Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Gravbrøt Finstad Hugo de Boer May Bente Brurberg Geir Dahle Kristin Skarsfjord Edgar Alexander Eiler Torbjørn Ekrem Dag Terje Filip Endresen Frode Fossøy Haakon Hansen Anders Hobæk Stein Arild Hoem Aino Laila Johanna Hosia Knut Anders Hovstad Thomas Stjernegaard Jeppesen Arild Johnsen Eveliina Kallioniemi Aud Larsen Jan Terje Lifjeld Iva Pitelkova Maria Prager Jessica L. Rey Ingrid Salvesen Trude Vrålstad Endre WillassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dyrking av korn til krossensilering kan gjere det mogleg å verte meir sjølvforsynt med kraftfôr for husdyrprodusentar som har god tilgang på areal. Haustetida er nokre veker før korn til fullmodning. Metoden er derfor også aktuell i meir marginale område for korndyrking. Krossensilasje kan også produserast i korndistrikta for å spreie onnearbeidet, betre utnyttinga av utstyr, få tid til å etablere ein ny vekst om hausten eller vere ein metode for å berge ei kornavling etter sein våronn eller ein åker med ujamn modning. Ved krossing vert dei fuktige kornkjernane knust mellom to valsar for så å verte ensilert. Fram til tresking er sjølve dyrkingsteknikken for korn til krossensilering i prinsippet som for korn til fullmodning. Her tek vi føre oss aktuelle artar, haustetidspunkt, metode for krossensilering og fôring med krossensilasje.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette BärSammendrag
Vegaøyan fikk verdensarvstatus i 2004 basert på kulturlandskapsverdier og ærfugltradisjon. På den tiden var kulturlandskapet preget av gjengroing som følge av fraflytting og brakklegging. Naturverdiene i ekstensivt drevet slåttemark, naturbeitemark og kystlynghei, og det unike artsmangfoldet de representerte, stod i fare for å bli borte. Det var også kun få personer som holdt tradisjonen levende med å stelle for og vokte ærfuglene under hekkingen for å kunne sanke den verdifulle ederduna. Vendepunktet kom med verdensarvstatusen og etableringen av særskilte tilskuddsordninger som stimulerer til bl.a. beiting, slått og ærfugldrift. Dette har gitt store utslag og har resultert i markante landskapsendringer.