Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Anita Sønsteby Ola M. Heide

Sammendrag

Etter sine dyrkingsmessige egenskaper blir våre dyrkete hagejordbær inndelt i engangsbærende og flergangsbærende (remonterende) sorter. Mens blomstringen hos de vanlige engangsbærende sortene har vært gjenstand for omfattende undersøkelser og er kjent for å være indusert av kort dag (KD), har det vært betydelig forvirring i litteraturen om daglengde-reaksjonen for de flergangsblomstrende sortene. I et nylig avslutta forskningsprosjekt har vi imidlertid kunnet fastslå at danningen av blomsterknopper hos disse sortene er indusert av langdags (LD)-forhold. Ved høy temperatur (> 25 ºC) er disse plantene obligatoriske LD-planter, mens de ved midlere temperaturer (15 - 20 ºC) også vil blomstre under KD-forhold, men da er blomstringen sterkt forsinket. Ved lave temperaturer (< 10 ºC) er imidlertid også disse sortene dagnøytrale i likhet med flere av de engangsbærende sortene.

Forfattere

Anita Sønsteby Unni Myrheim Arnfinn Nes Ola M. Heide

Sammendrag

Remonterende jordbærsorter er langdagsplanter, og er dermed svært godt tilpasset våre lange, lyse sommerdager. Sortene har stort avlingspotensiale og bærer gjennom en lang sesong. I et sortsforsøk ved Bioforsk Kise i 2006 og 2007, ble sju remonterende sorter sammenlignet med Korona. I 2007 ble det høstet mer enn 800 gram pr. plante for den beste sorten etter høsting fra 18. juni til 15. oktober. Vi trenger imidlertid bedre remonterende sorter før disse vil få sitt store gjennombrudd hos oss.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

· Gjødsling med en kombinasjon av Gro-Power® og Arena® gav bedre helhetsinntrykk og jamnere farge, men også mer sjukdom enn gjødsling med Arena® alene. · Grunngjødsling før såing med den organiske gjødseltypen Sustane 4-6-4 gav raskere inngroing enn grunngjødsling med Fullgjødsel®. Etter den tidlige inngroingsfasen var derimot helhetsinntrykket dårligere ved gjødsling med bare Sustane enn ved gjødsling med bare Arena®. · Forsøksruter gjødsla med de organiske gjødseltypene Golf Algin, Bio Kombi og Flex" gav dårligere helhetsinntrykk enn forsøksruter gjødsla med Arena®. Resultater framgår også av Bioforsk Report 2(61).

Forfattere

Trygve S. Aamlid Mikael Frisk

Sammendrag

Artikkelen diskuterer gressets fysilogiske reaksjoner på tørke og gir konkrete råd om vanning på golfgreener.

Forfattere

Håvard Steinshamn Mats Høglind Øystein Havrevoll Kristin Saarem Inger Helene Lombnæs Asgeir Svendsen

Sammendrag

Målet med arbeidet var å granske effekten av fjellbeite på vekst og kjøttkvalitet hos ammekalvar. Ammekalvar med sine mødre gikk anten på innmarksbeite (I) ved garden eller på fjell-/skogsbeite (F) på fire (2006) og fem (2007) gardar. F-beita var ulike vegtasjonstypar frå opne, grasdominerte områder til skog med gras, urter og busker. Alle kalvane vart slakta rett etter beitesesongen då dei var i gjennomsnitt 203 (2006) og 193 (2007) dagar gamle. I gjennomsnitt var det ingen effekt av beitetype på produkskjon bortsett frå at slakta frå F vart klassifisert som feitare enn dei som kom frå I. I 2006 var den daglege tilveksten og slaktevekta signifikant høgare hos kalvane i frå I, medan det motsatte resultatet vart funne i 2007. Kjemiske analysar er ferdig berre for 2006. Totalt feittinnhald i ytrefileten var signifikant høgare hos kalvane på M (12 vs 14 g/kg, P < 0.05). Det var elles ingen skilnad mellom forsøksledda i kjøttkvalitet.

Forfattere

Trygve S. Aamlid Mats Larsbo Nick Jarvis

Sammendrag

Hydrofobisitet, eller vannavstøtning, er et stort problem på mange golfbaner. I forsøk på Landvik i 2006 og 2007 førte regelmessig bruk av vætemidlene Primer 604 og Revolution til jamnere vanninnhold i vekstmassen og bedre greenkvalitet, særlig på greener uten organisk materiale i vekstmediet. Som et resultat av dette ble også utlekkinga av soppmidler og nitrat fra greenene redusert med mellom 60 og 90%. Vinteren 2006-07 førte Primer 604 til større soppangrep på greenene, sannsynligvis på grunn av større vanninnhold i filtlaget. Samme negative effekt ble ikke observert for Revolution i 2007-08.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Våren 2007 var det store problemer med rotutviklinga på nyetablerte Sør Arena.  Denne artikklen gir resultater fra et forsøk der ulike biostimulaner ble gitt til blader og/eller jord for for å få gressrøttene til å gå dypere.  Produktene førte til en midlertidig bedring av grønnfargen, men hadde ingen virkning på rotdanninga i løpet av den 4 uker lange forsøksperioden.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Denne artikkerlen gir først en oversikt over hvordan ulike grader av tørke virker inn på grasplantenes fotosyntese, skudd og rotvekst.  Deretter diskuteres vannlagringseven i greener med ulik sammensetning av vekstmediet, og de tre vanningsstategiene "Tørkebasert vanning", "Metningsvatning" og "Underskuddsvanning" defineres. Til skutt gis konkrete råd for vanning på greener.

Forfattere

Trond Hofsvang

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Trond Hofsvang

Sammendrag

Introduksjon: VIPS er et web-basert rådgivningssystem laget for å hjelpe norske bønder i bekjempelsen av skadedyr, sjukdommer og ugras i korn, grønnsaker og frukt. VIPS ble etablert i 2001 som et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning finansiert av Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for å redusere riskoen ved bruk  av plantevernmidler. Formålet med VIPS er å gi informasjon til rådgivere og bønder for en riktigere bruk  av plantevernmidler. Metoder: Værdata fra 80 værstasjoner i Bioforsks landbruksmeteorologiske tjeneste (LMT) som er utplassert i viktige jordbruksområder, danner grunnlaget for varslingsmodellene sammen med værmelding fra Det norske meteorologiske institutt og biologiske feltobeservasjoner innsamlet av Norsk Landbruksrådgivning. Resultater: I 2008 er fem skadeinsekter med i VIPS: to av disse, eplevikler (Cydia pomonella) og rognebærmøll (Argyresthia conjugella), er viktige skadegjørere i eple i norske frukthager. For begge artene brukes klimadata og biologiske observasjoner i varslingsmodellene. For eplevikler inkluderes døgngrader (temperatur ved solnedgang), fangst i feromonfeller og kronbladfall i modellen. Døgngrader (tidpunkt for optimal sprøyting), mengde rognebær, prosent rognebær med larver, prosent parasitterte larver og blomstring inngår som parametre i modellen for varsling av angrep av rognebærmøll. Konklusjon: Bruken av VIPS er gratis og tilgjengelig for alle på www.vips-landbruk.no og er et viktig verktøy for å fremme bruken av integrert bekjempelse av planteskadegjørere i Norge.