Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Annelene Pengerud Line Kristin Johnsen Line Tau StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Coated wooden claddings in building facades are widely used in the Scandinavian countries, and are often preferred to other materials. Wood is facing increasing competition from other materials that are less labor intensive at the construction site and materials with less demand for maintenance thru service life, and makes further development of wooden claddings essential. Growth of discoloring moulds on exposed coated wooden claddings is mainly of aesthetic concern, and is especially disfiguring for light-colored surfaces. Growth of surface fungi often initiates repeated cleaning and shorter maintenance intervals, which in turn increase the total cost of ownership for wooden claddings. Cost and effort of ownership are often important factors considered when choosing a product, and the traditionally good market situation for wooden claddings is therefore threatened. The development of real-time PCR (polymerase chain reaction) and taxon-specific primers has provided new possibilities for specific detection and quantification of fungi in their natural substrates. In qPCR (quantitative real-time PCR), the accumulation of the PCR product is detected for each amplification cycle. An efficient and reproducible sampling and extraction of DNA is required for a high-throughput qPCR based quantification of discoloring fungi. The authors have now adjusted DNA isolation protocols and optimized real-time PCR assays for species specific detection of fungi frequently found on painted surfaces (Aureobasidium pullulans, Alternaria alternata, Cladosporium cladosporides, Ulocladium atrum).
Sammendrag
Logging residues, branches and treetops after logging, were considered in the past as unsalable portions of the felled trees and remained on the landing. Currently, logging residues are harvested, stored in piles for variable time periods prior to being utilized as a bioenergy source. However, it is still unclear to what extent the colonization by decay fungi during outdoor storage impairs the fuel quality. Our objective was to find out whether the storage method influenced the amount of basidiomycetous fungi, the main wood degraders in logging residues....
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
IPM börjar med bra planering och design för att försäkra sig om att gräsets basbehov tillfredställs. Det behövs ljus och luftväxling för bladen och tillräckligt med vatten och syre för rötterna – särskilt för det kortklippta gräset. För att förebygga vinterskador måste onduleringar av greenområden skapas som leder bort ytvatten under vintern. Plantorna som sås måste ha bästa möjliga genetiska anlag för att stå emot vinterskador, men bör ocksåvara resistenta mot sjukdomar och kunna konkurrera mot ogräset. Nyttiga mikroorganismer i växtmaterialet har också stor betydelse. I den dagliga skötseln är gödning,styrning av vattentillgång och skonsam mekanisk behandling viktiga faktorer föratt undvika stressade plantor. När ogräs, sjukdomar och skadedjurändå skadar mer än vad som kan anses vara acceptabelt, måste man välja de åtgärder som ger minsta möjliga negativa inverkan på hälsa, miljö och klimat.Kunskap om skadegörare är viktig för att känna till deras livscykel, hur de uppstår och deras svaga sidor. I kunskapsbiblioteket på webben tillhandahållervi information och faktablad kring IPM.Kunskapen behöver ständigt uppdateras för att golf- och parksektorn skall kunna följa de lagar och restriktioner som gällerpå området.
Forfattere
Jane Uhd Jepsen Lauri Teemu Kapari Snorre Hagen Tino Schott Ole Petter Laksforsmo Vindstad Arne Claus Nilssen Rolf Anker ImsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I forbindelse med oppstart av prosjektet 'Hageblåbær på Agder' ble det arrangert fagtur til Danmark 4. og 5. august 2011. Til sammen seksten dyrkere, rådgivere og forskere var med på turen, hvor besøk hos tre blåbærdyrkere på Jylland og Fyn stod på programmet. I denne rapporten er dyrkingsteknikken hos dyrkerne vi besøkte, samt andre inntrykk fra turen, nærmere beskrevet.
