Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Nina Veflen Oddveig Storstad Bendik Meling Samuelsen Solveig Langsrud Therese Hagtvedt Øydis Ueland Fredrik Alexander Gregersen Joachim ScholdererSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jostein FrydenlundSammendrag
Arealstatistikk for Vest-Agder fylke basert på arealressurskartet AR5 og søknader om produksjonstilskudd. Dokumentet inneholder også informasjon om strukturendring i landbruket og nedbygd jordbruksareal.
Forfattere
Jostein FrydenlundSammendrag
Arealstatistikk for Aust-Agder fylke basert på arealressurskartet AR5 og søknader om produksjonstilskudd. Dokumentet inneholder også informasjon om strukturendring i landbruket og nedbygd jordbruksareal.
Forfattere
Sigridur Dalmannsdottir Marit Jørgensen Marcin Rapacz Liv Østrem Arild Larsen Rolf Rødven Odd Arne RognliSammendrag
This is the peer reviewed version of the following article: Dalmannsdottir, S., Jørgensen, M., Rapacz, M., Østrem, L., Larsen, A., Rødven, R. & Rognli, O. A. (2017). Cold acclimation in warmer extended autumns impairs freezing tolerance of perennial ryegrass (Lolium perenne) and timothy (Phleum pratense). Physiologia Plantarum: An International Journal for Plant Biology, 160(3), 266-281, which has been published in final form at <a href=http://doi.org/10.1111/ppl.12548> http://doi.org/10.1111/ppl.12548.</a> This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Self-Archiving.
Sammendrag
Både ved økologisk og konvensjonell dyrking er timotei den viktigste grasarten i Norge. Regelverket for økologisk landbruk krever at det skal brukes økologisk dyrka såvare så sant dette kan skaffes. Timoteisortene som brukes er de samme i økologisk og konvensjonell grasdyrking. Lidar anbefales for Nord-Norge og høyereliggende strøk i Sør-Norge. De har god vinterherdighet, tidlig vekstavslutning om høsten og meget gode frøavls-egenskaper. Grindstad er enerådende som lavlandsort. Sorten har utmerket seg i sortsforsøkene, spesielt på grunn av sin store gjenvekstevne.
Sammendrag
Både ved økologisk og konvensjonell dyrking er engsvingel, nest etter timotei, det viktigste fôrgraset i Norge. I 2016 ble det godkjent rundt 43 tonn økologisk engsvingelfrø. Regelverket for økologisk landbruk krever at det skal brukes økologisk dyrka såvare så sant dette kan skaffes. I Norge har vi økologisk frøavl av engsvingelsortene Fure, Norild og SW Minto. Fure brukes i lavlandet i hele Sør-Norge, spesielt på Vestlandet. Norild er hovedsort for Nord-Norge, Trøndelag, fjellbygdene og innlandsstrøka på Østlandet. SW Minto (godkjent 2008) er en svensk sort (Svalöf Weibull AB) som er mye lik Fure, men med tendens til bedre overvintring og varighet enn Fure, spesielt i Sør-Norge. Frøavlen må foregå på bruk uten floghavre.
Sammendrag
Rødkløver en den viktigste engbelgveksten i Norge. På grunn av stor evne til nitrogenfiksering, høyt protein- og mineralinnhold og gunstig virkning på jordstrukturen inngår arten i alle engfrøblandinger for økologisk landbruk. Norske regelverk for økologisk produksjon(Mattilsynet / DEBIO) krever at det ved all økologisk dyrking skal bruke økologisk såvare så sant dette kan skaffes og sortene er egna for lokaliteten.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Timotei er den viktigste grasarten i Norge. Vi dekker hele frøbehovet, ca. 1200 tonn, ved innenlandsk avl. Det avles i dag frø av tre norske sorter. Disse er Grindstad, Noreng og Lidar.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Strandrør (Phalaris arundinacea L.) er et høgvokst og storbladet strågras, som kan gi store tørrstoffavlinger, både på tørr og våtlendt jord. Arten formerer og sprer seg ved hjelp av frø og krypende jordstengler. Jordstenglene har stor evne til å armere jorda, og sitt største bruksområde har derfor strandrør på myrjord, der den gir bedre bæreevne. Skuddene hos strandrør har evnen til å strekke seg uten at de har blitt indusert til blomstring. Disse sterile skuddene danner ikke frøtopper.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Sauesvingel (Festuca ovina L.) en svaktvoksende og typisk tuedannende grasart. Sauesvingel er viltvoksende over mesteparten av innlands-Norge, og den er mest framtredende i tørkeutsatte og skrinne områder i fjellet, der andre grasarter ikke klarer seg. Sauesvingel har grunt rotsystem, trådsmale blad, liten tørrstoffproduksjon og dårlig smakelighet. Dens viktigste bruksområdet er derfor ikke som fôr- eller beiteplante, men til revegetering av vegkanter og anleggsområder i fjellet. Et annet spesialområde kan være frø til hyttetomter og hyttetak.