Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det totale kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø som var meldt inn til høsting i 2008 var totalt 26445 daa, som er en nedgang på om lag 14 prosent sammenlignet med tilsvarende areal i 2007. Totalt ble det avlet frø av femten ulike arter av gras- og kløver i 2008. Timotei var den viktigste arten i norsk frøavl med om lag 45 prosent av arealet, mens rødkløver (20 prosent), engsvingel (19 prosent) og engrapp (7 prosent) fulgte på de neste plassene. De dominerende sortene hos de fire hovedartene var henholdsvis Grindstad (66 % av timoteiarealet), Bjursele og Lea (begge med om lag 42-43 % av rødkløverarealet), Fure (52 % av engsvingelarealet) og Knut (88 % av engrapparealet). Av de ”mindre artene” var det økning i arealet av hundegras, engkvein, flerårig raigras, rødsvingel og kvitkløver, mens arealet av hybridraigras, strandrør og bladfaks ble redusert i 2008 sammenlignet med året før. Av nye godkjente sorter må særlig Litago hvitkløver og Lidar timotei nevnes. Litago er en høyvokst og storblada hvitkløversort med god overvintringsevne. I verdiprøvinga har sorten oppnådd tørrstoffavlinger på høyde med eller bedre enn den danske sorten Milkanova og de to norske sortene Norstar og Snowy både i Sør- og Nord Norge. Også den nye timoteisorten Lidar har gjort det bra i verdiprøvinga og spesielt vist seg å gi større annenslått enn de nordnorske sortene Vega og Noreng. På sikt vil derfor trolig Lidar fase ut Vega i fra sortimentet. I tillegg til de to nevnte sortene ble det i 2008 lagt ut et mindre oppformeringsareal (2 daa) med den lovende tetraploide rødkløversorten Lavine. Kontraktarealet med økologisk frøproduksjon i 2008 var på 1742 daa. Dette er en nedgang på om lag 11 % sammenlignet med året før. Totalt utgjorde den økologiske produksjonen 6,6 % av det samla kontraktarealet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I årene fra 2004 til 2007 avtok kronetettheten for både gran, furu og bjørk etter en relativt stabil periode på slutten av 1990-tallet og en økning frem til år 2004. I 2008 ble det igjen registrert økende kronetetthet for alle treslagene. For kronefarge har tilstanden vært nokså stabil etter år 2000 med lite misfarging hos de undersøkte trærne. Kronetilstanden er betinget av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer (eksempelvis ulike sopper), vekstbetingelser og klimastress (tørke og frost). Når trær skranter eller blir sjuke skyldes dette ofte et samspill av slike naturlige påvirkninger. De variasjonene vi har sett de siste årene skyldes ofte sopp- og insektskader som igjen er betinget av klimatiske forhold. Tilførsler av luftforurensninger kan komme i tillegg eller i samspill med disse påvirkningene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen har vært svært liten i forhold til de andre påvirkningsfaktorene. I fremtiden vil eventuelle utslag av et endret klima trolig spille en større rolle. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser viser at det er betydelige variasjoner fra år til år i enkelte målinger. Disse variasjonene ligger likevel innenfor det som er vanlig i boreal barskog.
Forfattere
O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette oppdraget utføres i samarbeid med NIVA; Rapport finnes i NIVA"s rapportarkiv; www.niva.no. Rapporten gir oversikt over Biologiske og vannkjemiske data innsamlet i 2008 i vassdrag på Romerike.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø og dens tilførselselver og – bekker i perioden 16. oktober 2007 – 15. oktober 2008. Det var svært høye vannføringer i perioden, med den høyeste observerte vannføringen i Hobølelva ved Høgfoss siden målingene startet i 1976. I tillegg var det flere store ras i områder. Dette har resultert i forholdsvis store tilførsler i enkelte vassdrag i forhold til tidligere år. Allikevel kan det vises til en klar nedgang i fosfortilførslene til Vestre Vansjø når det korreleres for vannføringsforholdene, noe som tyder på at tiltakene har hatt god effekt. Totalt ble det til Storefjorden tilført 36 tonn fosfor i perioden, mens det til Vestre Vansjø ble tilført 2,9 tonn, med ytterligere 0,4 tonn til Mosseelva. De oppstrøms innsjøene Sætertjernet, Bindingsvannet og Våg ble vurdert til å ha god økologisk tilstand, mens Langen og Mjær ble vurdert til moderat og Sæbyvannet til dårlig økologisk tilstand. Storefjorden og Vanemfjorden er vurderte til å ha moderat økologisk tilstand, mens Grepperødfjorden er vurdert å være i meget dårlig tilstand. Sommeren 2008 var første sommer siden 2001 at det ikke ble utstedt advarsel mot bading i Vestre Vansjø.
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Halvor Solheim Ingvald Røsberg Wenche AasSammendrag
Året 2008 var et stort skadeår for lauvtrær, der 21,5 % av bjørketrærne var angrepet og skadet av insekter. Fjellbjørkemåleren sto alene for 17,6%. Heggspinnmøll fortsatte sine herjinger på Østlandet og i Trøndelag der de angrepne trærne ble innhyllet i et hvitt spøkelsesaktig spinn. Askeskuddsoppen, Chalara fraxinea, ble for første gang påvist i Norge. Den hadde spredd seg med rekordfart og ble funnet over store deler av Sørlandet og Østlandet hvor ask finnes. Mattilsynet forbød derfor i en forskrift i 2008 flytting av planter, formeringsmateriale og trevirke av ask ut av denne sonen for å hindre spredning av askeskuddsopp til Vestlandet og Trøndelag....
Forfattere
Guro HenselSammendrag
På oppdrag for Vestby kommune har Bioforsk Jord og miljø foretatt prøvetaking av bekk og drensvann nedenfor det nedlagte deponiet på åmodt ved Hølen i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957- 1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leir-holdige jordmasser og tidligere vurderinger tilsier ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann til deponiet. Sigevann fra deponiet slippes ut i åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Tidligere undersøkelser har ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten. Etter krav fra Fylkesmannen høsten 2006, er det satt opp et overvåkningsprogram for å følge opp sige-vannspåvirket vann, samt resipienten som er åmodtbekken. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetaking og oppfølging av deponiet i 2008.