Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
De siste års viktigste forsøksresulater fra frøavl av kløver ble gjennomgått.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gav en ovesikt over de siste års forsøksresultater med frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I mai mottok Norsk frøavlerlag gladmelding fra Norges forskingsråd om at Frøavlerlagets forskingsprosjekt "Skadeinsekter ved frøavl av rødkløver" var innvilget. Av denne grunn fikk tjue norske rødkløverfrøavlere i sommer besøk av insektforsker Arild Andersen i frøengene sine (se egen artikkel), og i høst har forsøksringene på Østlandet prøvd å fange biller ved å sette ut vannfeller i kløvergjenlegga. I denne artikkelen beskrives de videre planer for rødkløverprosjektet.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kombinert slått og beite set store krav til grasmarka på sauebruk. Ulike frøblandingar vart prøvde i eit driftssystem med simulert vårbeite, ein til to slåttar om sommaren og anten haustbeiting med sau eller slått til same tid, på i alt 16 felt over tre engår i Sør- Noreg. Det var små avlingsforskjellar mellom frøblandingar, men det var tydeleg at blandingar utan engrapp (Poa pratensis L.) stod dårlegast tredje året. Blandingar utan engrapp gav også mindre haustbeite. Artssamansetjinga hadde meir å seie for avlinga enn val av sortar. Den minst vintersterke blandinga greidde seg bra også i høgareliggjande strøk på grunn av høgt innhald av engrapp. Den botaniske samansetjinga i enga retta seg etter samansetjinga av såfrøet, men tredje året var det små forskjellar i samansetjing mellom blandingar der dei same artane gjekk inn. Det var små kvalitetsforskjellar mellom blandingane. Forsøket viser at fleirartsblandingar har stor fleksibilitet og kan gje forholdsvis likt resultat sjølv om samansetjinga av frøblandinga er ulik. Forsøket stadfester at engrapp er ein viktig art i slått/beite-blandingar sjølv om arten etablerer seg seint og ofte gjer lite av seg første året.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De foreløpige rapportene fra frøfirmaene pr 1. november viser at årets frøsesong på Sørøstlandet ble relativt dårlig avlingsmessig for mange av gras- og kløverartene. Den langvarige regnsommeren førte med seg legde, ugunstige pollineringsforhold, gjennomgroing av bunngras etc., og må ta mye av skylden for de lave avlingstalla. Spesielt hardt rammet ble engsvingel og rødkløver, mens engrapp som ble tidligst moden, ser ut til å ha kommet best ut. I Trøndelag, hvor været var preget av varme og lite nedbør, ble avlingene brukbare selv om tørkesommeren gav reduserte avlinger i enkelte timoteifrøenger.
Forfattere
Helge Sjursen Lars Olav BrandsæterSammendrag
Generelt kan en si at frøbank er summen av levedyktige frø nedi jorda, både de som er mer eller mindre i hvile (dormante) og de som er spiredyktige umiddelbart. Frø på jordoverflata regnes ofte også som en del av frøbanken.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Frøugrasfrøbanken: * "Forteller" noe om driften. * Forhindre frøsetting mest mulig, både i selve grønnsakkulturen og i "saneringskulturen" * Alltid en balansegang mellom ugrasutviklingen og kostnadene ved ugraskontrollen Rotugras: * Rotugrasfrøbank utgjør bare 2-3% av total frøbank * Rotugraset bør bekjempes mest mulig i "saneringskulturen
Sammendrag
For å hindra rôte omfattar eit standard sprøyteprogram i plommer i Norge koparkalk på svellande knoppar, ei sprøyting i bløminga mot monilia og 1-3 sprøytingar mot monilia og gråskimmel mellom bløming og hausting. Frå 1998 har ein registrert kva soppsjukdomar ein finn i plommehagar for handelsdyrking og i forsøksplantingar i Norge; både ved hausting og etter lagring (14 dagar ved 4C og 2-4 dagar ved 20C for å simulera tida i omsetning). Den dominerande sjukdomen var monilia (Monilinia laxa eller M. fructigena). Men ein fann og grønmugg (Penicillium sp.), gråskimmel (Botrytis cinerea), skjeggmugg (Mucor piriformis) og bitterrote (Colletotrichium gloesporioides eller C. acutatum).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag