Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Kristian HaugSammendrag
Er det forsvarlig å redusere fosfortilførselen til poteter uten at det går ut over avling og kvalitet? Kan fosforet tilføres i en form som gir bedre utnyttelse?
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Vekstsprekker kan skyldes flere ulike faktorer, og er en stor kvalitetsfeil til de fleste potetproduksjoner enten det er konsum-, chips-, skrelle eller pommes frites produksjon. Sortene reagerer forskjellige på vekstforhold som kan gi vekstsprekk.
Sammendrag
Svartskurv kan gi mange ulike symptomer i potet. Et av disse er vekstsprekk i knoller.
Forfattere
Per SteinsholtSammendrag
Det er registret betydelige mengder vekstsprekk i poteter dyrket i 2007. Dette kan ha flere årsaker, ikke bare ujevne vekstforhold. Andre årsaker kan være angrep av virus Y (PVY), skader av plantevernmidler og skader av svartskurv (Rhizoctonia solani).
Sammendrag
Potetvirus Y (PVY) er kjent som en alvorlig skadegjører i potet. Vanligvis gir PVY nekroser og mosaikk i bladverk og nedsatt avling. Observasjoner i 2006 og forsøk i 2007 knytter i tillegg forekomsten av vekstsprekker i knollene til PVY-infeksjon.
Forfattere
Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Livssyklus hos potetsikade (Empoasca vitis) har blitt kartlagt. Effekten av sikadeangrep av ulik størrelse på potetavlingen ble målt ved å telle opp voksne sikader i juni og nymfer i juli, og sammenholde angrepet med avlingen på høsten. Tilsvarende forsøk med teger ble startet opp i 2007.
Forfattere
Theo Ruissen Arne HermansenSammendrag
Norge deltok i EU-prosjektet Blight-MOP (QLK5-CT-2000-01065) i perioden 2001-2005 med mål om å redusere tørråte i økologisk potetproduksjon uten bruk av kobberpreparat. Sluttrapporten ble ferdigstilt i 2007 og dette innlegget er en oppsummering av denne. Prosjektet har sett på tørråteproblemet fra flere hold og i et bredt systemperspektiv.
Sammendrag
Ved økologisk frøavl er førsteårsengene ofte tynne og ugrasfulle. Mange økofrøavlere vurderer derfor alternativ utnyttelse av førsteårsenga. I timotei og engsvingel ble det i disse forsøka oppnådd henholdsvis 16 og 26 % større frøavling i andre engår dersom førsteårsenga ble slått til fôr eller grønngjødsling ca. 15.juni og 5.august enn om førsteårsenga ble treska som frøeng. Frøpartiene fra andre engår inneholdt ikke balderbrå, men forekomsten av kvitkløver i andreårsenga var større etter fôrproduksjon eller grønngjødsling enn etter frøeng i første engår. Kvitkløver og andre kløverarter er uheldig i timoteifrøeng på grunn av problemer med frarensing. I tillegg skaper kløveren konkurranse for graset.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
I tre års forsøk med ulike sorter av bygg og hvete som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng har byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne gitt det beste økonomiske resultatet. Om lag 30 % reduksjon i såmengden av dekkveksten gav overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.