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Formålet med prosjektet har vært å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. Prosjektarbeidet i de forskjellige områder/kommuner har vært organisert i tre soner: 1. Bekjempelsessonen. Dette er områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann, og det drives aktiv rydding av vertplanter. 2. Observasjonssonen. Dette er områder/kommuner som grenser til kommuner i bekjempelsessonen. Her gjøres intensivert overvåking. Pærebrann er ikke påvist i denne sonen. 3. Vernesonen. Dette er resten av landet utenfor sone 1 og 2. I dette området skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. I denne sonen er pærebrann ikke påvist. Det var en begrenset ny spredning av sjukdommen i 2010. Pærebrann ble påvist i to nye kommuner i Rogaland: Strand i Ryfylke og Sokndal helt sør i fylket. Sjukdommen ble funnet i det vesentlige ved kommune sentrene. Alle planter med angrep ble destruert. Hvordan pærebrann har kommet til disse kommunene har vi foreløpig ingen sikker forklaring på. Arbeidet med å rydde en vernesone rundt aktuelle produksjons- og utsalgssteder i de mest utsatte områdene ble også gitt høy prioritet i 2010. Denne aktiviteten var konsentrert til Sandnes, Haugesund, Os og Bergen. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det som i tidligere år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble påvist pærebrann i kommuner hvor sjukdommen tidligere har vært etablert. I Rogaland ble den påvist i Hå, Time, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Karmøy, Haugesund og Vindafjord. I Hordaland ble det påvist pærebrann i Sveio og Bergen, mens i Sogn og Fjordane ble bare sjukdommen påvist i Askvoll kommune. Dette skyldes trolig viderespredning internt i kommunene fra 2009. Gledelig var det at vi påviste pærebrann i færre kommuner i 2010 enn i de foregående år. Dette er en tendens som har vart nå i 2-3 år. Resultatet av det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet for store deler av Sør-Norge tilsier at man fortsatt kan regne med at sjukdommen er utbred i de ytre deler av Rogaland og Hordaland, og på noen få lokaliteter i Sogn og Fjordane. I de fylkene hvor pærebrann er blitt påvist har sjukdommen hittil ikke vært påvist i frukthager. Totalt ble aktuelle vertplanteforekomster i 79 kommuner i 12 fylker kontrollert for mulige angrep av pærebrann. Alle nye sjukdomsutbrudd som ble påvist i 2010 ble sanert i løpet av året. I tidligere smittede områder, unntatt kommunene Klepp, Gjesdal, Karmøy, Haugesund og Bergen, har det vært utført en systematisk gjennomgang og fjerning av sjuke planter. Vi også ført videre arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor vi har gjort et svært grundig arbeid i Kvam, Fusa, Jondal og Kvinnherad. På østlandet derimot har vi trappet ned arbeidet betydelig. Ved overvåkingen i 2010 ble det brukt digitale kart hos Bioforsk som foregående år. Ved registrering i felt av vertplanter med eller uten pærebrann ble kartkoordinatene for stedet lagt direkte inn i de digitale kartene ved hjelp av en mobiltelefon med GPS. Via internettkobling på telefonen ble registreringene sendt direkte til den sentrale dataserveren hos Bioforsk. GPS-registreringene er vist i oversiktkart i figur 2, og i detaljerte kartutsnitt videre i rapporten. Den største delen av registreringene ble gjort i forbindelse med ryddearbeidet uten bruk av GPS. Det ble i 2010 brukt omlag 5,4 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen. Midlene gikk i hovedsak til rydding av vertplanter i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger i forbindelse med påvisninger i 2010 .
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005. Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100% effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.
Forfattere
Espen Govasmark Brit SalbuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddvar Ottesen Jim Treasurer Richard FitzGerald Jack D´Arcy Julie Maguire David O´Neill Céline Rebours Evgenia DunavyeskaSammendrag
One approach to sea lice treatment is to stock fish such as ballan wrasse into sea cages. However, the wild capture of large numbers of wrasse has come under scrutiny by environmentalists, while salmon farmers prefer reared disease-free wrasse to wild ones. The domestic production and use of ballan wrasse may therefore be a sustainable and innovative alternative to wild capture. This concept is the main focus of EcoFish – a 3-year transnational project financed by the European Regional Development Fund, the Northern Periphery Programme, and both private and governmental grants. The partners involved include the Faculty of Biosciences and Aquaculture at the University of Nordland, Bioforsk Nord, Ardtoe Marine Laboratory, the Carna Research Station, and the Indigo Rock Marine Research Centre. Associate partners are the Scottish Salmon Producers’ Organisation (SSPO), The Scottish Salmon Company Ltd, Bord Iascaigh Mhara, Daithi O’Muruchu Marine Research, Fjord Industrial Research Station Ltd, Kvarøy Fish Farm Ltd, and the Murmansk Marine Biological Institute. Several technical and biological obstacles must be overcome before wrasse hatchery techniques are fully developed and farmed juveniles can be stocked into salmon cages. Broodstock management, egg production and larval rearing are currently being examined. This paper presents the techniques delopped during the project for the maintenance of productive ballan wrasse broodstocks, capable of providing year-round supplies of eggs, and to use these eggs to develop commercially applicable methods for the continuous production of post-larvae for ongrowing. There is also a focus on the rearing of wrasse from weaning to sizes suitable for transfer to sea cages, so they are developing procedures for rearing wrasse in the hatchery to ensure maximum survival and rapid growth to enable wrasse to be stocked after a short ongrowing period. Lastly the field application and testing of ballan wrasse for lice control in salmon is being tested, and this includes trials to assess their effectiveness under working conditions in aquaculture environments.