Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Minirhizotrons, transparent acrylic tubes inserted in the soil, are well suited for long term, non destructive, in situ observations of fine roots. In minirhizotrons, the fine roots are regularly photographed and the root images are visually evaluated according to their status as living, dead or disappeared. This evaluation gives the background for further statistical treatment to estimate the fine root longevity. It is inherent in the minirhizotron technique that a large group of roots will be described as “disappeared” due to grazing, overgrowing by other roots, unclear images or other reasons. Because the fraction of disappeared roots is substantial in some cases, this has consequences for the interpretation of the longevity results. We processed three years of minirhizotron images from Norway spruce stands in southeast Norway (30 yr old) and northern Finland (60 yr old). Of all processed fine roots 32 and 23% was evaluated as disappeared in Norway and Finland, respectively. When roots labelled as disappeared were pooled together with dead ones, the fine root longevity estimates, using the Kaplan Meier method, decreased almost by a factor of two (401 and 433 days), as opposed to labeling them as censored observations (770 and 750 days for Norway and Finland, respectively). Here we demonstrate how the early decision making on the fine root status bears consequences on the resulting longevity estimates. The implications will be discussed
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Jonas Jorge Spetz jihong liu clarke Merete Wiken DeesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn-Frode NordbakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Næringsrike veikanter langs dyrka mark inneholder ofte store og hurtigvoksende planter som hundekjeks, kveke og brennesle. Slike kanter bidrar effektivt med frø av uønska arter til dyrkamark og bidrar til å hemme sikten langs veien. For å hemme utviklingen av slike veikanter er det nødvendig med langsiktige slåttetiltak.
Sammendrag
Forskingsprosjektet "VELVET GREEN: Overvintring og skjøtsel av hundekvein på golfgreener" er et av de mest omfattende som hittil er finansiert av nordiske golfspillere gjennom stiftelsen "Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF)". Foruten forsøk i kontrollert klima på Universitet for Miljø og Biovitenskap (Ås) og feltforsøk på Bioforsks sentre Landvik (Grimstad) og Apelsvoll (Toten) omfatter prosjektet praktisk utprøving av hundekvein på golfbaner i Finland, Sverige, Norge og Danmark. Sammen med rådgivere og forskere fra de ulike land utgjør headgreenkeeperne på disse banene prosjektets referansegruppe. I juni var denne gruppa samlet på Apelsvoll for å utveksle erfaringer så langt i prosjektet. De praktiske erfaringene til greenkeeperne i referansegruppa er et nødvendig supplement til forsøksresultatene som kommer ut av prosjektet. Erfaringene viser at utfordringen med hundekvein på golfbaner i Norden ikke er overvintringa, men å finne fram til skjøtselrutiner som kontrollerer det organiske materiale og forekomsten av sykdommer i vekstsesongen. Så snart greenen er inngrodd må gjødsling og vanning reduseres, men riktig nivå avhenger av vekstmedium, spilletrykk, klimaforhold og mange andre faktorer. På nye greener vil hundekvein gi rask etablering og tidlig baneåpning, men hvis skader først oppstår, er reparasjonsevnen dårligere enn for krypkvein.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Vi forventer en del positive effekter av endret klima for nordnorsk husdyrproduksjon, særlig med tanke på lengre beitesesong og enklere husløsninger. Men det er viktig å forberede seg på- og jobbe for å redusere virkningen av de negative effektene, særlig med tanke på dyresjukdommer og dyrevelferd. Det er også viktig å forske på de klimasmarte metodene som kan redusere og/eller utnytte klimagassutslippene fra husdyrholdet.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lena Lie Nymoen alena gibalovaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag