Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Stine Lindahl Lund Edinam Awasi Kufoalor Gudbrand LienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Einar Heegaard Lynne Boddy Jefferey M. Diez Rune Halvorsen Håvard Kauserud Thomas W. Kuyper Claus Bässler Ulf Büntgen Alan C. Gange Irmgard Krisai-Greilhuber Carrie Joy Andrew Francouis Ayer Klaus Høiland Paul M. Kirk Simon EgliSammendrag
Despite the critical importance of fungi as symbionts with plants, resources for animals, and drivers of ecosystem function, the spatiotemporal distributions of fungi remain poorly understood. The belowground life cycle of fungi makes it difficult to assess spatial patterns and dynamic processes even with recent molecular techniques. Here we offer an explicit spatiotemporal Bayesian inference of the drivers behind spatial distributions from investigation of a Swiss inventory of fungal fruit bodies. The unique inventory includes three temperate forest sites in which a total of 73 952 fungal fruit bodies were recorded systematically in a spatially explicit design between 1992 and 2006. Our motivation is to understand how broad-scale climate factors may influence spatiotemporal dynamics of fungal fruiting within forests, and if any such effects vary between two functional groups, ectomycorrhizal (ECM) and saprotrophic fungi. For both groups we asked: 1) how consistent are the locations of fruiting patches, the sizes of patches, the quantities of fruit bodies, and of prevalence (occupancy)? 2) Do the annual spatial characteristics of fungal fruiting change systematically over time? 3) Are spatial characteristics of fungal fruiting driven by climatic variation? We found high inter-annual continuity in fruiting for both functional groups. The saprotrophic species were characterised by small patches with variable fruit body counts. In contrast, ECM species were present in larger, but more distinctly delimited patches. The spatial characteristics of the fungal community were only indirectly influenced by climate. However, climate variability influenced overall yields and prevalence, which again links to spatial structure of fruit bodies. Both yield and prevalence were correlated with the amplitudes of occurrence and of fruit body counts, but only prevalence influenced the spatial range. Summarizing, climatic variability affects forest-stand fungal distributions via its influence on yield (amount) and prevalence (occupancy), whereas fungal life-history strategies dictate fine-scale spatial characteristics.
Forfattere
Helge BerglannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten legges det fram resultater fra et potte- og et inkuberingsforsøk med ulike fiskeslam varianter (ubehandlet fiskeslam, 4 biorest av fiskeslam og husdyrgjødsel, 2 tørre fiskeslam produkter). Gjødseleffekten til biorest tilsvarte andelen mineralsk nitrogen tilført med gjødselen, som økte med andelen fiskeslam i prosessen. Tørre fiskeslam produkter viste god nitrogengjødseleffekt, og organisk nitrogen i tørre fiskeslam produkter mineraliserte raskt.
Forfattere
Biancha CavicchiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Økt matproduksjon basert på norske ressurser er en kjent målsetting i norsk landbrukspolitikk. Men er vi i stand til å innfri målet?
Sammendrag
Økt matproduksjon basert på norske ressurser er en kjent målsetting i norsk landbrukspolitikk. Men er vi i stand til å innfri målet?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene for et prosjekt som har sett på flaskehalser og muligheter for norskprodusert økologisk frukt, bær og grønnsaker gjennom hele verdikjeden fra produsent til forbruker. For å få mer kunnskap om dette er det brukt både kvalitative intervjuer og en mindre, web-basert spørreundersøkelse blant pakkerier og fruktlagre. Det har vært en økning i etterspørselen etter økologisk frukt og grønt i de senere år, og tall fra Landbruksdirektoratet viser at regnet i kroneverdi var omsetningen av økologiske grønnsaker i dagligvarehandelen to ganger større i 2014 enn i 2011, mens omsetningen av økologisk frukt, bær og nøtter var 3,4 ganger større i 2014 enn i 2011. Det største grossistselskapet, BAMA, melder om en volumøkning på økologisk frukt og grønt på 29 prosent fra 2013 til 2014. Informanter intervjuet i prosjektet, forventer en fortsatt økning i etterspørselen etter økologisk i tiden framover. For noen produkter er den økte etterspørselen fulgt av økt produksjon som gjør det mulig å tilby norsk økologisk produksjon nesten hele året, dette gjelder for eksempel gulrot. For andre produkter er det mangel på norsk produksjon. Dette gjelder det meste av frukt og bær, i tillegg til viktige basisgrønnsaker som potet og løk. Det er også et generelt problem for mange produkter at det ikke er tilgang på norskprodusert økologisk vare gjennom hele den norske sesongen, og lagringsgrønnsaker resten av året. Samtidig opplever enkelte produsenter at de kunne solgt mer, og grossister sier de kunne ha solgt mer hvis etterspørselen var der. Dette betyr at det ikke bare er økt produksjon som skal til for å øke omsetningen av norskprodusert økologisk frukt og grønt. Det er fortsatt rom for å gjøre mer for å øke salget. Det meste av produksjonen av norsk økologisk frukt og grønt blir omsatt gjennom de to store leveringskjedene, Gartnerhallen/BAMA/NorgesGruppen/REMA1000 og Nordgrønt/Coop. Verdikjedene for disse fungerer i hovedtrekk likt, og det er liten organisatorisk forskjell mellom konvensjonell og økologisk frukt og grønt, med unntak av prissetting, der økologisk ikke formelt er en del av GrøntProdusentenes Samarbeidsforum (GPS). I arbeidet med prosjektet har vi forsøkt å identifisere mulige flaskehalser og muligheter på de ulike nivåene i verdikjeden, og det følgende gir en gjennomgang av dette.