Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Sammendrag

Skogens helse er god – men se opp for døende asketrær, barkbiller i Midt-Norge og store skader på bjørk i nord. Det konkluderer en ny rapport om skogens helse i Norge.

Sammendrag

Hvert fjerde strømbrudd skyldes trær som har falt ned på strømlinjene. Ved å tynne ut ung skog nær strømlinjene, kan faren for strømbrudd reduseres.

Sammendrag

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

Sammendrag

– Dersom du bruker riktig mengde på riktig type skog, vil gjødsling være både miljøvennlig og lønnsomt, sier skogforsker.

Sammendrag

Forsking som fokuserar på både konsumfrukt, bruk av fråsortert frukt til drikke og bruk av fruktrestar (eplemask) som larvemat som kan bli til fôr

Sammendrag

Potensielle og aktuelle kjelder for protein til dyre- og fiskefôr i Hordaland og Sogn og Fjordane er kartlagt. Det er gjort avklaringar omkring kva slags teknologiar som er aktuelle i dei to fylka for å utnytte både nye biologiske råstoff og restressursar. Potensialet for nydyrking av tunikat og makroalgar vart rekna til å vere betydeleg større enn potensialet for utnytting av dei eksisterande restressursane trevirke, biogass frå husdyr og deponi, slakteri- og fiskeavfall, rest frå frukt-, bær- og grønsaker og ølbrygging.

Sammendrag

Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver, og kan skyldes både nematoder og sopp. Ulike skadegjørere, som kløverråte, stengelnematode og ulike Fusarium-sopper, har tidligere blitt påvist som årsak til dårlig kløvervekst i Norge. Driftssystem der det dyrkes mye kløver og andre belgvekster kan gi økt forekomst av skadegjørere. I prosjektet har det blitt analysert jord- og planteprøver fra økologiske gårder i MidtNorge for å få en bedre oversikt over forekomsten av potensielle skadegjørere og om disse kan forårsake avlingsnedgang i økologisk eng. I alt 8 ulike planteparasittære nematoder ble påvist. Det var særlig rotsår-, spiral og stuntnematoder som forekom i mange av prøvene. Stengelnematode og kløvercystenematode, som er kjent for å gi skade på kløver, ble bare funnet i små mengder i noen få av prøvene. I noen av prøvene var antall individer av enkelte nematodeslekter svært høyt. Prøvene som ble analysert for sopp var alle infisert med rotråte (Fusarium spp.), mens kløverråte ikke ble påvist. Det var ingen klar sammenheng mellom antall nematoder i jorda og angrepsgraden av Fusarium på kløverplantene eller prosentandel kløverdekke i enga. Omfanget av prøvetakingen i prosjektet er lite, og gir ingen statusoversikt for jordboende skadegjørere hos kløver i norsk engdyrking. Likevel gir resultatene et bilde av situasjonen, som gjør det mulig å peke på aktuelle virkemidler og tiltak som kan bidra til å holde forekomsten på et nivå som ikke gir avlingstap. Registreringene ble bare gjort på økologiske arealer og resultatene kan ikke brukes til sammenligning av forekomst mellom ulike driftsformer. Mer kunnskap om utbredelse, resistensforedling på kløver, vekstskifte og god hygiene er viktig for å unngå skadegjørerne. Direkte tiltak er utviklet for åkerkulturer, men er i liten grad aktuelle for angrep på kløver.