Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
PLANTEARVENs stauder er planter som har overlevd i private hager, på kirkegårder, ved nedlagte fyr eller i historiske hageanlegg siden før 1940, ja for manges vedkommende i 100 eller 200 år. Mer enn 3000 prydplanter med dokumentert historie er samlet inn og bevart. Over 100 av dem produseres nå for salg fra ca 10 gartnerier under varemerket PLANTEARVEN®. Plakat laget til Naturmangfoldåret 2010.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
I Norge er det en sterk tradisjon for å ta godt vare på arvede georginer. I enkelte familier er spesielle typer av georginer bevart i over 100 år. Knollene tas opp før frosten kommer, og må plantes eller leveres til nye hageeiere neste vår. Georginene stammer fra Mellom-Amerika, der aztekerne dyrket dem. I dag er georgine nasjonalblomst i Mexico. Hvis du tar vare på en gammel georgine, tar du også vare på genetisk og biologisk mangfold og tilhørende kulturhistorie for dine etterkommere. Det er fascinerende å se at den genetiske variasjonen innen et enkelt planteslag kan være så stor. Plakat laget til Naturmangfoldåret 2010.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Kristtorn med gule bær, en søyleformet einer, en asal med kvite bær, eller valbjørk. Dette er eksempler på spesielle genetiske varianter som finnes i naturen. Genetisk variasjon har avgjørende betydning for artenes evolusjonære utvikling. Å ta vare på genetisk variasjon er en del av arbeidet med å bevare biologisk mangfold. Genetiske ressurser er knyttet til genetiske variasjon i arvematerialet og henspeiler på den variasjonen som kan utnyttes til menneskelige formål. Ved å ta ressursene i bruk tar vi også vare på dem, men samtidig må vi også bevarer de genetiske ressursene der de hører hjemme i naturen.
Forfattere
Frode Ødegaard Hans Haavardsholm Blom Tor Erik BrandrudSammendrag
Rasmarker, berg og bekkekløfter utgjør særegne levesteder med et stort biologisk mangfold, på grunn av variasjon i miljøforhold og gunstige kombinasjoner av miljøfaktorer. Både blant moser, lav, sopp og karplanter finnes mange rødlistearter i disse naturtypene, og rasmarkene er særlig viktige for insektene. Ustabile naturforhold og vanskelig tilgjengelig terreng gjør disse områdene lite tilgjengelige for inngrep. Likevel påvirkes artssamfunnene negativt av vassdragsregulering, skogbruk og gjengroing.
Sammendrag
Artikkelen introduserer problemstillingene i NFR-prosjektet Cultour om reiseliv og kulturlandskap.
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Svenske Kartdagarna/GIT-mässan 2010 i Jönköping imponerte med hele 8-9 parallelle sesjoner (totalt 66 sesjoner og 190 foredrag). Foredragene berørte mange fagområder og viste bransjens store spennvidde innen teknologi og bruksområder innefor privat og offentlig virksomhet. I tillegg kunne man boltre seg på GIT-mässan (kostnadsfritt) hvor 64 utstillere fra 5 land viste frem siste nytt innen teknologi og tjenester. Her fant man også kartutstillingen med 46 papirprodukter og 3 nettløsninger utviklet og produsert av private og offentlige aktører.
Forfattere
Per Skogstad Peder GjerdrumSammendrag
Omtale av besøk hos Weinig høvelmaskiner, Münchinger vinduselementer, Audi biler, et storsagbruk - og et i miniklassen. Går det an å bygge et nytt sagbruk basert på 20 000 m3 tømmer? Åpenbart ja, nå man befinner seg i og henvender seg til et lokalsamfunn i Syd-Tyskland. Familien Maier flyttet sitt gamle bruk til en ny tomt og satset på full nybygging i 2006. Kjernen i virksomheten er skreddersydde produkter basert på tilgjengelig lokalt råstoff - noen som har hørt om det før? De kjøper blandet tømmer, gran, furu og lerk, som de treslagsrene storsagbrukene betakker seg for. En kuriositet for oss var solcellepanelene på alle tak (slike så vi overalt under vår reise). En enkel elektronikk montert på en ledig veggplass styrte strømmen inn på nettet. Eieren fikk betalt en overpris – og kjøpte så igjen billigere strøm for å dekke sitt løpende behov. Hos Maier hadde dette etter sigende fungert i fire år uten behov for rengjøring av solcellene eller annet større vedlikehold.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Det meste av skogen i Tyskland pleies og stelles omtrent som vi er vant med her hjemme: Ingen riktig plantasjeskog, blanding av naturlig foryngelse, planting og pleie for å oppnå produktive bestand med ønsket treslag. Likheten er kanskje ikke så merkelig: Forholdene i våre land er ganske like, og mange av våre mest markerte forstfolk har lært sitt skogbruk ved tyske universiteter. Likheten slutter ikke der: Som hos oss avvirkes bare omtrent halvparten av tilveksten, og folk er bekymret for gjengroing av kulturlandskapet. I de senere årene har det vært en overgang mot mer uensartede bestand, idet man på denne måten håper å gjøre skogen mindre utsatt for stormfellinger og andre kalamiteter. Tyskland beholdt lenge en tradisjonell trenæring med småsagbruk som skar mot lokale markeder, gjerne lange lengder og grove dimensjoner. Dette er nå radikalt endret og de største sagbrukene er mange ganger større enn det vi regner som storsagbruk. Trelast produseres effektivt og i store mengder, og de som vil ha kraftige bjelker kjøper like gjerne limtre som KVH (Konstruktionsvollholz). Deler av skogbruket i Tyskland (og i nabolandene) så denne trenden for sent - og er brent inne med store volumer grove trær, som det nå neppe er avsetning for.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Skoglund Skåtøy Jan-Ole SkageSammendrag
Hvor kommer skikken med juletrær i stua fra? Hvordan bør vi stelle et juletre? Hvilke treslag brukes mest? Blir vi uavhengig av import? Dette og mye mer kan vi lese om i Skog og landskaps nye Juletreguide på www.skogoglandskap.no/temaer/juletrer. Her gjengir vi historikken og sammenfatter juletrærnes 10 på topp i Norge.