Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

Med det nye gjødselregelverket står landbruket i husdyrtette regioner overfor utfordringer knyttet til fosforoverskudd, noe som krever nye løsninger for gjødselhåndtering. Denne rapporten presenterer forsøk med gjødselprodukter fra storfegjødsel, hvor maursyre ble tilsatt for å løse partikulært fosfor som fosfat. Etterpå ble storfegjødselen separert med skruepresse i en fosforanriket flytende og en fosforredusert fast fase. Løst fosfat i den flytende fasen kan felles som struvitt, men det ble ikke utført i dette prosjektet. Forsuringen viste seg vellykket ved å øke andelen fosfor som var løselig i H2O og NaHCO3, og å øke fosforandelen i den flytende og redusere fosforandelen i den faste fasen. I et veksthusforsøk med bygg ga ikke-surgjorte produkter fosforopptak på nivå med mineralgjødsel, mens surgjorte produkter hadde lavere opptak på grunn av sinkforurensning. Nitrogeneffekten var generelt lavere enn forventet for alle produktene, sannsynligvis på grunn av metodiske begrensninger i veksthusforsøket. Resultatene viser at metoden for forsuring og separering har potensial til å forbedre utnyttelsen av fosfor i husdyrgjødsel. For at metoden skal bli en praktisk løsning, kreves imidlertid forsøk som viser vellykket felling av fosfat som struvitt, samt vurderinger av behandlingens miljømessige og økonomiske bærekraft. Sinkforurensning må også unngås for å sikre optimal fosforutnyttelse.

Sammendrag

• Damage from wind, snow, spruce bark beetle, and large pine weevil are likely to be less severe in CCF than in RF. However, the conversion of RF to CCF may briefy expose stands to windthrow. • Browsing by large herbivores on saplings may limit regeneration of tree species other than spruce in continuous cover forestry and reduce tree species diversity, but alternative silvicultural practices may also increase forage availability in the feld and shrub layer. Browsing damage outcomes for saplings in CCF are diffcult to predict. • For many types of damage in CCF, substantial knowledge gaps complicate the assessment of damage risk.

Sammendrag

Lagring av løk deles inn i ulike lagringsfaser; tørking, nedkjøling og selve lagringsperioden med stabil temperatur på 0 °C. Ved langtidslagring er stabil temperatur viktig for å hindre vekttap, høy respirasjon, råte og groing. Tørkefasen er viktig del av lagringen og danner grunnlaget for god lagringskvalitet i løken. Lagringstekniske forhold og varighet av tørkefasen kan påvirke utviklingen av bakterieråte og gråskimmel på lager. Det anbefales temperaturer mellom 20 og 30 °C unde r tørking, med høyest temperatur i økologiske løk for å stoppe utvikling av gråskimmel. Med færre tilgjengelige plantevernmidler og tendenser til mer ustabilt klima om høsten kan lagerråter bli en større utfordring i årene som kommer. Ut fra egne forsøk presenteres det her anbefalinger i forhold til tørketemperaturer og relativ luftfuktighet for løk.

Til dokument

Sammendrag

Det er mange menneskelige aktiviteter i Nord-Norge som kan påvirke tilstanden for miljø og natur i landsdelen, i tillegg til både klimaendringer og menneskelige aktiviteter utenfor landsdelen. For å beskytte og forbedre miljøet bør den samlede påvirkningen vurderes når ulike myndigheter skal treffe sine beslutninger, inkludert i ulike typer sektorforvaltning. Denne rapporten presenterer 1) en kartlegging av krav og føringer i lovverk og forvaltningsplaner om å gjøre slike vurderinger, og 2) overordnede resultater fra en spørreundersøkelse til personer i forvaltning om og hvordan slike vurderinger gjøres, og hindringer for å kunne gjøre dem. Vi identifiserer stor variasjon i sektorregelverkene sine krav om vurderinger av samlet vurdering, og varierende praksis og kunnskap om veiledere og metoder, og bruk av skjønnsmessige vurderinger.

Til dokument

Sammendrag

Antallet som driver jordbruk i Nord-Norge går ned, og det er ingen tegn til at denne utviklingen er i ferd med å snu. Vi har sett på hva som kan bli konsekvensene dersom areal som ligger langt unna nærmeste aktive gårdsbruk går ut av drift.