Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Cytospora sp. er ein svak parasitt, men dersom til dømes frost eller insektangrep har såra plantevevet, kan denne soppen føra til daude nåler og kreftsår på ulike edelgranartar.
Sammendrag
As more data have been amassed and interest in working with the ensuing data sets have grown, methods for organizing and examining the data have evolved. The need to work with these larger amounts of data has led to the development of ‘data mining’ methods and software. Data mining has a somewhat skewed reputation, and has often been characterised as ‘data dredging’ or ‘fishing expeditions’ . However, most of us must admit that such ‘expeditions’ or what one also could call hypothesis-generating approaches where we look for both likely and less likely associations, has occurred within our own research. In principal, generating promising associations is what data mining is all about. In this paper we have applied one of many commercial software available (Enterprise Miner, SAS) on a small dataset merged from a questionnaire data set and the national dairy cattle health and production records. We investigated for patterns separating organic dairy farmers from the conventional ones. The main framework of the data mining approach, some of the core modelling methods and the data mining results are briefly described and assessed.
Sammendrag
I eit tre-årig prosjekt vart det gjennomført ei teknisk vidareutvikling av sjølve konstruksjonen av dekkesystemet med vekt på forsterking av endetraversar og endestolpar. Teikningar er utarbeidde. Dessutan har det vorte arbeidd med biologisk utprøving med plastdekking som alternativ til sprøyting med soppmiddel mot rotning av søtkirsebæra. Plastdekket kan med fordel nyttast over lengre tid i sesongen enn i dag. Prosjektet var brukarstyrt
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Seks forsøk på Sørøstlandet i åra2000-2002 viser følgende: · Frøeng av kvitkløver kan etableres både i bygg og vårhvete. Økonomiske beregninger basert på seks forsøk over to år viser at vårhvete, sådd med såmengden 20-22 kg/daa, er det mest lønnsomme alternativet. Dette forutsetter at det velges en hvetesort som ikke går i legde og som blir moden i god tid før vekstsesongen er slutt. Fordelen ved å bruke hvete framfor bygg er størst dersom spirevilkåra for kvitkløveren ikke er optimale, for eksempel på grunn av uheldig jordstruktur eller litt for djup såing. · I middel for forsøksserien var frøavlinga av kvitkløver like store enten frøenga var sådd i hver labb med såmengden 300 g/daa (400 spiredykrtige frø/m2) eller i annenhver labb med såmengden 150 g/daa (200 spiredykrtige frø/m2). Ettersom forskjellen i etableringskostnad bare utgjør 15-20 kr/daa, vil vi anbefale det førstnevnte alternativet som det sikreste og mest fornuftige.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
I tidligpotet vil en trolig ha større utslag for bladgjødsling enn delgjødsling dersom en i grunngjødsling bruker rundt 110 kg 11-5-18 (=12 kg N/daa)a. En kan oppnå en positiv tilleggseffekt ved innblanding avv PMg ved bladgjødsling.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Veiledningsprøvingen av korn og oljevekster tar for seg en videre prøving av sorter innen disse kulturene utover den prøvingen som er mulig i regi av den offisielle verdiprøvingen. Det kan være rene sortsforsøk i geografiske områder som ikke blir dekket av den offisielle verdiprøvingen, eller sortsforsøk kombinert med ulike dyrkingstekniske tiltak. Hovedformålet med veiledningsprøvingen er å få et svar på hvor og hvordan ulike sorter skal dyrkes for å få et mest mulig optimalt resultat. Forsøksserier som pr. idag går inn i veledningsprøvingen er: Arter og sorter av vårkorn, Arter og sorter av høstkorn, Bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet, Økologisk sortsprøving av bygg-, havre- og vårhvetesorter, Delt N-gjødsling til byggsorter.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oleif Elen Leif Sundheim Weizhong Liu Helge Skinnes Magne Gullord Wenche LangsethSammendrag
The Fusarium mycotoxins deoxynivalenol (DON) and 3-acetyl-deoxynivalenol (3-acDON) were determined in grain samples from naturally infected and Fusarium culmorum inoculated plants in field experiments in Norway during 1992-1996. The mean DON content in trials with inoculated plants was 11.8 mg/g in spring oats, 11.3mg/g in winter wheat, 28.9 mg/g in spring wheat and 31.4 mg/g in spring barley. In the natural infection trials the mean DON content was 0.32 mg/g in spring oats, 0.22mg/g in winter wheat, 1.48mg/g in spring wheat and 0.54 mg/g in spring barley. Only small differences in DON content were observed among cultivars, and significant differences were found only in winter wheat in the inoculation trials, and in spring wheat in the natural infection trials. A significant correlation was observed between the 3-acDON and DON contents in the inoculated trials in all grain species, the mean ratio of 3-acDON to DON ranging from 0.011 in wheat to 0.071 in oats.
Forfattere
O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag