Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Egen produksjon av flis av lokalt virke til strø er et aktuelt alternativ til innkjøpt strø. Positive erfaringer etter utprøving i Troms.

Til dokument

Sammendrag

Eik er trolig det treslaget i Skandinavia som er levested for flest arter og det er særlig insekter, moser, sopp og lav som lever på eller av eik. Opp mot 1500 arter antas å være funnet på eik. Mange av disse artene kan utnytte andre treslag, mens andre er spesialister på eik. Dette gjelder blant annet flere lavarter. Av de nærmere 2000 lavartene som er kjent i Norge er flere enn 300 registrert på eik.

Sammendrag

Elveperlemuslingen Margaritifera margaritifera er en av våre fire store ferskvannsmuslinger, og den eneste som er utbredt gjennom hele landet. Norge har om lag halvparten av Europas elveperlemuslinger. Elveperlemusling har en nær sameksistens med laks og ørret. Truslene mot elveperlemuslingen influerer også på disse fiskeartene.

Til dokument

Sammendrag

Artsdatabanken har etablert en arbeidsgruppe (Treslagsgruppen) som har vurdert økologisk risiko for et utvalg av introduserte bartreslag. Arbeidet tok utgangspunkt i kriteriesettet for risikovurdering som lå til grunn for Norsk svarteliste 2007. Gruppen har dernest vurdert egnetheten av dette kriteriesettet for trær, og har trukket følgende hovedkonklusjoner: • Vurderinger av 11 utvalgte bartreslag viste høy eller ukjent risiko for flere arter, men resultatet var mer knyttet til egenskaper ved kriteriene enn vitenskaplig dokumentasjon. Arbeidsgruppen utelukker likevel ikke at introduserte bartrær kan ha noen av de negative effektene som er beskrevet i Norsk svarteliste 2007. • Gruppen mener at gjeldende kriteriesett ikke følger naturvitenskapelige prinsipper og arbeidsmåter og derfor ikke er egnet for økologisk risikovurdering av bartrær. Flere av kriteriene fremstår som upresise, og viktige definisjoner mangler. • Når dokumentasjon mangler må dette fremgå eksplisitt, og systemene bør være transparente slik at det fremgår klart hvilke vurderinger som er dokumentert, og hvilke som baseres på faglig skjønn. • Det anbefales at fremtidige vurderinger graderer risiko i flere klasser for å gi et mer presist forvaltningsverktøy. • Et fremtidig kriteriesett for trær bør i sterkere grad vektlegge spredning og populasjonsendringer, og vurderes innen definerte arealrammer og i forhold til definerte, målbare effekter. • For å unngå for stor grad av subjektivitet anbefaler gruppen at risikovurderingene i fremtiden gjennomføres i paneler med minimum tre fagpersoner med solid kunnskap om de artene som skal vurderes. • Treslagsgruppen har sammenstilt økologisk informasjon om elleve introduserte bartrær (VITEN, Skog og landskap, 1/09). Informasjonen kan være et utgangspunkt for risikovurderinger etter et nytt kriteriesett. • Gruppen påpeker at det er betydelig kunnskapsmangel knyttet til spredning og effekter for flere introduserte treslag og at det er behov for en større FoU-innsats på fagfeltet.