Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Olaug BergsetSammendrag
Nordnorsk landbruksråd eier prosjektet, Bioforsk nord er prosjektleder. AMålsettinga er at arktisk landbruk skal gi varig verdiskaping og livskvalitet for hele landsdelen og at vekst og verdiskapingspotensial skal utnyttes. Det er fokus på lønnsom næring og å øke kompetansen i hele verdikjeden. Vi starta 2005/2006. Styringsgruppa nå er Fred Johnsen (leder), Ann Christine Theodorsen, Asgeir Slåttnes, Ole Martin Pettersen, Gustav Karlsen, Elisabeth Ljunggren og Berit Nergård Nyre. Bredt sammensatte arbeidsgrupper til alle prioriterte tema. Arbeidsgruppene involvert heile vegen, søknad, prosjektgjennomføring og publisering " kunnskapsspredning. det er sendt 13 søknader, åtte innvilga. Ca 40 mill samla budsjett i de innvilga prosjektene Ca fem postdoc og tre stipendiater til nordnorske forskningsmiljø, laga en forskning og utviklingsplan for geit, og etablert et samarbeid på tvers både i landsdelen og utenfor og i verdikjeden. Mange ulike aktører er dradd inn i prosessen og prosjekta, Salten friluftsråd, Gilde, Thulefjord, Aron mat, Statskog, Halti nasjonalparksenter med flere. Bøndene er blitt aktive deltakere i fouarbeidet i Nordnorge og legger klare føringer. Nettverket arbeider i lag også i andre saker, jfr Nordområdesatsinga
Sammendrag
Målsetningen med prosjektet var å bevisstgjøre bonden/produsenten om hvordan produksjonen av de lokale matproduktene bidrar til å ivareta biologisk mangfold i kulturlandskapet slik at man kan utnytte dette i egen produksjon og markedsføring. Bearbeiding av kjøtt til ulike salgsprodukter, produksjon av forskjellige typer setermat, samt servering og turisme inngår i satsingen til produsentene i prosjektet. Beiteområdene som anvendes i produksjonen er karakteristiske for kyst- og seterregionen i Trøndelag, og inneholder store biologiske kvaliteter på flere nivå. Analyser av beitemarkene og testproduktet rømme viser også at slike produkter kan ha verdifulle tilleggsverdier og at produksjonen bidrar til å opprettholde biologiske kvaliteter i landskapet. Prosjekter som kobler mat og kulturlandskapsverdiene sterkere sammen vil dermed kunne bidra til større mat- og landskapsopplevelse, samt styrke synet på bonden som produsent av fellesverdier.
Sammendrag
Rapporten inneholder rammeplaner for aktuelle kurstema innen restaurering og skjøtsel av kulturlandskap, basert på spørreundesøkelser til de ulike fylkesbondelagene.
2007
Sammendrag
Målet med rapporten er å kunne: " Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og antallsmessige bestandsestimat før jakt 2007. " Vise scenarier på hvordan bestandene vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid. " Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Eid. Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Eid kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarier, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Tallmaterialet tyder på at hjortebestanden i Eid kommune har vært i vekst fram til om lag 1998. Etter dette har bestanden trolig hatt liten endring antallsmessig. Tallmaterialet ser ut til å indikere en liten økning i andelen bukk i bestanden de senere år, og det ser også ut til at rekrutteringa til bestanden er god, men varierer noe mellom år. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor med kun små endringer i bestandsstørrelse i løpet av de siste åra (endringer på 0-1 % årlig) har vi beregna at Eid har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 1900 ± 200 dyr før jakt i 2007. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av 425-485 ± 40 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt (se nedenfor). Vi anbefaler kommunen i det videre å gjennomføre slik avskytingsstrategi framover: " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hanndyr dersom man har mål om nullvekst i bestanden. " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hodyr i uttaket dersom man har mål om reduksjon i bestanden. " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hanndyr dersom man har mål om en liten vekst i bestanden. Eid kommune har trolig en bestand før jakt 2007 på 1900 ± 200 dyr, og viser at Eid kommune i 2007 kan felle fra 425-485 ± 40 hjort årlig avhengig av mål for bestandsutvikling framover. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Eid kommune sin hjorteforvaltning framover.
Sammendrag
Oil shipment in the Barents Region had insignificant volumes before 2002. In 2002, there was a dramatic increase in oil transportation, when 4 million tons of oil was shipped across the northern regions of Russia and Norway. In 2003, the volume reached 8 million tons. The trend continued in 2004, and about 12 million tons of export oil and oil products were delivered from the Russian Arctic to the western market along the Norwegian coast. In 2005 and 2006, the annual oil shipment volume was on the level of 10 million tons. The terminals loading Russian oil for export in the Barents Region have been continuously developed, and the overall shipping capacity has been enlarged. In the recent study of oil shipment in the Barents Region we gave special attention to the existing and prospective offshore and onshore oil shipment terminals and their connection to the oil reserves on one hand and to the export routes on the other. We see now that even without a trunk oil pipeline to the Barents Sea coast, the annual oil exports from the Russian part of the Barents Region may reach a volume of about 50-80 million tons in the next decade. Crude oil and oil products will be delivered to the transshipment terminals in the ice free area of the Barents Sea by railway and shuttle tankers, and further shipped to export by line tankers. Oil pollution prevention should be the central issue during oil transportation in the Barents Sea.
Forfattere
Kim JohansenSammendrag
Presentasjon av hvordan den norske overvåkingen av plantevernmiddelrester i frukt og grønnsaker er bygd opp. Kort om resultater fra overvåkingen 2006.
Forfattere
Ingunn Haarstad Gudmundsdottir Kim JohansenSammendrag
I første tertial 2007 ble det tatt ut og analysert totalt 468 prøver, derav 22 prøver importert matkorn/ris. Det ble i denne perioden kun tatt prøver av 27 norske varepartier. Det ble påvist rester i 57,9 % av prøvene, hvorav 2,7 % overskred gjeldende grenseverdi. Ingen av overskridelsene ble vurdert til å representere helsefare. Det er fremdeles trygt å spise frukt og grønnsaker i Norge.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsårsaker hos lam på utmarksbeite i Rode 1, Saltdal kommune 2007, ved bruk av mortalitetssendere (dødsvarslere). Foreløpige resultater.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsårsaker hos lam i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad 2007. Kartlagt vhja. mortalitetssendere (dødsvarslere). Foreløpige resultater.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Orientering om standardene (fastsatt av DN) for de mest effektive forebyggende tiltak mot tap av sau til rovvilt.