Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
The success of precision agriculture relies largely on our ability to identify how the plants’ growth limiting factors vary in time and space. In the field, several stress factors may occur simultaneously, and it is thus crucial to be able to identify the key limitation, in order to decide upon the correct contra-action, e.g., herbicide application. We performed a pot experiment, in which spring wheat was exposed to water shortage, nitrogen deficiency, weed competition (Sinapis alba L.) and fungal infection (Blumeria graminis f. sp. tritici) in a complete, factorial design. A range of sensor measurements were taken every third day from the two-leaf stage until booting of the wheat (BBCH 12 to 40). Already during the first 10 days after stress induction (DAS), both fluorescence measurements and spectral vegetation indices were able to differentiate between non-stressed and stressed wheat plants exposed to water shortage, weed competition or fungal infection. This meant that water shortage and fungal infection could be detected prior to visible symptoms. Nitrogen shortage was detected on the 11–20 DAS. Differentiation of more than one stress factors with the same index was difficult.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne utredningen er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med revidering av gjødselvareforskriften. Det blir her gitt vurderinger av hvordan fire ulike alternativer for restriksjoner på fosforgjødsling vil påvirke fosfortapene fra jordbruksarealer, samt kort om hvilke konsekvenser restriksjonene vil ha for jordbruket. De fire alternativene som er utredet er 1) restriksjonene i dagens gjødselvareforskrift, 2) maksimal fosforgjødsling basert på høyeste normale avling, 3) fosforgjødsling ifølge NIBIO’s gjødslingsanbefalinger og 4) for kornområder: fosforgjødsling med en strengere jordkorreksjon enn NIBIO’s gjødslingsanbefalinger; for grasområder: fosforgjødsling med økt spredearealskrav for husdyrgjødsel. Vi har gjort beregninger av fosforbalanser (tilført fosfor med gjødsel minus fosfor fjernet med avling) for de ulike alternativene. Ut i fra balansene er konsekvenser på vannmiljø estimert. Maksimalt tillatt fosfortilførsel basert på høyeste normale avling, vil bare gi en liten reduksjon i fosfortilførsel sammenlignet med dagens forskrift. Det vil i middel fortsatt bli et betydelig overskudd på fosforbalansen ved maksimalt tillatt husdyrhold etter dette alternativet, og bedret vannmiljø kan derfor ikke forventes. Et alternativ med reduksjon av maksimalt tillatt fosfortilførsel med husdyrgjødsel fra dagens 3,5 til 2,2 kg P/dekar/år vil fortsatt gi overskudd på fosforbalansen unntatt i de beste grasdistriktene. Negativ utvikling på vannmiljø kan bremses med redusert fosforoverskudd, men en tydelig bedring kan ikke forventes på kort sikt. Fosforgjødsling etter NIBIO’s gjødslingsanbefalinger vil på sikt gi reduserte fosfortap og bedret vannmiljø uten negative konsekvenser for avling. I husdyrdistriktene vil imidlertid anbefalt fosforgjødsling gi et meget stort overskudd av husdyrgjødsel, fordi jordas innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL) mange steder er på et nivå hvor det anbefales å utelate fosforgjødsling.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
I 2016 utgis «Utsyn over norsk landbruk» for 21. gang, og for andre gang av NIBIO. Fram til 2015 ble «Utsyn over norsk landbruk» gitt ut av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF). Etter fusjonen mellom Bioforsk, NILF og Norsk institutt for skog og landskap 1. juli 2015, er det Norsk institutt for bio-økonomi (NIBIO) som utgir Utsyn. Formålet med publikasjonen er å samle en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Bud-sjettnemnda for jordbruket og NIBIO. Felles for mye av informasjonen som er samlet i «Utsyn over norsk landbruk», er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med land-bruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» retter seg mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk. Publikasjonen er utarbeidet ved felles innsats fra en rekke av NIBIOs medarbeidere. Marius Berger, Erik Bøe, Agnar Hegrenes, Oddmund Hjukse, Signe Kårstad, Lars Johan Rustad, Mads Svennerud og Eva Øvren har alle bidratt i arbeidet med årets Utsyn. Heidi Knutsen har vært prosjektleder og redaktør. Siri Fauske har stått for klargjøring av manuskriptet for publisering. Arbeidet med rapporten ble avsluttet i november 2016.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra analyser av fosforinnhold i sediment i elvekanter, samt ut testing av fem ulike metoder for å kvanti sere kanterosjon i to leirelver på Østlandet. Gjennom snittlig innhold av totalfosfor i kantsedimentet var om lag 700 mg/kg. Fosforinnholdet i kant sedimentet var noe lavere enn i åkerjorda, men denne forskjellen kunne forklares med en lavere andel leirfraksjoner og organisk materiale i kant sedimentet. Metodene som ble testet ut for å kvanti sere kanterosjon, omfattet gjentatte befaringer og fotografering av elvekantene, erosjonspinner, fotogrammetri (3Dfotografering), sammenlig ning av elveløpsform med historiske yfoto, samt kjemisk sporing av sedimentet. Konklusjonen var at ingen av de utprøvde metodene er optimale, men at erosjonspinner kombinert med fotogra fering under befaringer kan gi et grovt estimat av erosjonen. Av 13 lokaliteter var det re hvor det ikke ble påvist erosjon, og ni lokaliteter hvor beregnede erosjonsrater utgjorde fra 100 til mer enn 1500 kg sediment pr. lengdemeter elvebredde og år. Den mest omfattende erosjonen ble funnet ved en lokalitet hvor trær langs elvekanten var kuttet ned.
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag