Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Systemet med etterkontroll og etterregning er basert på Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk av 12.12.03 som ble endret 10.06.05 med ikrafttredelse 01.07.05, og det er forskriften slik den lød fra denne datoen som er grunnlaget for denne etterkontrollen. Beregningene i etterkontrollen er gjennomført i henhold til Retningslinjer for beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk fra SLF fastsatt 12.12.03 og på de prinsipper for etterkontroll som er utviklet gjennom NILFs foregående etterkontroller. Kontrollen av prisutjevningen har som formål å undersøke om markedsregulators faktiske (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. For å ivareta dette formålet er det nødvendig å gjøre beregninger for hele varespekteret inndelt etter de respektive grupper i utjevningen. For å kunne få informasjon om utviklingen i råvareverdi på enkelte sentrale produkter, har SLF bedt om at NILF utarbeider en detaljert kontroll som omfatter i alt 31 enkeltprodukter. Vi har nå et system med én målpris på all melk. Målprisen kombinert med avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen skal være utgangspunktet for markedsregulators prissetting i markedet og industriens faktiske råvarekostnader. For å kunne gjennomføre en etterkontroll for halvåret som forskriften foreskriver, har vi lagt sammen veid noteringspris og satsene for avgifter og tilskudd i de ulike gruppene. Med bakgrunn i disse råvarekostnadene er NILF bedt om å regne gjennomsnittlige faktiske råvareverdier for første halvår 2006. Markedsregulator registrerer noteringsprisen ukentlig, og for første halvår 2006 var den veide noteringsprisen 3,82 kroner. […]
Forfattere
Marie Alexis Cornelia Rumpel Patrick Louchouarn Nicolas Péchot Daniel Rasse André MariottiSammendrag
Fire is the main disturbance for terrestrial ecosystems, with a strong effect on biogeochemical cycles. Especially, part of the ecosystem organic matter (OM) is chemically modified by temperature elevation. Depending on fire severity, a big variety of chemical structures is produced ranging from slightly altered OM to strongly condensated structures. The fate of these pyrogenic OM when added to soil is unclear. Highly aromatic black carbon (BC) may be the most stable part of the continuum. At molecular level, levoglucosan is the main fire product of cellulose alteration. These two compounds have been separately used as tracers of plant biomass burning in aerosols, soils and sediments. Their combined use may provide closer insight into conditions and OM transformations that occurred during the fire. We aimed at quantifying BC and levoglucosan in plant residues after fire. Their production rates were compared to improve the understanding of their relative contribution to soil OM. Litter leaves were collected after a prescribed burning. The >2mm fraction was visually separated into charred (black, shiny) and unburned (brown) particles. BC was quantified by chemical oxidation (K2Cr2O7/H2SO4) and elemental analyses. Levoglucosan was identified and quantified by GC/MS analysis of the total lipid extract. Unburned post-fire leaves contain more levoglucosan than charred leaves, showing that a chemical alteration occurred despite no visual evidence. Moreover BC and levoglucosan concentrations are negatively correlated. This is consistent with their expected production temperatures: levoglucosan may be destroyed at temperature BC is produced. Relative quantity of theses compounds may then provide information about fire severity. However while BC is expected to be stable in soil, levoglucosan may suffer from degradation processes. Consequently, for historical reconstitution their respective fates in soil degrading conditions have to be considered.
Sammendrag
I norra Norge och norra Finland har forskats om vilken effekt olika utfodringssystemen av vallväxter har på fettsyrasammansättningen i mjölk och kött. Projektet Barents Agro Forum har finansierat båda försöken. Betestjurarna hade större slaktprocent och därmed bättre köttillväxt jämfört med tjurarna i lösdrift. Tjurarna behöver kraftfodertillägg så att tillväxten inte blir sämre på betet. Större andel långkedjade fettsyror vid den senare skördetiden kan tyda på ökad mobilisering från kons fettvävnad. Låg kraftfodernivå gav bättre proportion mellan omega-3 och omega-6 fettsyror i mjölk.
Sammendrag
I norra Norge och norra Finland har forskats om vilken effekt olika utfodringssystemen av vallväxter har på fettsyrasammansättningen i mjölk och kött. Försök i Finland: Betestjurarna hade större andel fleromättade fettsyror och större slaktprocent och därmed bättre köttillväxt jämfört med tjurarna i lösdrift. Tjurarna behöver kraftfodertillägg så att tillväxten inte blir sämre på betet. Försök i Norge: Tidig skörd gav högre avkastning och proteininnehåll i mjölk änn vid normal skördetid. Proportionen mellan omega-6/omega-3-fettsyror och innehållet av alfa-linolensyra var bäst vid tidig skörd. Mjølk producerat på grass skördat vid normal tid hade høgara innehåll av omättade fettsyror och CLA.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Grunnlaget for utviklingen av gode jordprodukter basert på slam og kompost, er utgangsmaterialer av god kvalitet. Videre må egenskapene til produktene en utvikler være godt tilpasset bruksområdene i grøntanlegg, jord- og hagebruk.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Som for alle andre produkter som omgir oss er det klart at både råstoffer og produkter som springer ut fra ulike typer nanoteknologi i varierende grad vil ende opp i avfall, jord, vann og sedimenter. Dette åpner for muligheten av at man får en ny type miljøforurensning som vi foreløpig ikke kan se omfanget eller betydningen av.
