Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de dominerende hogstformene i Norge. Resultatet var store områder med glissent bestokket skog og redusert produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruk dominerende, med snauhogst og etterfølgende planting som den vanligst forekommende metode for høsting av skogressursene. Flatehogstene har påvirket store skogarealer og mengden naturskog vi har i dag. Dette har ført til debatt om omfanget av flatehogst og medførende påvirkning på skogstruktur og naturmangfold. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Resultatet er basert på data fra Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Fylkene på Østlandet ble prioritert i første del av arbeidet, og vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i denne landsdelen, basert på at vi ved utvalgskartlegging har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 95 % av skogarealet på Østlandet. 44 – 49 % av dagens skogareal på Østlandet har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (2 – 6 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 53 – 58 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 85 – 90 % og 83 – 92 % flatehogd, mens på lav bonitet er 21 – 25 % flatehogd. Skog i lavereliggende strøk har vært mer påvirket av flatehogst enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 65 og 70 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd. For høyereliggende produktiv skog (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig.
Sammendrag
Prosjektet undersøker hvordan egenskaper ved jordbruksareal kan forklare forskjeller i lønnsomhet mellom ulike planteproduksjoner i Norge. Prosjektet setter søkelys på variabler som jordtype, klima, og fragmentering av arealene, og hvordan disse kan påvirke lønnsomheten. Det er stor variasjon i størrelsen og utformingen av norske planteproduksjonsgårder, noe som kan påvirke driftsmetodene og avkastningen. Analysen inkluderer kartdata for arealegenskaper, som arealtilskuddssoner, jordstykkestørrelse, arealkompakthet, og leiejord. Det er også en vurdering av ulike typer planteproduksjoner, som bygg, havre, vårhvete og høsthvete, for å vurdere lønnsomheten ved hjelp av Activity-Based Costing (ABC-metoden). Resultatene fra analysene viser at driftsenheter i arealtilskuddssone 1 med egnethetsklasse «høyt potensial» har høyere lønnsomhet. Det er også en tendens til at færre, men større jordstykker gir bedre lønnsomhet. Prosjektet har som mål å utvikle metoder for datainnsamling og analyse, og vil bidra til bedre forståelse av hva som driver lønnsomhet i jordbruket, noe som kan være nyttig for bønder og beslutningstakere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren finnes nå på kommunenivå. Dette gir kommunene innsikt i utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk. Det nye klimagassregnskapet som ble publisert i oktober kan hjelpe norske kommuner med å prioritere tiltak for å kutte i utslippene av klimagasser knyttet til arealbrukssektoren.
Sammendrag
Solkraft kan bli en viktig del av energimiksen i det grønne skiftet, og planlagte solkraftverk i skog utgjør en betydelig andel av konsesjonssøknadene til NVE. Derfor er det viktig med god kunnskap om klimagassutslipp fra slike solkraftverk.
Forfattere
Susanne Suvanto Adriane Esquivel-Muelbert Mart-Jan Schelhaas Julen Astigarraga Rasmus Astrup Emil Cienciala Jonas Fridman Helena M. Henttonen Georges Kunstler Gerald Kändler Louis A. König Paloma Ruiz-Benito Cornelius Senf Golo Stadelmann Ajdin Starcevic Andrzej Talarczyk Miguel A. Zavala Thomas A. M. PughSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Kuehne Emma Holmström Johanna Routa Saija Huuskonen Jonas Cedergren Pasi RautioSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jonas Cedergren Emma Holmström Johanna Routa Saija Huuskonen Christian Kuehne Pasi RautioSammendrag
• In this book we summarize peer-reviewed scientific articles and research reports from Finland, Sweden, and Norway on continuous cover forestry (CCF), i.e. forestry without clearcutting • This book originates from growing interest in CCF among various stakeholders, and aims to promote discussion, further research, and inform decision-makers • The book targets those interested in boreal forests, forest management, and ecosystem services • In this chapter we review the background to the use of CCF and the reasons that led to its prohibition and subsequent resurgence in the Nordic countries