Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for Frigstad hyttegrend i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver natur-grunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jord-masser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 40 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene. Morenejorda har noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Stabil og riktig norsk mathvetekvalitet, gjødslingsstrategier i hvete
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for deler av hyttefeltet Bekk-Solliøygarden i Søndre Land kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivel-sen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Denne rapporten omfatter 13 av tomtene i hyttefeltet. Det er tidligere gitt tillatelse til utslipp fra 2 hytter. Planen omfatter 118 tomter. Det er neppe aktuelt å bygge hytter på alle tomtene. Jordmassene består av morene. Morenejorda har generelt noe begrensede egenskaper som rense-medium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltra-sjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg og et lite fellesanlegg Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Gjødslingsstrategier til vårkorn
Forfattere
Børge Holen Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I 2006 ble det undersøkt 1691 prøver, derav 94 prøver av matkorn/ris, 45 prøver barnemat, 68 prøver av øl i et nordisk kartleggingsprosjekt, 88 prøver i nordisk kartleggingsprosjektet for vegetabilske produkter fra Asia og 20 prøver av appelsinjuice. Av de ordinære stikkprøvene var i 37 % norskprodusert, mens 63 % var importert. 151 av prøvene var merket økologisk. I alt ble 79 ulike vareslag av frukt, grønnsaker og korn fra 52 forskjellige land analysert. 37 forskjellige vareslag av barnemat analysert. Det ble undersøkt for inntil 244 virksomme stoffer inkludert noen nedbrytningsprodukter Av totalt 1206 analyserte prøver av frisk frukt, grønnsaker og poteter (ikke inkludert kartleggingsprosjekter) var 55,2 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdier (MRL= Maximum Residue Level) ble overskredet i 2,6 % av prøvene (0,9 % overskridelse i norske og 3,6 % i importerte produkter). Det ble påvist rester av 102 ulike plantevernmidler. Hvis en også inkluderer resultatene av kartleggingsprosjektetene, så var det totalt funnet overskridelser i 76 prøver av i alt 105 stoffer. I alt 16 av prøvene hadde overskridelser av mer enn ett stoff. De fleste overskridelser finnes i varer fra Thailand. Inkludert kartleggingsprosjektet var det i importerte varer flest overskridelser i bønner med belg (19 prøver), stangselleri (5 prøver) og chilipepper (4 prøver). Når det gjelder norske produkter, ble det påvist 5 overskridelser. Rester over grenseverdi ble påvist i to prøver av eple, en prøve av gulrot, salat og estragon. Ingen av disse hadde overskridelser av mer enn ett stoff. I 2006 ble 13 varepartier stoppet for rettet kontroll. Det ble påvist nye overskridelser i åtte av varepartiene og de kunne følgelig ikke omsettes. For barnemat ble det i 2006 tatt prøver av 45 varepartier, 35 norskproduserte og 10 importerte. Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i barnematprøvene. Det ble tatt ut 151 prøver av varer som var merket økologisk dyrket, hvorav 59 norske. Det ble påvist rester av plantevernmidler i fire av de importerte varene, men ingen i de norske økologisk merkede varene. I 2006 ble det gjennomført tre kartleggingsprosjekt for å undersøke innholdet av plantevernmiddelrester: "Appelsinjuice", "Vegetabilske produkter fra Asia" og "Øl". Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i 68 prøver av øl (44 importerte og 24 norske). I alt 20 prøver av appelsinjuice ble analysert i 2006. Det ble påvist rester av plantevernmidler i seks av prøvene (totalt åtte funn). Prosjektet "Vegetabilske produkter fra Asia" gav derimot svært mange og høye funn. Hele 49 % av prøvene inneholdt rester av plantevernmidler som overskred gjeldende grenseverdier. Spesielt i prøver av bønner med belg fra Thailand ble det registrert mange overskridelser. Av 94 analyserte korn- og risprøver var 65 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Det ble bare funnet én overskridelse i prøvene. Dette var rester av stråforkortningsmiddelet klormekvat over gjeldende grenseverdi i én prøve norsk rug. Det ble imidlertid noe oftere påvist rester i importerte matkorn i forhold til norskprodusert. I hovedsak har likevel frukt og grønnsaker som omsettes i Norge et lavt nivå av rester av plantevernmidler. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået i norskproduserte og importerte vegetabiler anses å representere svært liten helsefare.
Sammendrag
Bioforsk utvikler nå en miljøvennlig blomsterjord: Kompost prøves som erstatning for torv, bioaske i stedet for kalk, hønsegjødsel i stedet for fullgjødsel, og brukt filterleca som alternativ til sand. Slik kommer næringsstoffene i avfall til nytte og CO2 utslipp fra fossilt materiale reduseres.
Forfattere
Nina Opstad Arnfinn NesSammendrag
Yield in blackcurrant is found to vary significantly between years, and fertilizer rates, methods and timing had only minor effects on this variation. Fertilization was generally most effective when applied during autumn, while fertilization in spring could be omitted or reduced without significant negative effects on the yield parameters studied. This short paper is based on results published by Opstad et al. (2007).
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Flere produsenter av anleggsjord tar utgangspunkt i regelverket og mengdebegrensningene som er angitt i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav når de doserer organisk avfall. Forskriften setter en maksimal grense på 30 vol. % organisk avfall. For noen typer avfall går det greit å bruke så store mengder, mens avløpsslam og matavfallskompost som oftest er så næringsrike at 30 vol. % blir altfor mye.
Sammendrag
Bruk av avløpsslam kan til å bidra til å redusere utslipp av klimagasser på flere måter: Som energikilde til erstatning av fossil energi, ved karbonlagring i jord og ved redusert bruk av kunstgjødsel. Størst effekt vil en trolig oppnå ved produksjon av biogass av slam.
Sammendrag
Foredraget omhandlet et kantslåttforsøk som gjennomføres i næringsrik veikant i Bjugn. Resultatene etter fire sesonger med tiltak ble oppsummert. Næringsrike veikanter dominert av hundekjeks og andre næringskrevende planter ser ut til å kreve langvarige og intensive tiltak. Etter fire år med slått to ganger per sesong er ikke bestandene av næringskrevende planter redusert. Slåtteforsøket videreføres også i 2008.