan brukes som matjord. Innholdet av næringsstoffer er ikke så høyt at massene kan karakteriseres som gjødsel eller jordforbedringsmiddel. Sedimentene i innløpskammeret er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.
Sammendrag
Bruk av gras som fangvekster er en effektiv metode for å redusere tap av nitrogen fra kornareal enten det pløyes høst eller vår. Når graset får stå upløyd over vinteren dør en del før våren kommer, men nitrogen fra dette ser ikke ut til å nå vannveiene. Resultatene spriker litt mer når det gjelder hvorvidt bruk av fangvekster bidrar til redusert avrenning av fosfor.
Sammendrag
I denne artikkelen ser vi tilbake på noen nylig avsluttede prosjekt verdrørende bruk av fangvekster i korndyrkinga. Vi trekker konklusjoner basert på resultatene og vi viser til spørsmål som bør utredes nærmere. I tillegg presenterer vi nye data fra et forsøk i et lysimeteranlegg på Ås. Hensikten med dette forsøket var å evaluere i hvilken grad tidspunkt for nedpløying av fangvekster påvirker evnen til å holde nitrogen på jordet fra en vekstsesong til den neste.