Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Nord-Norge har svært gode utmarksbeiter, men de utnyttes i mindre grad. Hvorfor? Vi spurte 15 bønder i regionen og fikk svar: Det handler om motivasjon for å fortsette med beitebaserte produksjoner.
Abstract
I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.
Authors
Anne Kjersti BakkenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Anita SønstebyAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Xiaoge Fan Xiang Cao Min Zhang Jianwu Jiang Caihua Li Ou Fang Wenbing Wang Jin Zhang Nicholas Clarke Wenbo Liu Shengdao ShanAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Chi Wu Yuzhu Wang Jihong Liu Clarke Hang Su Liang Wang Olga A. Glazunova Konstantin V. Moiseenko Lan Zhang Liangang Mao Lizhen Zhu Xingang LiuAbstract
Owing to wide application and persistence, fluridone has demonstrated side-effects on non-target plants and aquatic organisms. This study investigated the potential of biochar as remediation in soil using rice hull biochar (BCR) produced at different temperatures and in four types of soil. The results indicated that, with increasing pyrolytic temperature from 300 to 700 ºC, biochar properties changed, for example, specific surface area values increased from 38.21 to 126.12 m2 g−1. Sorption affinity (Kf) of BCR ranged from 409 to 1352 and 1301 to 6666 (μg/g)/(mg/L)n for fluridone and its metabolite fluridone acid respectively. After amendment with 2% BCR500, fluridone and fluridone acid could easily be adsorbed in different types of soils, and Kf values were 1.30–3.73 times higher than those in pure soil. Half-lives values varied between different soils and fluridone acid (179–306 days) persisted significantly longer than fluridone (39–179 days) in soil. After amendment with 2% BCR500, fluridone and fluridone acid were degraded faster. Experiments under sterilized conditions demonstrated biodegradation to be the dominant process in unamended (61.59%–64.70%) and amended (67.71%–77.67%) soil. Bioinformatic analysis showed that fluridone reduced the diversity of the soil microbial community, but the abundance of microorganisms with degradation function increased and these became dominant species after BCR was added, particularly with higher numbers of degrading bacteria like Lysobacter, Pseudonocardia and Sphingomonas. Co-occurrences also revealed that BCR tightened bacterial connection and relieved fluridone stress. This work helps us better understand these processes and optimize the application of biochar for reducing pesticide contamination in agricultural soils.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag