NO EN

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

1994

Forfattere

Guro Brodal A.M. Halkilahti J Jørgensen K. Sperlingsson

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Svein Solberg

Sammendrag

Siden 1988 har skogoppsynet over hele landet subjektivt bedømt trærs vitalitet, ut fra kronetetthet og kronefarge. I 1994 har 41198 trær fordelt på 745 flater inngått i beregningene. Siste år har kronetettheten gått ned, og det har blitt flere gule trær. Siden 1988 har det ikke vært så lav kronetetthet og så mange gule trær som nå. Denne negative utviklingen har vært tydeligst hos eldre gran i Sørøst-Norge. Kontrollregistrering på 48 flater viste god overensstemmelse for kronetetthet, og relativt bra for kronefarge.

Forfattere

May Bente Brurberg

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Toril Drabløs Eldhuset Olav Teigen Kristian Bjor

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

F. Engelstad S. Andersen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Bjørn Tveite

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Svein Solberg Rune Eriksen

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Halvor Solheim

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Øystein Johnsen Ketil Kohmann

Sammendrag

Toårige granplanter ble frysetestet til forskjellige tidspunkt under kjølelagring om vinteren. Plantene ble lagret på 0,5 °C og -2,5 °C for å se om dette kunne gi forskjeller i toleranse overfor frost. Tester ble utført både rett etter uttak fra lager og etter 10-12 dagers driving i oppvarmet veksthus (20°/15 °C; dag/natt). Temperaturen som ga 50 % skade på plantene (LT50) ble brukt som et mål på plantenes frosttoleranse. LT50 gir rett etter uttak fra lager informasjon om plantenes frosttoleranse under vinterherdig tilstand på lager. Differansen mellom LT50 før og etter driving i veksthus gir informasjon om plantenes reaksjon på varme og lys (utvintring). Forsøket viste at plantene taper noe av sin frosttoleranse på kjølelager. Tapet økte med lagringstiden, og var større ved lagring på 0,5 °C (13 °C tap i LT50 etter 148 døgn) enn ved lagring på -2,5 °C (9 °C tap). Differansen mellom LT50 før og etter driving var derimot 2 °C større for planter lagret ved -2,5 °C enn for planter lagret ved 0,5 °C, og denne forskjellen mellom lagringstemperaturene var uavhengig av lagringstiden. Likevel, etter 148 døgns lagertid og deretter 10 dagers driving i veksthus, var planter fra -2,5 °C totalt sett mer frosttolerante enn planter fra 0,5 °C. Dette kom av at herdighetstapet før varmebehandling etter 148 døgn på lager var 4 °C større ved 0,5° enn ved -2,5 °C.Resultatet tyder på at det er forskjellige biokjemiske og fysiologiske prosesser som på den ene siden forårsaker tap av frosttoleranse i mørke på lager, og på den andre siden tap av herdighet som følge av en aktiv respons overfor varme og lys under utvintring. Stikkprøver av kjølelagrede planter kan frysetestes på planteskolene for å få informasjon om frosttoleranse før utvintring. Har plantene en dårlig frosttoleranse bør man unngå et tidlig uttak fra lager og for tidlig planting på våren.

Forfattere

Tore Skrøppa

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag