Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Til dokument

Sammendrag

Rapporten viser resultatene fra vegetasjonsundersøkelser og klimagassutslipp på et prøvefelt for restaurering av dyrket myr som er tatt ut av drift. Tidligere dyrking av hatt effekt på vegetasjonen i lang tid. Etter 35 år ute av drift er vegetasjonen fortsatt mer lik dyrket enn udyrket myr. Blokkering av kanaler har ført til høyere grunnvannsstand og reduserte CO2-utslipp. Utslippene av metan var negativt (ikke signifikant) korrelert med grunnvannstanden og var dessuten korrelert med frekvensen av svampvevede plantearter. Permanent høytstående grunnvann og rask etablering av opprinnelig myrvegetasjon ser ut til å være en forutsetning for framtidig karbonbinding og lave klimagassutslipp fra restaurert myr.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten har vi undersøkt i hvilken grad restaurering av myr kan bidra til ny karbonlagring og samtidig reduserte klimagassutslipp. Et litteraturstudium viser at drenert myr er en langt større kilde til CO2-utslipp enn både naturlig og restaurert myr. Årsaken til den høye CO2-emisjonen i drenert myr er lavere grunnvannstand, tilgang på oksygen og økt jordrespirasjon. Høy grunnvannstand i naturlig og restaurert myr motvirker jordrespirasjonen og bidrar til lagring av karbon i jorda. Restaurering av myr vil derfor som regel redusere karbontapet, og kan, avhengig av forholdene på stedet, gjenskape området til et karbonsluk.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO har gjennomført et pilotprosjekt med restaurering av tidligere dyrket myr på Smøla. Høytstående grunnvann og re-etablering av opprinnelig myrvegetasjon er de viktigste faktorene for å øke karbonlagringen og reduserer klimagassutslippene.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2015 var det sorter av artene timotei, engsvingel, flerårig raigras og raisvingel som var ferdig testet. I alt 6 sorter var ferdig testet og ingen sort ble anbefalt godkjent.

Til dokument

Sammendrag

Med bruk av 12 hårfeller ble det identifisert to ulike bjørn i kalvingslandet til reinbeitedistrikt 5A/5C i perioden fra 21. april til slutten av juni 2016. Data fra e- bjeller (Findmysheep), som ble båret av 100 simler, indikerte hvordan reinen brukte området i denne perioden. Ingen av de to bjørnene er kjent fra dette området før, og ingen av bjørnene som var kjent fra området i 2013, 2014 eller 2015 ble påvist i år.