Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Dan Aamlid Kjell Andreassen Gro Hylen Nicholas Clarke Volkmar Timmermann Ingvald Røsberg Halvor Solheim Wenche AasSammendrag
I 2005 ble kronetettheten redusert med 1,1% for gran og 1,6% for furu landet sett under ett, og nedgangen var tydeligst i Agderfylkene og i Oppland. For bjørk økte derimot kronetettheten med 1,3% sammenliknet med året før. Kronefargen forbedret seg for gran og bjørk med færre misfargede trær i Norge. Unntaket var Agder og Østlandet der det var en økning i misfargede grantrær. For furu var andelen gule og misfargede trær uendret. Det er de eldste trærne som er mest utsatt for misfarging. Avdøingen var omtrent to promille hos furu, mens den var i overkant av tre promille for gran og bjørk. Denne avdøingen må betraktes som normal, og igjen er det de eldste trærne som er mest utsatt og har høyest dødelighet. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Det ble registrert få sopp- og insektangrep i løpet av registreringsperioden. I skogovervåkingen med permanente felt vil også trærnes økte alder bidra til negative trender over tid. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold. Forhøyede nitratkonsentrasjoner ble funnet i jordvann ved Lardal. Det er usikkert hvilken betydning dette har, og vil bli fulgt opp fremover.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav OpedalSammendrag
Partikkel film av leire (kaolin) er testa som eit plantevernmiddel i eple- og plommeproduksjon. resultata viste ein klar reduksjon i talet bladmidd og skade av sommarfugllarver. Kaolin hadde ein negative effekt på rovmidd, og frukttremidd viste tendensar til å auke i behandlar ruter.
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Tilskudd til endret jordarbeiding blir gjerne prioritert til arealer med høy erosjonsrisiko. Men også drensvann fra flate arealer kan være tydelig påvirket av partikler i avrenningsepiosder. Erosjon på flate arealer er imidlertid lite undersøkt i Norge. Det ble derfor satt igang et forprosjekt for å studere hvordan partikkelinnholdet i drensvann varierer med topografi (flatt og helning) og arealtilstand (stubb, pløyd, høstkorn). 18 lokaliteter i Ørje ble valgt ut og stikkprøver ble tatt under 4 nedbørepisoder høsten 2004 og 2005. Det ble funnet større innhold av partikler i drensvann fra jordarbeidet areal enn fra stubb også på flate arealer. Konsentrasjonene var imidlertid høyere fra areal med helning kontra flate arealer. På høstkornarealer er tilveksten av høstkornet avgjørende for partikkelkonsentrasjonen i drensvannet. Ved liten tilvekst var konsentrasjonene på nivå med pløyd areal, mens ved svært frodig vekst (høsten 2005) var det på nivå med stubbarealene. Det var store variasjoner og det er stor usikkerhet knyttet til slik stikkprøvetaking. For å undersøke reelle forskjeller i partikkeltap må det foretas kontinuerlige målinger, der også overflateavrenning er med i måleopplegget.
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Tilskudd til endret jordarbeiding blir gjerne prioritert til arealer med høy erosjonsrisiko. Men også drensvann fra flate arealer kan være tydelig påvirket av partikler i avrenningsepiosder. Erosjon på flate arealer er imidlertid lite undersøkt i Norge. Det ble derfor satt igang et forprosjekt for å studere hvordan partikkelinnholdet i drensvann varierer med topografi (flatt og helning) og arealtilstand (stubb, pløyd, høstkorn). 18 lokaliteter i Ørje ble valgt ut og stikkprøver ble tatt under 4 nedbørepisoder høsten 2004 og 2005. Det ble funnet større innhold av partikler i drensvann fra jordarbeidet areal enn fra stubb også på flate arealer. Konsentrasjonene var imidlertid høyere fra areal med helning kontra flate arealer. På høstkornarealer er tilveksten av høstkornet avgjørende for partikkelkonsentrasjonen i drensvannet. Ved liten tilvekst var konsentrasjonene på nivå med pløyd areal, mens ved svært frodig vekst (høsten 2005) var det på nivå med stubbarealene. Det var store variasjoner og det er stor usikkerhet knyttet til slik stikkprøvetaking. For å undersøke reelle forskjeller i partikkeltap.
Forfattere
Jan Stenlid Magnus Karlsson Mårten Lind Karl Lundén Aleksandra Adomas Frederick Asiegbu Åke OlsonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vaidotas Lygis Rimvis Vasiliauskas Jan StenlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Bratli Tonje Ingeborg Økland Rune Halvorsen Økland Wenche E. Drarnstad Rune Halvorsen Økland Reidar Elven Gunnar Engan Wendy Fjellstad Einar Heegaard Oddvar Pedersen Heidi SolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Cavity spot (Pythium spp.), liquorice rot (Mycocentrospora acerina) and crater rot (Fibularhizoctonia carotae) are important carrot diseases. Cavity spot develops during the growing season, while the latter two are post harvest diseases. Five Pythium "species" were identified as agents of cavity spot in Norway; P. intermedium, P. sulcatum, P. sylvaticum, P. violae and P. "vipa" (probably a new species). Based on unique sequence regions in the ITS, PCR primers were designed to identify the five Pythium "species" and the two post harvest pathogens. PCR detection was species-specific with no cross-reaction to other Pythium species or to other fungal isolates from carrots. At different points in the growing season, soil and carrots were sampled from farm fields in Norway. PCR assays allowed detection of pathogens in both soil and carrot tissue. PCR results from samples of soil adhering to roots late in the growing season corresponded well with the incidence of cavity spot and liquorice rot on carrots after 6 months storage. PCR assay data from soil samples taken within 14 days after sowing carrots also predicted cavity spot incidence reasonably well. There was little incidence of crater rot during the experimental period, which did not allow proper evaluation of the test for F. carotae. Commercial testing of carrot soils is now available through the company "Carrotech" and work is in progress to implement quantitative PCR.