Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2013

Sammendrag

Østlandsk rødkolle mest opp og telemarkfe mest ned. For de andre nasjonale storferasene viser årets tall for avlskyr og antall besetninger bare små endringer. Men alle rasene er fortsatt små og sårbare.

Til dokument

Sammendrag

Besides its inherent resistance against degrading organisms, the durability of timber is infl uenced by design details and climatic conditions, making it diffi cult to treat wood durability as an absolute value. Durability classifi cation is, therefore, based on comparing performance indicators between the timber in question and a reference timber. These relative values are grouped and related to durability classes, which can refer to a high range of service-lives. The insuffi cient comparability of such durability records has turned out to be a key challenge for service-life prediction. This paper reviewed literature data, based on service-life measures, not masked by a durability classifi cation. It focused on natural durability of timber tested in the fi eld above-ground. Additionally, results from ongoing aboveground durability studies in Europe and Australia are presented and have been used for further analysis. In total, 163 durability recordings from 31 different test sites worldwide based on ten different test methods have been considered for calculation of resistance factors. The datasets were heterogeneous in quality and quantity; the resulting resistance factors suffered from high variation. In conclusion, an open platform for scientifi c exchange is needed to increase the amount of available service-life related data.

Til dokument

Sammendrag

Store deler av Norges biologiske mangfold er knyttet til skog. Den praktiske skogforvaltningen foregår lokalt, både ved at kommunene etter skogloven er tillagt et betydelig ansvar og ved de enkelte skogeiernes aktive drift av skogen. Dermed blir også forvaltningstiltak for å bevare skogens biologiske mangfold i stor grad forankret lokalt. For at Naturindeksen (NI) for skog skal kunne bli et effektivt verktøy for bevaring av skogens biologiske mangfold, er det viktig at indeksen har en innretning og romlig oppløsning som er relevant også på lokalt nivå. Dette prosjektet har hatt som mål å utprøve mulighetene for å lage en naturindeks for skog til-passet utvalgte skogkommuner i ulike deler av landet. Tilnærmingen har dels bestått i å bereg-ne NI-verdier for disse kommunene, dernest å bruke dette som utgangspunkt for en dialog med lokale skogbruksmyndigheter og skogeiere om indeksens relevans som lokalt forvaltningsverk-tøy og om de enkelte indikatorenes verdier for de respektive kommunene. I tillegg har vi be-regnet naturindeksverdier basert på data fra Miljøregistreringer i skog (MiS), dels fra Lands-skogtakseringens registreringer og dels fra tilsvarende registreringer i lokale skogbruksplaner. I dialogen med lokale skogbruksrepresentanter var inntrykket at NI for skog ble oppfattet som interessant og potensielt relevant også på lokalt nivå. Det var noen klare avvik mellom NIs tall for kommunene og deres egen oppfatning om de aktuelle indikatorene. Dette skyldes i hoved-sak at indikatorene i NI er basert på regionale (eller nasjonale) tall som ikke reflekterer kom-munens spesielle naturforhold eller driftshistorie. Det var også noen avvik mellom hvilke indika-torer som er inkludert i NI og hvilke som kommunene mente burde vært inkludert. Kommunens representanter mente også at en del indikatorer burde ha høyere verdi i deres kommune enn NI viste (f.eks. for storfugl), mens enkelte andre indikatorer kanskje fikk for høy verdi. Med mer representative data for indikatorene i de enkelte kommunene bør det være mulig å gjøre NI betydelig mer relevant på dette forvaltningsnivået. Referansetilstanden bør da også skaleres ned til lokalt nivå dersom NI skal kunne gi meningsfylte tall for de enkelte kommunene. NI basert på MiS-registreringer fra Landsskogtakseringen ligger generelt vesentlig høyere enn NI beregnet fra MiS-verdier fra de lokale skogbruksplanene, trass i at registreringsmetodene skal være like. Dette kan skyldes forskjeller mellom regionale og lokale konsentrasjoner av livsmiljøer, forskjeller i inngangsverdiene for registrering av de enkelte livsmiljøene, ulikheter i skogtyper og aldersklasser som er registrert, samt forskjeller i gjennomføringen av registre-ringene (bl.a. oppfølging av metodene, tidsbruk etc). Uten at årsakene til avvikene mellom MiS-verdier fra Landsskogtakseringen og skogbruksplanene er klarlagt, synes det vanskelig å ba-sere en lokal NI for skog på MiS-data fra skogbruksplanene. Det kan være mulig å utvikle en mer representativ lokal NI for skog ved å bruke mer av regi-streringsmaterialet fra skogbruksplanene, ved å bruke ulike former for modellering for å få mer robust interpolering av verdier for indikatorer som mangler observasjoner i enkelte kommuner, eller ved mer systematisk å innhente vurderinger av indikatorverdier fra lokale informanter. En mer representativ NI på lokalt nivå kan fungere som grunnlag for en dialog mellom ulike inter-essenter om lokale miljømål for skog.