Sammendrag
I Norge har det lenge vært et mål å øke andelen økologisk dyrket areal til 10% innen 2010, og nå har myndighetene også som mål at 15% av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Økologisk jordbruk har utviklet seg rakst siden først på 1990-tallet. Fra 1991 til 2005 har økologisk jordbruksareal økt fra 24 430 til 430 330 daa, og utgjør nå 3,5% av det samlede jordbruksarealet. Bare for å nå 10%-målet er det behov for at minst 4000 flere bønder legger om til økologisk landbruk, og enda flere må legge om for å nå 15%-målet. Siden 2002 har omlag 200 bønder sluttet med Debio-godkjent økologisk produksjon hvert år. Vi vet ikke om disse har vendt tilbake til konvensjonell drift, om de har avviklet gardsdrifta, eller om de fortsatt driver tilnærmet økologisk, men ønsker å stå utenfor Debio-ordningen. I andre europeiske land er det utført flere studier for å finne årsaker til at økobønder slutter, men i Norge er det så langt ikke gjort noen vitenskapelige undersøkelser av dette. Dette prosjektet vil undersøke hvorfor bøndene har sluttet med økologisk produksjon. Kunnskap om dette emnet er viktig for å kunne utarbeide landbrukspolitiske virkemidler og andre tiltak som kan sikre fortsatt vekst i økologisk matproduksjon i Norge. Vi vil finne kjennetegn ved brukene og brukerne, og analysere faktorer som påvirker beslutningen om å slutte med økologisk drift. Norske resultater og rammebetingelser vil bli sammenliknet med utenlandske. Vi vil også diskutere virkemidler og tiltak for å avgrense frafallet fra økologisk gardsdrift. Først vil vi sende ut et spørreskjema til alle brukerne som har sluttet med økologisk drift i 2003 eller senere. Spørreundersøkelsen vil behandles med statistiske analyser. Deretter vil vi gjennomføre personlige dybdeintervju med noen av de tidligere øko-bøndene samt med andre viktige meningsberettigede. Disse intervjuene vil gi ytterligere innsikt og utfylle spørreundersøkelsen. Den valgte kombinasjonen av metoder vil gjøre at vi får bedre forståelse av årsakene til at gardbrukere slutter med økologisk drift. Prosjektets kostnadsramme er i underkant av 1,6 mill. kroner totalt over to år. Det er et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk, Tingvoll og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Vi vil ha et internasjonalt samarbeid med Danmarks tekniske universitet og BOKU, universitet for naturressurser og anvendt naturvitenskap i Wien, Østerrike.
Forfattere
R. Lahmar S. de Tourdonner P. Barz R-A Düring M. Frielinghaus R. Kolli J. Kubat Jan Netland V. Medvedev D. PicardSammendrag
In Europe, Conservation agriculture (CA) is less adopted than in the other world adopting regions and, reduced tillage is more used than no-tillage. Use of cover crop is not common. It is currently less researched than it was before the 1990s. One of the main features of CA is the reduction of the production costs which acts as a powerful driving force for the dissemination of CA technologies. In Europe, conversion from conventional agriculture to CA leads to a minor change in yields: ± 10% depending on the countries; and, this is not decisive for farmers as far as CA meets their main expectation: i.e. reduction in costs of fuel, machinery and labour saving. The adoption process responds to a step-by-step strategy and, large sized farms are the main adopters. The increase in competitiveness at the global and at European level; the general trend of the increase of CA coverage world-wide and the current level of fuel costs together with the trend of the enlargement of the farm size in Europe will probably contribute to the adoption of CA in Europe. The process is likely already ongoing in some European countries; it has to be sustained.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Resultat frå ei undersøking av ulike typar haustbeite til sau gjennomført ved Bioforsk Øst Kvikne, hausten 2005. Ugjødsla hå gav dårlegare slakteresultat og slakteutbytte enn italiensk raigras og gjødsla hå. Italiensk raigras har høgare næringsverdi og betre gjenvekstevne enn gjødsla hå, og vil i situasjonar med begrensa arealtilgang vere eit ypparleg supplement for sluttfôring av lam på haustbeite.