Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Shun Hasegawa Kjetil Schanke Aas Ulrika Jansson Asplund Lise Dalsgaard Heleen de Wit Andreas Hagenbo Carl-Fredrik Johannesson Jenni NordénSammendrag
Norwegian forests cover 12 million hectares and are vital for carbon uptake and biodiversity, yet CO2 absorption has declined since 2010 due to increased harvesting, mortality and reduced growth as more forests surpass harvest maturity. With 45% now economically mature and 20% older than 120 years, the future carbon uptake of these stands is uncertain, particularly if they develop towards old-growth. Old-growth forests form without stand-replacing disturbances and have diverse structures and deadwood. Norwegian mature forests mostly originate from clear-cutting, so insights from primary old-growth must be applied with caution. After maturity, forests continue to sequester carbon but more slowly, with increasing storage in deadwood and soil. Soil carbon trajectories remain uncertain: disturbance often causes short-term losses followed by decades of accumulation. Microbial communities, especially fungi, influence long-term soil carbon, but data are limited. Norway uses the Yasso soil carbon model, which predicts continued soil carbon increases with age though at slowing rates; however, it simplifies key processes, and more advanced models are in development. Biodiversity supports carbon cycling, resilience and soil health, yet knowledge gaps persist. Climate change is expected to increase disturbances, raising long-term risks for older stands. The report highlights the need for improved monitoring, research and modelling to better understand carbon dynamics and resilience as forests age.
Sammendrag
NIBIO takserte elgbeitene i Bamble og Drangedal kommuner i 2025. Som ventet var naturgrunnlaget for produksjon av elgbeite best i Bamble og fattigst i øvre deler av Drangedal. Bamble hadde betydelig høyere tetthet av trær i elgens beitehøyde enn snittet for våre øvrige takster i Sør-Norge. Drangedal lå noe under snittet. Trærne i både Bamble og Drangedal produserte en del mindre årsskudd per tre enn snittet av Sør-Norge, dels på grunn av et svært høyt beitepress. Beitepresset på alle treslag som elg ofte selekterer for (rogn, osp, selje og eik) (ROSE) var blant de høyeste vi har registrert. Beitepresset på ROSE bør ned. Vi fant stor forskjell mellom kommunene i estimert ernæringsmessig bæreevne vinterstid: maks 1.7 elg-ekvivalenter per km2 tellende jaktareal i Bamble og 0.8 i Drangedal. Dette er grove anslag og gjelder et normalt til godt vær-år. Det må gjøres fratrekk for hjort (og rådyr), og det er usikkert hvor mye det utgjør. Uventet lavt beitepress sommerstid i forhold til vinterstid tyder på at det er trekk av dyr over kommunegrensene, slik at beregnet tetthet av elg og hjort (basert på jaktstatistikken) er usikre. Dette er noen av flere grunner til å holde antall elg-ekvivalenter godt under maks bæreevne. Vi har beregnet dagens tetthet av elg til 0.8 per km2 i Bamble, og 0.5 i Drangedal (snitt 2020-2024). Bestandstettheten av elg alene er altså et stykke under ernæringsmessig maks bæreevne. Vi anbefaler å ikke la bestandene av annet hjortevilt øke uten å avveie konsekvensene for elg. Slaktevektene vitner om elg i veldig dårlig kondisjon, som trenger maks bra forhold for å ta seg opp igjen. Utfordringer for god kondisjon vil bare øke framover, med økt nedbygging og et stadig varmere klima (mer varmestress, mer parasitter, mer konkurranse med hjort, m.m.).
Sammendrag
Denne rapporten undersøker hvordan hydroponisk dyrking av salat ved bruk av industriell restvarme kan bidra til økt norsk frilandsproduksjon av grønnsaker. Målet er å utnytte for tiden ubrukte ressurser, styrke norsk selvforsyning gjennom innovative dyrkingsmetoder og redusere avhengigheten av grønnsaksimport. Som et første steg ble det utviklet en datamodell for å kunne predikere potensiell avling og energiforbruk i ved bruk av systemet med ulike vanntemperaturer og isolasjonsmaterialer i ulike landsdeler. For å kunne validere modellen ble det bygget et testanlegg ved NIBIO Særheim, hvor restvarme ble simulert med varmepumper. Anlegget ble testet med ulike vanntemperaturer og metoden for klimaregulering med seks crispy salatsorter og to salanova-typer om våren 2022 og 2023. Klimadata, vannkvalitet, vekst, produksjon og energiforbruk ble nøye logget. Bruk av restvarme ga høyere veksthastighet, større avling og kortere produksjonstid, særlig tidlig i sesongen og for vekstvillige sorter som ‘Lalique’ og ‘Crispenza’. God isolasjon reduserte energiforbruket. Data som ble samlet inn bekreftet verdien av modellen. Men det oppstod også avvik. Utfordringer inkluderte plutselige temperaturendringer og store daglige differanser mellom minimum og maksimumstemperatur og luftfuktighet, kontroll på oksygeninnhold i vannet og sykdom, som førte til tap av avling. Utvidet klimakontroll og å opprettholde oksygeninnhold i vannet nødvendige for å redusere avlingstap krevde ekstra innsats og energi. Bruk av restvarme kan gi betydelige energibesparelser og bidra til mer bærekraftig matproduksjon, særlig i nordlige strøk. Økt antall plantinger per år og høyere avling gir muligheter for å utvide produksjonssesongen samt økt inntekt, men det er tvilsomt om dette alene kan forsvare investerings- og driftskostnadene for hydroponiske anlegg for salat. Derfor virker det som at risiko for avlingstap i sensitive salatsorter er for stor. Videre teknisk utvikling, bedre klimakontroll og vurdering av andre, mer klimatolerante, vekster anbefales før bred implementering.
Forfattere
Sonja I. Kimmel Matthias Schumacher Michael Spaeth Markus Sökefeld Oyebanji O. Alagbo Alicia Allmendinger Dionisio Andujar Therese With Berge Reiner Braun Sergiu Cioca Parasca Jessica Emminghaus Ioannis Glykos Pavel Hamouz Adam Hruška Michael Merkle Georg Naruhn Gerassimos G. Peteinatos Bahadir Sin Roland GerhardsSammendrag
Effective weed management is crucial in the critical period of sugar beet production, but often lacks sustainability and environmental protection. Recent advancements in sensor-based weed control systems have rendered the latter a realistic prospect, which demands detailed analyses, especially under suboptimal field conditions. The present study analysed six robotic-assisted weed control systems (RAWS) in three experiments on sugar beets in 2024, conducted under dry soil and high weed pressure. The experiments included sensor-based inter-row and intra-row hoeing, spot- and band-spraying and were compared to a broadcast herbicide treatment and an untreated control. Weed control efficacy (WCE) in the intra- and inter-row areas, as well as weed species composition and crop plant damage, were assessed after treatment. The data show that intra-row WCE of two hoeing robots (Farming GT® and Robovator®) equipped with selective intra-row blades achieved up to 80%, which was higher than the broadcast herbicide control with 67% WCE. In the inter-row area, Farming GT® robotic hoeing and ARA® spot-spraying resulted in more than 90% WCE, which was equal to the broadcast herbicide application. Weed species composition was not affected by the different RAWS. Crop plants were affected by all hoeing treatments with maximum non-lethal burial rates of 33%. The highest lethal uprooting of crop plants occurred after Farming GT® robotic hoeing, at 5.5% overall. The results demonstrate the great potential of robotic weeding to replace broadcast herbicide applications.
Forfattere
Frans-Jan W. Parmentier Alexandra Pongracz Marius Lambert Rosie Fisher Adrian Gustafson Paul A. Miller Sam S. Rabin Ane Vollsnes David WårlindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In modern agricultural landscapes, field margins are important for the survival of many species of plants and animals. We recorded vascular plant species in three kinds of field margins: road verges, margins adjacent to pasture, and strips of vegetation with arable fields on either side (“corridors”). Field margins are not included in the current national monitoring programme, due to limited funds and difficulties standardising recording methods. In this study, we repeated a survey done 15 years earlier. For both surveys, recording effort was standardised by using the shape and size of the mapped field margin to calculate the time allocated for recording a full species list. We found that there were fewer flowering plants in the margins than previously, including a decline in many pollinator plants. However, invasive species had increased in frequency. Road verges were the most species rich, presumably because the vegetation is regularly cut for traffic safety reasons. But the Norwegian Public Roads Administration are also managing species-rich roadsides through adapted mowing. Considering international ambitions to restore nature, regular management of field boundaries could be a suitable measure in agricultural landscapes, to increase their value for biodiversity.
