Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Blåkoll tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med trevlerot.Den voksne planten er 10-30 cm høy. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, firkantet, greinet og mer eller mindre håret, ofte brun. Bladene er langstilkete, eggformet-avlange, avrundet mot basis, hele eller ujevnt tannet, hårete eller snaue. Blomstene, som er purpurrøde, sitter i aks i enden av stengler og greiner. Formeringen og spredningen skjer vesentlig med frø, men til en viss grad også ved rotslående stengler. Forekommer i all slags grasmark. Opptrer som ugras i plener, natureng, eldre kunsteng og beite. Blåkollfrø er nesten uråd å rense fra frø av timotei. Grøfting, reint såfrø, gjerne bruk av kunstgjødsel ved gjenlegg til eng eller plen, er gode forebyggende tiltak. Kan bekjempes kjemisk med ugrasmidler som inneholder fenoksypropionsyre/mekoprop.
Sammendrag
Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge er laget for bønder som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter i Midt-Norge. Floraen kan også egne seg for skoler som vil gjøre seg bedre kjent med noen av kulturmarksplantene i sitt eget nærområde. I floraen presenteres det ca. 100 plantearter, det vil si bare et lite utvalg av de kulturmarksplantene som finnes i regionen. Noen av disse plantene er vanlige, mens andre er mer sjeldne. Plantene presenteres ved hjelp av fargebilder. Kjennetegn, voksested, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk oppgis for hver av plantene. Floraen er utarbeidet av Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar i samarbeid med Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold, Direktoratet for Naturforvaltning, Møre og Romsdal Fylke, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Forfattere
Gunn Mari StrømengSammendrag
Gråskimmel er en soppsjukdom som forårsakes av plantepatogenet Botrytis cinerea Pers. ex Fr. Denne skadegjøreren fører til store avlingstap i jordbær (Fragaria x ananassa), og det brukes mye kjemiske plantevernmidler for å bekjempe den. Dette arbeidet har i hovedsak omfattet undersøkelser knyttet til to alternative bekjempelsesstrategier; reduksjon av smittepresset i jordbærfelt om høsten og om våren før blomstring, og biologisk bekjempelse i blomstringen med bruk av nyttesopp (antagonistisk sopp). Den viktigste kilden til danning av konidier om våren var dødt og visnende plantemateriale av jordbær. Overvintrede sklerotier var i gjennomsnitt like viktige for produksjon av konidier som overvintret mycel i plantemateriale, men det var en sterk tendens til at enten sklerotier eller mycel sto for størstedelen av konidieproduksjonen innen et felt og år. Smitte i halm, ugras og jord var av liten betydning for konidiedanning om våren. Feltforsøk ble gjennomført i jordbærfelt i forskjellige fylker i Sør-Norge med sprøyting av fungicider og antagonistene Trichoderma og Clonostachys om høsten og om våren før blomstring. Behandlingene ga i de fleste tilfeller ingen effekt på gråskimmelangrep, men i ett tilfelle var det mindre gråskimmel når det ble sprøytet med fenheksamid høst og vår. Sprøyting med sporesuspensjoner av kommersielle preparater av Trichoderma eller uformulerte antagonister (Trichoderma og Clonostachys) i blomstringen, eller tilførsel av Trichoderma-sporer til jordbærblomstene ved hjelp av pollinerende insekter ga ingen reduksjon av gråskimmel i feltforsøk. Vi undersøkte ulike metoder for deteksjon av latente B. cinerea-infeksjoner i jordbærblomster for å se om dette kunne brukes til å teste potensielle antagonisters evne til å hemme blomsterinfeksjoner. Kvantitativ real-time PCR var den mest sensitive av metodene vi testet, og detekterte B. cinerea DNA 24 timer etter inokulering. Innvirkningen av ulike fuktighetsforhold gjennom blomstring og høsting på blomsterinfeksjon og symptomutvikling ble undersøkt. Kontinuerlig fuktige bladoverflater og høy relativ luftfuktighet (RH) resulterte i et betydelig avlingstap fordi B. cinerea forårsaket visning av blomster. Jordbærblomster som ble gitt ulike kombinasjoner av perioder med høy og lav RH etter inokulering utviklet begernekroser etter 96 timer ved høy RH, uavhengig av om det var kontinuerlig høy RH, eller avbrudd med tørre perioder etter 24 til 72 timer. Resultatene indikerer at fuktighetsforhold etter blomsterinfeksjon er avgjørende for når i bærutviklingen symptomene kommer til syne.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
se Bioforsk Fokus 3 (1): 178-179
Sammendrag
Innblanding av avløpsslam og kompost i stedlige mineraljordmasser kan gi bedre etablering av gras og minske erosjonsrisikoen. Regelverket tillater bruk av et inntil 5 cm tykt lag av avfallsbasert produkt når dette blandes med jorda på bruksstedet. Å utnytte tillatt mengde maksimalt kan for enkelte avfallsbaserte produkter gi uønsket stor vekst første sesong. Nye resultater viser at en bør være særlig forsiktig med å legge ut 5 cm tykke lag avløpsslam ved etablering av grasbakke.
Forfattere
Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
De viktigste utprøvinger og bruksmåter for vokterhund tilpasset norske forhold ble omtalt.
Forfattere
Atle Wibe Bichão Helena Anna-Karin Borg-KarlssonSammendrag
Ved å bruke en bestemt planteduft sammen med feromoner ble det fanget langt flere biller enn om fellene var behandlet med bare en av dufttypene
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Burot tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med rotstokk.Den voksne planten er 0,5 " 2,0 m høy, med tykk, treaktig rotstokk. Stengelen er opprett, grov, ofte rødbrun. Bladene er finnete med spisse småblad. Basale blad er kortstilkete, stengelblad sittende og stengelomfattende. Oversiden er mørkegrønn, undersiden kvitfiltrert. Blomsterkorgene sitter i mange aksliknende klaser fra bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer mest ved frø (opptil 700 000 pr. plante), men også ved at nedre del av stenglene slår røtter, og ved mekanisk oppdeling av rotsystemet. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter, langs gjerder og hekker, på tomtearealer og avfallsplasser. Liker varm jord, rik på kalk og næring. Opptrer som ugras i åker, eng og beiter. Pollenet er sterkt allergifremkallende. Burot kan motarbeides ved avhogging før blomstring, og oppstikking av rotstokken. Fenoksypropionsyrer har bra virkning, mens MCPA og sulfonylureapreparater er svake.