Forfattere
Nima Shokri David A. Robinson Mehdi Afshar Christine Alewell Milad Aminzadeh Emmanuel Arthur Nils Broothaerts Grant A. Campbell Lina Eklund Surya Gupta Richard Harper Amirhossein Hassani Cathy Hohenegger Thomas Keller Maximilian Kiener Inma Lebron Kaveh Madani Tshilidzi Marwala Francis Matthews Per Moldrup Attila Nemes Panos Panagos Remus Prăvălie Matthias C. Rillig Philipp Saggau Salome M. S. Shokri‐Kuehni Pete Smith Amy Thomas Lis Wollesen de Jonge Dani OrSammendrag
Abstract The increasing threat of soil degradation presents significant challenges to soil health, especially within agroecosystems that are vital for food security, climate regulation, and economic stability. This growing concern arises from intricate interactions between land use practices and climatic conditions, which, if not addressed, could jeopardize sustainable development and environmental resilience. This review offers a comprehensive examination of soil degradation, including its definitions, global prevalence, underlying mechanisms, and methods of measurement. It underscores the connections between soil degradation and land use, with a focus on socio‐economic consequences. Current assessment methods frequently depend on insufficient data, concentrate on singular factors, and utilize arbitrary thresholds, potentially resulting in misclassification and misguided decisions. We analyze these shortcomings and investigate emerging methodologies that provide scalable and objective evaluations, offering a more accurate representation of soil vulnerability. Additionally, the review assesses both physical and biological indicators, as well as the potential of technologies such as remote sensing, artificial intelligence, and big data analytics for enhanced monitoring and forecasting. Key factors driving soil degradation, including unsustainable agricultural practices, deforestation, industrial activities, and extreme climate events, are thoroughly examined. The review emphasizes the importance of healthy soils in achieving the United Nations Sustainable Development Goals, particularly concerning food and water security, ecosystem health, poverty alleviation, and climate action. It suggests future research directions that prioritize standardized metrics, interdisciplinary collaboration, and predictive modeling to facilitate more integrated and effective management of soil degradation in the context of global environmental changes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over næringsinnhold og innholdsstoffer i Ribes, regler for ernærings- og helsepåstander og mulige ernærings- og helsepåstander på Ribes, samt en gjennomgang av litteraturstudier på helseeffekter av solbær. Solbær er rike på vitamin C og fiber, samt bioaktive plantestoffer som anthocyaniner (fargestoffer i bær). Ernæringspåstandene «kilde til vitamin» og «høyt innhold av vitamin C» kan brukes om solbær, og hele bær kan omtales som «kostfiberkilde». Ellers er det ingen tillatte ernæringspåstander på solbær. Det finnes ingen godkjente helsepåstander for solbær eller innholdsstoffer i solbær, bortsett fra på vitamin C, som har flere godkjente helsepåstander knyttet til bl.a. kollagendannelse, immunforsvar og nervesystemet. Mange studier har vist helseeffekter av solbær, for eksempel er det vist at solbær og anthocyaniner kan bidra til bedre hjertehelse, blodsukkerkontroll, kognitiv funksjon og fysisk prestasjon, men det er ikke tilstrekkelig dokumentert til at det har fått en godkjent helsepåstand. Det er derfor ikke tillatt å bruke denne informasjonen i kommersiell kommunikasjon i tilknytning til solbær eller solbærprodukter. Den beste måten å markedsføre Ribes på som sunne produkter, kan være ved å henvise til kostrådene som anbefaler at frukt og bær og grønnsaker bør være en del av alle måltider.
Sammendrag
Landsskogtakseringen er et omfattende og landsdekkende informasjonssystem for skog basert på utvalgskartlegging. Man skal gjennom Landsskogtakseringen få fram viktige utviklingstrekk ved våre skoger, og dekke samfunnets behov for ressurs- og miljøinformasjon om skog. Utvalgskartlegging av ressurs- og miljødata har ulike formål: • Dokumentere omfanget av skogressursene, f. eks. arealfordeling, tømmervolum og treslagsfordeling • Dokumentere hvordan ressursene endrer seg over tid, f. eks. endringer av arealtilstand, tilvekst og avgang av trevirke osv. Eksempel, • Dokumentere hvordan arealbruken påvirker skogens økosystem, og kulturlandskapet. • Registrere langsiktige endringer som skyldes ytre påvirkning